Arkitekten bak den nye museumsbygningen, Klaus Schuwerk, uttalte i sitt vinnerutkast i arkitektkonkurransen at han ser på museumsbygget som et slags tempel. Han ønsket å tegne sitt Parthenon, hvor basen, som tempelet står på, skulle utgjøres av steinfasaden (i Oppdals-skifer). Inni skulle det være et klassisk museum, med visningsrom på rekke og rad, en enfilade, med tilhørende mindre rom eller kabinetter. En slik modell gir en hovedretning for de besøkende gjennom hver etasje, med avstikkere til de mindre rommene langs aksen. Mønsteret er velkjent fra 1800-tallets museumsbygninger.
Nasjonalmuseet har blitt et landemerke i bylandskapet, der det også har gått i dialog med andre bygninger fra ulike historiske perioder. Lyshallen i øverste etasje ligger som et langstrakt horisontalt element og står i kontrast til Rådhusets vertikalitet.
Bak de lave, fredede Vestbanebygningene kan museet i tråd med tempelmetaforen (Akropolishøyden over Athen) ses som en helligdom hvilende over basen. Den blokkaktige formen og blindvinduene mot Aker brygge understreker referansen til den klassiske arkitekturen. Fra Lyshallen og terrassen kan publikum skue ut over byen og fjorden.
Proposjoner og materialer, som valg av skifer, eik og bronse, har vært tillagt stor vekt for å gi solide og varige kvaliteter ved bygningen. Begrepsmessig knyttes et museum opp mot ideen om et museion, en skole for kunst og lærdom og et sted for dyrking av klassisk kunnskap og musisk dannelse.
Med bakgrunn i museenes demokratiseringsønske fra 1970-årene om å fornye og tilgjengeliggjøre kunsten for et bredere publikum, har Schuwerk ønsket å omforme de historiske forbildene til et moderne og levende kulturhus, for vår tid. Museene er i stor grad i dag også blitt en opplevelsesdestinasjon, en sosial møteplass for restaurantbesøk, konserter og performance, hvor aktiviteter og debatter skal speile samfunnet det er en del av. Museumsarkitekturen har derfor måttet endre seg, i takt med museenes rolle.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.