Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Departement er betegnelsen på de organisatoriske hovedenhetene i statens sentrale administrasjon eller embetsverk, og er en grunnleggende del av statsforvaltningen i Norge. I andre land kalles dette ofte ministerier. Hvert departement dekker ett eller flere fagområder.

Faktaboks

Uttale
departem'ang
Etymologi

fra fransk département, grunnbetydning 'inndeling, oppdeling, avdeling', avledet av départir, 'dele, dele opp, fordele'

Departementene fungerer som sekretariater for de enkelte statsråder. Statsråden er departementets øverste politiske leder, og har knyttet til seg én eller flere statssekretærer og politiske rådgivere. Som deler av det sentrale embetsverk er departementene ledet av departementsråder, som er profesjonelle embetsmenn/-kvinner. Departementsråden er departementets øverste administrative leder og er ikke politisk valgt. Under seg har departementsråden blant annet ekspedisjonssjefer, avdelingsdirektører og underdirektører.

Departementene har to hovedoppgaver. De skal gi råd om utforming av politikk og har blant annet ansvar for saksforberedelse av statsbudsjett, nasjonalbudsjett og lovforslag. Departementene har også ansvar for å iverksette vedtatt politikk, herunder Stortingets budsjett- og lovvedtak. I tillegg har departementene klage- og kontrollfunksjoner. Departementene har dessuten selvstendig avgjørelsesmyndighet på en del områder.

I Norge finnes en rekke ulike direktorater og andre underliggende virksomheter som er underordnet et departement.

I blant annet Danmark og Storbritannia er departement navn på underavdeling av et ministerium; en dansk departementssjef svarer derfor omtrent til ekspedisjonssjef i Norge.

Inndeling

Norges sentraladministrasjon er inndelt i omkring 15 departementer – i tillegg til Statsministerens kontor (SMK). I 1814 var det seks, i 1884 sju og i 1947 tolv departementer.

Departementsinndelingen fastsettes av Kongen, men i praksis av den til enhver tid sittende statsminister. Antallet er avhengig av hvilke politiske prioriteringer som vektlegges av den sittende regjering.

Under de ulike departementene er det organisert faglige mer spesialiserte direktorater som ivaretar sentrale oppgaver med iverksettingen av de beslutninger som fattes av Storting og regjering. I 2023 var det 72 direktorater.

  • For oversikt over norske departementer og statsråder gjennom tidene, se Statsråder i Norge.

Arbeidsoppgaver

Departementene står for utforming og gjennomføring av regjeringens politikk og er, etter Kongen i statsråd, den øverste myndighet i forvaltningen. Departementene har to sentrale roller.

For det første skal de gi råd gjennom faglige innspill til hvordan regjeringens politikk best kan utformes og iverksettes. De er faglige sekretariater for politisk ledelse, og utarbeider regjeringens forslag til Stortinget.

Det forberedende lovarbeidet foregår i departementene. Det departementet som har fagansvar for loven, plikter å utrede saken grundig før den legges frem for Stortinget. Under utredningen sendes saken ut på høring, for å få innspill fra berørte parter og aktuelle faginstanser. Dersom det gjelder en omfattende lov, nedsettes gjerne et utvalg bestående av fagfolk med spesialkompetanse på lovområdet. Utvalget får i oppgave å komme med en anbefaling til departementet. Anbefalingen publiseres ofte i serien Norges offentlige utredninger (NOU). I slike tilfeller er det NOU-rapporten som sendes på høring.

For det andre skal departementene sørge for at regjeringens og Stortingets vedtatte politikk blir iverksatt. Det innebærer gjennomføring av sektorpolitikk overfor blant annet kommuner og fylkeskommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggere. Departementene utøver myndighet gjennom enkeltvedtak eller forskrifter. Iverksettingen av offentlig politikk skjer i stor grad gjennom underliggende etater som direktoratene, helseforetakene eller Forsvaret. Departementene har ansvar for så vel styring som oppfølging av underliggende virksomheter.

Oppbygning

Som sekretariater for den til enhver tid sittende regjering, ledes departementene av politisk oppnevnte statsråder, der det i tillegg til statsråden også blir oppnevnt statssekretærer og politiske rådgivere. Enkelte av departementene ledes gjerne av to statsråder. I 2023 var 4 av 15 departement ledet av 2 statsråder, noe som innebar at regjeringens medlemstall var på 19 statsråder, med tillegg av statsministeren.

Ut over den politiske ledelse er departementene i hovedsak hierarkisk bygd opp, med en departementsråd (utenriksråd, finansråd) som øverste leder. Så følger trinnvis nedover ekspedisjonssjef (avdelingsnivå), avdelingsdirektør (avdelings- eller seksjonsnivå), underdirektør (seksjonsnivå), spesialrådgivere, rådgivere og førstekonsulenter/konsulenter (saksbehandlernivå). I tillegg til saksbehandlere består personellet i departementene av kontorpersonell på sekretær- og fullmektignivå.

Tidligere var betegnelsen byråsjef (kontornivå) vanlig, men den er nå gått ut av bruk i tråd med omorganiseringen i enheter og seksjoner. Det er også opprettet enkelte stabspregede stillinger med spesialoppgaver for departementets politiske og administrative ledelse, særlig som (spesial)rådgivere (som lønnsmessig kan være høyt plassert) og prosjektledere.

Ansatte

Utenriksdepartementet har lokaler i Vika i Oslo.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I 2021 var det 4443 ansatte i departementene. Det var klart flest ansatte i Utenriksdepartementet. På samme tidspunkt var det 165 940 ansatte som arbeidet i underliggende virksomheter, som blant annet inkluderer direktoratene, tilsyn og statsforvalterne. Kunnskap, justis og forsvar var de departementsområdene med flest ansatte i underliggende virksomheter, logisk nok fordi henholdsvis universitets- og høgskolesektoren, politi- og lensmannsetaten og Forsvaret befinner seg under disse områdene.

Slik har utviklingen i antall ansatte i departementene vært over tid:

År Antall ansatte
1814 60
1884 370
1947 cirka 2000
1990 cirka 3500
2006 cirka 5000
2021 4443

Historisk har departementene vært dominert av jurister og har fungert juridisk. På 1800-tallet var praktisk talt alle saksbehandlere og ledere jurister, og helt til 1960-årene var om lag halvparten av de nyansatte jurister. Etter hvert gjorde imidlertid økonomene seg gjeldende, mens andre samfunnsvitergrupper, herunder ansatte fra fag som statsvitenskap og offentlig administrasjon, er vel så viktige i dag.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg