Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
En oversvømmet basketbane med mennesker i bakgrunnen som står på gresset og ser på oversvømmelsen.
Vårflom er når is og snø smelter og blir til mye vann. Bildet viser vårflom i Glomma i Østfold.
Foto av vårflom.
Av /NTB.

Flom er når det blir så mye vann i innsjøer eller elver at det kommer vann steder det vanligvis er tørt. Man sier at elvene og innsjøene går over breddene sine.

Flom kan føre til store skader, men kan også være nyttig. I Nildalen i Egypt gjør for eksempel vannet fra flommene jorden lettere å dyrke fordi den ikke tørker ut og vannet gir jorda næring.

Det finnes flere typer flom, blant annet vårflom og regnflom.

Vårflom

I Norge og andre land der det er mye snø om vinteren, er det vanlig med vårflom. Vårflommer kommer av at snøen smelter og blir til store mengder vann. Hvis det regner samtidig, kan flommen bli enda større. Vårflom kan føre til skader på veier, broer, jernbaner og hus.

Flomvann kan også være nyttig, for eksempel ved at magasinene til vannkraftverkene blir fylt opp.

Regnflom

Bilde fra en mørk kveld. I forgrunnen er det store vannmasser og i bakgrunnen står det en drosje og en buss på en vei også dekket av vann. Noen gatelys lyser opp området.
I byene kan flom føre til at veier raser ut. Bildet er fra Hauketo i Oslo etter styrtregn i august.
Foto av flom, 2023
Av /NTB.

Mange store flommer er regnflommer. De kommer når det har regnet mye på veldig kort tid. Plutselig og kraftig regn kalles styrtregn. I Norge kommer styrtregn mest om sommeren.

Regnflom varer ofte kortere enn vårflommene. Men selv om de ikke varer så lenge kan de bli veldig kraftige og føre til store ødeleggelser.

Sammenliknet med andre land, særlig land i sør, har Norge hatt få flomkatastrofer. Norge har blant annet mange innsjøer og mye skog som demper flommene.

Klimaendringer

En kum som er tett så det ligger vann oppå

I byene er avløpssystemene ofte ikke laget for å ta bort store mengder vann. Derfor kan de bli tette, og vannet oversvømmer gatene.

Foto av kum.
Av .

Klimaendringene gjør at det blir oftere flom enn tidligere, og at flommene blir større. På grunn av den globale oppvarmingen har det blitt mer ekstremvær, og ekstremværet blir mer intenst. Det betyr blant annet at styrtregnet blir enda kraftigere.

Det har også blitt mer flom fordi man har hugget ned skoger og tørrlagt myrer. I byer og på veier med asfalt og betong kan ikke vannet trekke ned i jorda, men finner andre steder å renne. Da kan gatene og veiene oversvømmes, og kjellerne bli fylt med vann.

Hindre flom

I byene kan man bygge kanaler som leder bort vannet. Noen steder lager man parker langs elvene som kan tåle oversvømmelse under flom. Man kan også bygge tak med planter som gjør at ikke all nedbøren renner ut på én gang.

Diker og demninger kan også hindre flom. Diker er bygget som en mur mellom vannet og landet rundt. Vann fra demninger kan slippes ut litt og litt hvis den fylles opp.

Våtmarker, som for eksempel myr og små vann, er en naturlig måte å hindre flom på. Mange har vært tørrlagt for å bli dyrket på, men flere blir satt tilbake slik de var før.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Jostein Mamen
Meteorologisk institutt