FN har mange roller å fylle i verdenssamfunnet, og FN arbeider med svært ulike temaer. For å forstå hva FN er, kan det hjelpe å se verdensorganisasjonen på disse tre forskjellige måtene:
1) FN er møteplass for medlemslandene
FN har i dag 193 medlemsland. Lederne for disse landene møtes hvert år i FN-bygningen i New York. FN er da et sted der land møtes for å diskutere, kritisere hverandre, eller forsøke å bli enige om hvilke regler som skal gjelde i internasjonal politikk. FN er da en møteplass for medlemslandene og en viktig arena for internasjonalt samarbeid. Slik er ikke FN noe mer enn hva medlemslandene får til sammen.
FN som møteplass har endret seg over tid. Da FN ble til i 1945 var det kun 51 medlemsland. I tiårene etter andre verdenskrig fikk FN mange nye medlemsland som følge av at mange tidligere kolonistater ble selvstendige. Disse snakket om nye saker i FNs generalforsamling, slik som kolonialisme, ulikhet og rettferdig handel.
FNs generalforsamling – der alle medlemslandene er representert med én stemme hver – er det tydeligste eksempelet på hvordan FN fungerer som en møteplass i internasjonal politikk. Et annet eksempel er FNs sikkerhetsråd, som også møtes i FN-bygningen i New York.
Et tredje eksempel på FN som møteplass er FNs menneskerettighetsråd. Det ble opprettet i 2006, og møtes i Genève i Sveits. Menneskerettighetsrådet er FNs øverste organ i menneskerettighetsspørsmål.
2) FN er én og flere organisasjoner
I tillegg til å være en møteplass er FN en organisasjon med egne ansatte og egne ledere. Toppsjefen i FN bærer tittelen FNs generalsekretær og blir valgt av FNs generalforsamling for fem år om gangen. Generalsekretæren leder blant annet FNs sekretariat. Sekretariatet administrerer alle de sentrale FN-organene, som for eksempel FNs generalforsamling.
Det er til sammen over 40 000 ansatte i FN-sekretariatet. Generalsekretæren og sekretariatet representerer FN som én organisasjon. Samtidig har FN mange underorganisasjoner, fond og programmer med egne ansatte, egne ledere og egne arbeidsområder. Disse kalles ofte FN-systemet eller FN-familien.
Blant de eldste underorganisasjonene i FN er FNs barnefond (UNICEF) og FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO).
3) FN er dommer og skaper av internasjonale lover og regler
24. oktober 1945 regnes som FNs fødselsdag. Dette var dagen da FNs grunnlov – FN-pakten – offisielt trådte i kraft. FN-pakten la grunnlaget for nye kjøreregler i internasjonal politikk i kjølvannet av andre verdenskrig, og er det viktigste dokumentet i folkeretten.
Etter at FN ble til i 1945 har verdensorganisasjonen opprettet en rekke konvensjoner og andre internasjonale avtaler. Prinsippet om menneskerettigheter ble nevnt i FN-pakten, og i 1948 ble disse konkretisert i FN gjennom Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Denne erklæringen var en milepæl i menneskerettighetenes historie, og fikk stor betydning for folkeretten og FNs arbeid i årene som kom.
Alle FNs vedtak (resolusjoner) og avtaler er med å forme folkeretten, som sier hva som medlemslandene kan og ikke kan gjøre. FN og folkeretten har sånn sett rollen som en moralsk dommer i internasjonal politikk – noen som påpeker hva som er rett og galt. Hvis et land mistenkes for å bryte folkeretten kan saken bli meldt inn til Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), der dommere vurderer om folkeretten ble brutt eller ikke. Men domstolen kan ikke straffe land med makt eller sette noen i fengsel.
Det er kun FNs sikkerhetsråd som kan vedta maktbruk mot andre land, og det er først og fremst for å sikre internasjonal fred og sikkerhet. FN som folkerett og moralsk dommer handler derfor mer om å tydeliggjøre hva som er rett og galt i internasjonal politikk, fremfor å straffe landene som bryter reglene.
FNs arbeidsoppgaver:
Når vi snakker om hva FN jobber med, kan vi dele arbeidet inn i tre kjerneområder: 1) fred og sikkerhet, 2) bærekraftig utvikling, og 3) menneskerettigheter.
FN, fred og sikkerhet
FNs sikkerhetsråd har hovedansvar for FNs arbeid med å bevare internasjonal fred og sikkerhet. Det kan godkjenne bruk av militærmakt for å beskytte fred og sikkerhet i verden som siste utvei. Sikkerhetsrådet kan også kalle inn partene i en konflikt til forhandlinger, eller utnevne spesialutsendinger for å mekle. Sikkerhetsrådet kan også bestemme at det skal settes inn FNs fredsbevarende styrke i et konfliktområde.
FNs fredsarbeid handler også om nedrustning og kontroll av bestemte våpentyper, slik som atomvåpen. I tillegg jobber FN med å bekjempe voldelig ekstremisme og internasjonal terrorisme.
- Les mer om FN, fred og sikkerhet
- Les mer om atomvåpen og nedrustning
- Les mer om ekstremisme og terrorisme
- Les mer om FNs sikkerhetsråd
FN og bærekraftig utvikling
FN har helt siden 1945 vært opptatt av utviklingsarbeid. Mange av FNs organisasjoner, fond og programmer jobber med utviklingsrelaterte temaer. Disse rapporterer til Det økonomiske og sosiale rådet (ECOSOC), som er ett av FNs hovedorganer. ECOSOC har ansvaret for koordineringen i FNs arbeid med økonomiske og sosiale spørsmål.
Siden 1970-tallet har klima, miljø og naturvern blitt en større del av FNs arbeid. Utvikling har i økende grad blitt forstått som bærekraftig utvikling, som handler både om økonomi, sosiale forhold og klima og miljø. FN har flere organisasjoner og programmer som arbeider med klima- og miljøspørsmål.
Det økende fokuset på bærekraftig utvikling bidro til at FNs medlemsland vedtok FNs bærekraftsmål i 2015. Det er 17 mål som fungerer som verdens felles arbeidsplan for blant annet å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, stoppe klimaendringene og tapet av biologisk mangfold innen 2030.
FN er også opptatt av å støtte demokratiske prosesser, og ser på demokrati som en grunnleggende byggestein for både fred, bærekraftig utvikling og menneskerettigheter.
Demokrati er en grunnleggende byggestein for fred, bærekraftig utvikling og menneskerettigheter.
Antonio Guterres, FNs generalsekretær, fra en uttalelse på den internasjonale dagen for demokrati, 15. september 2019.
FN og menneskerettigheter
Menneskerettigheter var nevnt allerede i FN-pakten fra 1945, og Verdenserklæringen for menneskerettigheter ble vedtatt i 1948. På 1970-tallet fikk menneskerettighetene økt praktisk betydning internasjonalt og har blitt en viktig del av folkeretten og FNs arbeid. Alle de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene er forhandlet frem av FN.
FN opprettet FNs menneskerettighetsråd i 2006. Verdensorganisasjonen har også en person og en organisasjon som kalles FNs høykommissær for menneskerettigheter, som leder FNs menneskerettighetsarbeid. De aller fleste av FNs mange organisasjoner jobber også delvis eller indirekte med menneskerettigheter.
I dag arbeider FN med menneskerettigheter på følgende måter: 1) Lager regler og passer på at de holdes, 2) Sørger for at alle land møtes for å bevare og styrke menneskerettighetene, 3) Overvåker menneskerettighetssituasjonen i verden, 4) Vurderer om FN skal gripe inn militært for å beskytte menneskerettighetene i konflikter.