Holmenkollen hotell fra 1894 er et eksempel på dragestil. Hotellet er tegnet av arkitekten Holm Hansen Munthe. Takene har spisse tårn og buede ender som ser ut som dragehoder. Vinduer og verandaer har mange små utskjæringer.
Dragestil er en stil innenfor norsk kunst og arkitektur som ble utviklet fra 1850-tallet. Stilen er basert på nordiske tradisjoner og henger sammen med nasjonalromantikken. Dragestilen kom til uttrykk blant annet i hus, møbler, smykker og sølvtøy.
Etter hvert gled den norske dragestilen sammen med en internasjonal stil kalt art nouveau eller jugend, som den het i Norge.
Midt på 1800-tallet ble mange opptatt av Norges fortid. Dette skjedde like etter at Norge fikk egen grunnlov i 1814. Mange var opptatt av å bygge en egen, norsk identitet, og at Norge skulle bli et eget land. I alle deler av kulturen utviklet det seg et romantisk syn på det norske. Dragestilen var en del av dette.
Dragestilen bygde på to typer tradisjoner fra fortiden:
Dragestilen var tydelig i smykkekunsten rundt 1890-årene. Mange sølvsmeder arbeidet i denne stilen. Tre av dem er David Andersen, Jacob Tostrup Prytz og Torolf Prytz.
Husene i dragestil var bygget i tre, ofte i laftet tømmer. Husene ble pyntet med ornamenter som var skåret ut i tre. Ofte var det drager og andre fantasifulle dyr. De kunne også ha pynt på toppen av taket, kalt mønekam. Den samme typen pynt ble brukt i tremøbler på innsiden av huset, i interiøret.
Rundt 1840 dukket dragestilen opp. Et eksempel er Fugleværelset på Slottet, hvor Johannes Flintoe dekorerte rommet med de typiske slyngene. Først rundt 1880 ble dragestilen ordentlig populær. Da kom bygg som Holmenkollen hotell og Frognerseteren, som begge er tegnet av arkitekten Holm Hansen Munthe.
Rundt 1900 var dragestilen utviklet til å ligne art nouveau. Et eksempel er Historisk museum i Oslo, tegnet av Henrik Bull. Det siste viktige bygget i denne stilen er Kongsseteren (tidligere kallt Kongevillaen), tegnet av Kristian Biong mellom 1907 og 1910.
