Departement er betegnelsen på de organisatoriske hovedenhetene i statens sentrale administrasjon eller embetsverk, og er en grunnleggende del av statsforvaltningen i Norge. I andre land kalles dette ofte ministerier. Hvert departement dekker ett eller flere fagområder.
Faktaboks
- Uttale
- departem'ang
- Etymologi
-
fra fransk département, grunnbetydning 'inndeling, oppdeling, avdeling', avledet av départir, 'dele, dele opp, fordele'
Departementene fungerer som sekretariater for de enkelte statsråder. Statsråden er departementets øverste politiske leder, og har knyttet til seg én eller flere statssekretærer og politiske rådgivere. Som deler av det sentrale embetsverk er departementene ledet av departementsråder, som er profesjonelle embetsmenn/-kvinner. Departementsråden er departementets øverste administrative leder og er ikke politisk valgt. Under seg har departementsråden blant annet ekspedisjonssjefer, avdelingsdirektører og underdirektører.
Departementene har to hovedoppgaver. De skal gi råd om utforming av politikk og har blant annet ansvar for saksforberedelse av statsbudsjett, nasjonalbudsjett og lovforslag. Departementene har også ansvar for å iverksette vedtatt politikk, herunder Stortingets budsjett- og lovvedtak. I tillegg har departementene klage- og kontrollfunksjoner. Departementene har dessuten selvstendig avgjørelsesmyndighet på en del områder.
I Norge finnes en rekke ulike direktorater og andre underliggende virksomheter som er underordnet et departement.
I blant annet Danmark og Storbritannia er departement navn på underavdeling av et ministerium; en dansk departementssjef svarer derfor omtrent til ekspedisjonssjef i Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.