Fonologi er systemet og reglene for hvordan ord skal uttales i et språk. I noen språk kan det være stor forskjell på hvordan et ord skrives og hvordan det skal uttales. I andre språk kan uttale være helt lik til hvordan ordet skrives. Mennesker lærer først hvordan et språk snakkes, før de lærer å skrive det.
Fonologi er en del av grammatikken. Fonologi kalles også lydlære.
Ord som er ganske like, men har én lyd som er forskjellig, kalles for minimale par. Slike ordpar kan være nyttig å bruke når man vil øve på å høre hvordan ord kan være ulike. Eksempler på minimale par:
Trykk er hvor sterkt man uttaler en stavelse. I norsk er det trykktunge og trykklette stavelser. I ordet alfabet er al og fa trykklette stavelser, og bet er trykktung stavelse.
I en setning har noen ord sterkere trykk enn andre. Dette kalles rytmisk trykk. Trykk kan også brukes for å framheve ord. I setningen Hunden spiste opp pølsa kan man legge ekstra trykk på hunden for å si at det var hunden som spiste pølsa og ikke noen andre.
Tonelag er melodien i et ord. Tonelag kan forandre betydningen av et ord. Ordene kan skrives likt, men ha ulik melodi i uttalen. Ordet tanken kan enten bety en beholder eller noe man tenker på. Ulikt tonelag gir ulik betydning slik som i disse setningene:
Når man skal skrive hvordan ord blir uttalt, bruker man lydskrift. Det kalles også et fonetisk alfabet. Lydskriften er internasjonal slik at man kan forstå hvordan ord blir uttalt på ulike språk.
Vokaler som skrives med det samme alfabetet, kan likevel uttales på ulike måter på ulike språk. Et eksempel er bokstaven o. På norsk vil den ofte bli uttalt slik som i ordet «bok». På spansk vil den ofte høres ut som man sier «båk». Da bruker man lydskrift for å vise hvilken uttale bokstaven har på det språket.
Vokaler kan også være korte og lange, som for eksempel i ordene matt og mat. På norsk vil korte vokaler ofte stå før doble konsonanter.
Etter hvert som talespråk forandrer seg, så kan noen lyder bli likere og likere. Da kan lyder som skrives ulikt, få likere uttale. Dette har skjedd i norsk med ord som starter med for eksempel kj-, ki-, tj- og skj-
Fonologi ser også på hvordan lyder blir satt sammen på forskjellige språk. For eksempel kan ikke ord starte med kt eller rv på norsk. Men inni og på slutten av ord er det lov, som for eksempel ekte, arve, makt og slurv.
