lovbrudd

Noen lovbrudd kan føre til straff. Størrelsen på straffen henger sammen med hvor alvorlig lovbruddet er. Det står alltid i loven hva den øvre og nedre grensen for straff er. Dette kalles strafferamme.

For et mindre lovbrudd som å stjele en sjokolade i en butikk (kalt mindre tyveri), er bot strengeste straff. Grensen for hva som regnes som mindre tyveri, går ved rundt 2000-3000 kr. For et alvorlig lovbrudd som ran, er strafferammen fengsel inntil seks år.

Den eller de som har begått et lovbrudd, kan bli tiltalt og dømt for lovbruddet. Tiltale betyr en anklage om at noen har begått et straffbart lovbrudd.

Når noen er tiltalt, skal en domstol avgjøre om det stemmer at den eller de har brutt loven. Hvis domstolen mener det stemmer, er de skyldige og blir dømt. De kalles da for domfelt. Domstolen kan bare gi straff som er innenfor strafferammen for lovbruddet. Straffen for lovbrudd kan være bot, fengsel eller forvaring.

Ungdommer under 15 år kan ikke straffes hvis de begår et lovbrudd. Lovbruddet kan likevel få konsekvenser, som at barnevernet følger opp saken. Hvis ungdommen har tjent noe på lovbruddet, for eksempel fått en stjålet telefon, vil den bli tatt fra dem.

Når noen har blitt dømt til straff blir det skrevet inn i politiets strafferegister. Personer som står i dette registeret kan få problemer når hen søker på jobber eller skoler som krever at man ikke er tidligere straffet. Det er egne regler for når det som står i strafferegisteret blir slettet, hvis man var under 18 år da man ble dømt til straff.

Hva som er et lovbrudd, kan være forskjellig i ulike land og til ulike tider. I Norge var det for eksempel forbudt å være homofil fram til 1972. Etter det var det ikke lenger forbudt å leve i homofilt samliv. I noen land regnes fortsatt homofili som et straffbart lovbrudd.

• domstolene
• straff
• straffesak
• dømt