Joffe sluttet seg til det russiske sosialdemokratiske partiet (RSDRP) i 1903, hvor han tilhørte mensjevik-fløyen. Han deltok aktivt under revolusjonen i 1905, men dro året etter til Berlin og senere Wien, der han ble en nær medarbeider av Lev Trotskij. Under et besøk i Russland i 1912 ble han arrestert og sendt i eksil i Sibir.
Under revolusjonen i 1917 fulgte han Trotskij inn i bolsjevikpartiet. Joffe ledet den sovjetiske delegasjonen under forhandlingene om våpentillstand med Tyskland senhøsten 1917. Han deltok også under fredsforhandlingene i Brest-Litovsk, men var motstander av den avtalen som ble inngått.
Joffe undertegnet fredsavtaler mellom Sovjet-Russland og de baltiske land i 1920, og han deltok også ved fredsslutningen med Polen i Riga i 1921, etter den polsk-russiske krigen. Joffe hadde senere diplomatiske oppdrag på vegne av Sovjetunionen i Kina, Storbritannia og Østerrike.
Under maktkampen i det sovjetiske kommunistpartiet etter Lenins død i 1924 støttet Joffe Trotskij. I partiet tilhørte han «venstreopposisjonen».
I 1927 ble Joffe alvorlig syk. Etter å ha blitt nektet utenlandsopphold for legebehandling og etter at Trotskij i november samme år ble ekskludert fra kommunistpartiet, tok han sitt eget liv.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.