Finansdepartementet

Finansdepartementet består av ni avdelinger: avdeling for formuesforvaltning, finansavdelingen, finansmarkedsavdelingen, skattelovavdelingen, skatteøkonomisk avdeling, etatstyringsenheten, kommunikasjonsenheten, økonomiavdelingen, administrasjonsavdelingen.

Under Finansdepartementet hører blant annet Direktoratet for økonomistyring, Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå (SSB), Tolletaten, Finanstilsynet og Folketrygdfondet.

Finansdepartementet er også ansvarlig for regelverket for Statens pensjonsfond utland, som forvaltes av Norges Bank.

Øverste embetsmann i Finansdepartementet har tittelen finansråd. Regjeringen har utnevnt Lars-Henrik Myrmel-Johansen til ny finansråd fra 1. august 2023, da Hans Henrik Scheel går av etter åtte år i stillingen.

• Oversikt over statsråder i Finansdepartementet, se statsråder i Norge.

Et sentralt tema i Finansdepartementets historie har vært dets store innflytelse over hele statsadministrasjonen og de andre departementene. Dette har vært en makt hovedsakelig basert på departementets sentrale posisjon i utarbeidelsen av statsbudsjettene, sammen med et svært kompetent embetsverk, og de viktige institusjonene som er tilknyttet departementet.

Departementets størrelse og innflytelse sto sentralt allerede da departementet ble opprettet i 1814 og Herman Wedel Jarlsbergs inntok posten som finansminister. Det var allerede da det tyngste departementet, større enn hele resten av statsadministrasjonen til sammen. I realiteten var det både et Nærings- og finansdepartement.

Allerede året etter dannelsen iverksatte Jarlsberg former som etablerte spesidaleren som den norske myntenheten, og en sølvskatt som skulle finansiere Norges Bank. Bankens opprettelse i 1816 var et ledd i en prosess med utskillelse av sentrale oppgaver som Finansdepartementet opprinnelig hadde. I 1845 ble det opprettet et eget indredepartement, som ble en kraft for modernisering i hele regjeringen og forvaltningen.

I mellomkrigstiden økte spesialiseringen av forvaltningen, med etableringen av flere departementer og spesialetater. Det var en periode da Finansdepartementets størrelse og innflytelse avtok, mens andre departementer vokste. Men Finansdepartementet beholdt den kontrollerende funksjonen. «Finansdepartementet ble styrket for nettopp mer effektivt å kunne stanse initiativer og slanke de andre departementene», skrev historikeren Francis Sejersted i et bidrag til departementets offisielle historie.

Finansdepartementet har underliggende og sidestilte etater utgjør deler av det som av og til blir kalt for «jerntriangelet» i norsk politikk. Dette triangelet består, i tillegg til departementet, av Statistisk sentralbyrå og økonom-miljøet på Universitet i Oslo som er helt uavhengig av departementet, men som har utdannet mange medarbeidere.

Spørsmålet om den eventuelle uavhengigheten til departementets underliggende etater, er sentralt i spørsmålet om hvor mektig denne formasjonen av statsinstitusjoner er. Norges Bank er en «tilknyttet virksomhet», som er delvis uavhengig av Finansdepartementet, men ledes av sentralbanksjefen og hovedstyret i banken. Begge blir oppnevnt av regjeringen. Sentralbankens uavhengighet er en viktig del av det politiske systemet i alle demokratiske land, men denne uavhengigheten er til dels omdiskutert og uklar.

En ny sentralbanklov ble vedtatt i 2019, som i stor grad videreførte Norges Banks struktur og uavhengighet, og understreket at departementets direkte styringsrett bare skulle brukes i ekstraordinære situasjoner.

Embetsverket i Finansdepartementet er beundret og beryktet. Flere statsråder har levende beskrevet hvordan embetsverkets store kompetanse er blitt brukt til både å bekjempe politiske forslag, men også til å forbedre dem til å bli mer gjennomførbar politikk.

Opprinnelsen til Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) og den like viktige handlingsregelen er ofte blitt diskutert. Hvem tok initiativet og hvem var motstander? Disse to store suksessene i norsk historie hører til i Finansdepartementet, selv om Oljefondet forvaltes av Norges Bank.

Embetsverket i Finansdepartementet spilte ved etableringen av både Oljefondet og handlingsregelen en betydelig rolle, men på litt forskjellig måte. Før opprettelsen av oljefondet var det ifølge historieprofessor Einar Lie skepsis i embetsverket, da finansministeren fra Høyre Arne Skauge foreslo dette. Men Oljefondet ble likevel etablert i 1990, og Finansdepartementet bestemmer retningslinjene for fondets investeringsstrategi og etiske vurderinger.

Handlingsregelen åpner for at regjeringen kan hente ut en viss del av oljefondet (3 prosent årlig) og bruke i statsbudsjettet. Dette svært viktige redskapet i den økonomiske politikken, ble presentert av statsminister Stoltenberg i mars 2001. Handlingsregelen vi har i dag var det embetsverket som utviklet, ifølge daværende finansråd Tore Eriksen, som fikk politisk klarering fra finansminister Karl Erik Schjøtt-Pedersen til å sette i gang arbeidet med å utforme regelen.

I 2019 kunne statsbudsjettet fylles med 232 milliarder kroner fra oljefondet.

Statistisk sentralbyrå er underlagt Finansdepartementet, som styrer byrået i tråd med prinsippene for mål- og resultatstyring som gjelder hele statsadministrasjonen. Det betyr at departementet fastsetter målsettinger og tildeler midler, men ikke legger seg opp det faglige arbeidet og i forskningen til SSB.

Nettopp denne forskningen og grensene for uavhengigheten var sentralt da daværende direktør Christine Meyer måtte gå av fra sin stilling i 2017, etter en dramatisk strid med departementet og finansministeren. Striden endte med at finansminister Siv Jensen uttalte at hun ikke hadde tillit til direktøren.

I en ny statistikklov vedtatt i 2019 ble SSBs uavhengige stilling videreført, og forsterket ved at den faglige uavhengigheten blir beskrevet mer detaljert i forarbeidene til loven. Begrensninger i departementets instruksjonsrett blir her nærmere definert og begrenset, i tråd med EUs lov om statistikk.

• regjeringen
• departement
• Statistisk sentralbyrå (SSB)
• Norges Bank

• Finansdepartementet

• NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå
• NOU 2017:13 Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland
• Einar Lie: «Bukken og pengesekken: Om folketrygdfondet og oljefondets tilblivelse.» Nytt norsk tidsskrift 4/2013
• Fredrik Sejersted: Fra Wedel til Brofoss, i Den gamle regjeringsbygningen 100 år- et byggverk og et embetsverk. Finansdepartementet 2006
• Einar Lie: Mellom fortid og fremtid, i Den gamle regjeringsbygningen 100 år- et byggverk og et embetsverk. Finansdepartementet 2006
• Thorbjørn Gjølstad: «Hvordan skaffe inntekter?» I Finansdepartementet 200 år, Finansdepartementet 2014
• Astri Tverstøl: «Økonomiforvaltning i staten: Fra pengekonvolutter til målstyring.» I Finansdepartementet 200 år.
• Tore Grønli: Sentraladministrasjonens historie etter 1945, Fagbokforlaget 2009
• Toralf Sandø: «Historien om handlingsregelen», Aftenposten 8. nov. 2013