forvitring – Store norske leksikon

Forvitring er nedbrytning av bergarter, mineraler, jordsmonn og andre materialer ved direkte kontakt med luft, vann (is), temperatursvingninger og biologiske organismer.

Faktaboks

Uttale: forvˈitring
Etymologi: av tysk Wetter, ‘vær’

Forvitring former landskapet sammen med erosjon. Hovedforskjellen mellom forvitring og erosjon er hvor prosessen finner sted. Mens forvitringen smuldrer opp bergartene på stedet, in situ, med lite eller ingen bevegelse av det løse materialet, fjerner de eroderende kreftene det løse materialet.

Forvitring og erosjon kan forsterke hverandre. For eksempel kan vind transportere sandkorn som sliper eller abraderer bergartsflater og lager ventifakter. Når sandkornene kolliderer med bergartsflaten vil små biter av bergarten slås av, og dette er mekanisk forvitring. I neste øyeblikk kan de nye bitene tas av vinden, og transporteres bort, og dette er erosjon.

Viktige faktorer som påvirker forvitringsintensitet er type bergart, klima og tektonisk setting.

Hovedtyper

Det er vanlig å skille mellom mekanisk og kjemisk forvitring, men begge kan ha en biologisk komponent, og biologisk forvitring kan derfor regnes som en tredje hovedtype. Mekanisk og kjemisk forvitring kan foregå samtidig og dermed forsterke hverandre. I mer ekstreme miljøer, som kaldt og tørt eller varmt og fuktig, vil gjerne den ene hovedtypen dominere.

Mekanisk forvitring

Mekanisk forvitring er en ren oppsmuldring av bergartene uten kjemiske forandringer. Endringer i temperatur og trykk kan føre til oppsprekking, og over tid oppsmuldring av landoverflaten. Mekanisk forvitring fører til reduksjon i klast- eller partikkelstørrelsen, og dominerer gjerne i kalde og tørre miljøer.

Et eksempel er frostsprengning, som er en type frostforvitring. Et annet eksempel er avskalling og oppsprekking i områder der det er store temperaturforskjeller mellom dag og natt. Overflaten av bergarten blir sterkere opphetet enn det indre, og det oppstår spenninger som fører til oppsprekking.

Kjemisk forvitring

Kjemisk forvitring er særlig knyttet til den oppløsende virkningen av vann (regnvann og grunnvann), der surt vann vil være mest effektivt. Kjemisk forvitring fører til at en bergarts sammensetning endres nær overflaten. Enkelte stoffer i bergartene løses lett, for eksempel natriumforbindelsene, mens andre forblir uendret. Som alle kjemiske prosesser går kjemisk forvitring raskere ved høyere enn ved lavere temperatur, og er derfor mer utpreget i tropene, hvor det er varmt og fuktig. Plantedekket spiller også stor rolle fordi det bidrar med organiske syrer.

Et eksempel på kjemisk forvitring er rustdannelse. Jernholdige forbindelser i bergarter kan reagere med vann og luft, og det dannes jernoksid med rødbrun farge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Geomorfologi

Torgeir Opeland Røthe

Førsteamanuensis i kvartærgeologi, Høgskulen på Vestlandet