Bretton-Woods-systemets brøt sammen i 1971, da USA fikk problemer med å holde verdien av dollar fast. Etter det fulgte en periode med økende inflasjon, mens kronen var knyttet til ulike fastkurssystemer. Sentralbankens selvstendighet forble begrenset, og renten skulle først og fremst brukes for å støtte opp under investeringer og sysselsetting. Et utvalg satt ned av Norges Bank anbefalte mot slutten av 1970-tallet lavere renter. Dette ble ikke tatt til følge.
På tross av relativt lite selvstendighet spilte Norges Bank en viktig rolle i utformingen av pengepolitikken, som rådgiver og tilrettelegger for myndighetene og som kontaktpunkt mot det internasjonale finansmiljøet. I 1985, samme år som Hermod Skånland ble sentralbanksjef, ble det vedtatt en lov som gav Norges Bank mer selvstendighet. Etter den nye loven skulle Norges Bank være utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt-, og valutapolitikken. Mer av det løpende ansvaret for gjennomføringen av pengepolitikken ble overlatt til banken. Sentralbanken var heller ikke lenger et aksjeselskap, men et eget rettssubjekt eid av staten. Hovedstyret, som erstattet direksjonen i loven av 1892, ble heretter oppnevnt av Kongen.
I 1986 flyttet banken inn i nye lokaler, tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto. Nybygget tok opp i seg en del av de gamle bygningene i kvartalet og har et samlet gulvareal på omtrent 60 000 kvadratmeter. Byggesaken ble svært omstridt på grunn av store kostnadsoverskridelser. Til sammen kostet bygget 2,8 milliarder kroner, inkludert prosjekteringskostnader.
Etterkrigstiden var en relativt sett stabil periode i verdensøkonomien, og mens det var hyppige finansielle kriser i Norge i århundret frem mot 1920-tallet, var det ingen i tiårene etter andre verdenskrig. De omfattende reguleringene gjaldt også i banknæringen, men de ble gradvis opphevet på 1980-tallet, og låneveksten tiltok kraftig. Jappetiden og den påfølgende børskrisen og boligkrisen fra midten av 1980-tallet ble opptakten til den alvorligste bank- og finanskrisen i Norge på 60 år.
Mot slutten av året 1990 og begynnelsen av 1991 ble det klart at landets største banker ikke klarte seg uten støtte fra de to sikringsfondene, Sparebankenes sikringsfond og Forretningsbankenes sikringsfond. Etter hvert som pågangen ble for stor, gikk sikringsfondene tomme, og staten måtte trå til. I januar 1991 ble Statens banksikringsfond etablert i første omgang med en kapital på fem milliarder kroner, bevilget av Stortinget. Sekretariatet ble lagt til Norges Bank. Banken spilte også en sentral rolle i kriseløsningen som långiver i siste instans, som banken første gang gjorde under Kristiania-krisen.
Kommentarer (3)
skrev Lars Roede
Mynten som er fjerde illustrasjon i artikkelen må få ny billedtekst. Nå står det at dette er en spesidaler fra 1816. Årstallet er riktig, men mynten er ikke en sølv speciedaler, bare en stakkars kobberskilling.
svarte Eivind Thomassen
Takk for påpekning. Dette er nå rettet.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.