
meniskene

På denne figuren er kneet er bøyd og kneskålen er fjernet. Inni kneleddet er det to bruskskiver, kalt meniskene. De ligger mellom lårbeinet og den tykke knokkelen i leggen, tibia.
Oppbygning

Kneet er det største leddet i kroppen. Det sitter mellom lårbeinet og den tykkeste knokkelen i leggen. Denne knokkelen kalles skinnebeinet (eller tibia på latin).
Lårbeinet ender i to knoker som er avrunda og glatte. Den øverste enden av skinnebeinet er ei ganske flat skål. Det betyr at de to endene ikke passer helt sammen. Meniskene ligger som to puter på begge sider av leddet og jevner det ut.
Begge meniskene er formet som C-er. Ut mot begge kantene er meniskene cirka en halv centimeter tykke. De blir tynnere innover mot midten av leddet.
Meniskene er laget av en type brusk som tåler trykk og strekk bedre enn andre.
Funksjon
Meniskene har som oppgave å:
- fylle ut ujevnheter
- fordele trykk
- dempe støt
Alt dette bidrar til at beina er stabile og samtidig kan bevege seg. Det er ikke minst viktig for å unngå skader.
Skader i menisken

Det er ikke så uvanlig å skade meniskene. Det kan skje plutselig eller over lengre tid.
En skade på menisken kan for eksempel oppstå hvis man spiller fotball og beveger leggen brått og kraftig i forhold til låret. Det voldsomme trykket som skapes da, kan lage rifter i brusken. Små biter av brusken kan løsne. Bitene kan begynne å bevege seg inni kneet og gi en følelse av at det låser seg. I noen tilfeller er det nødvendig med operasjon.
Når man blir eldre, blir brusken i meniskene stivere og mindre bevegelig. Meniskene tåler derfor ikke like mye som før. Dette kan føre til at de slitt og skadet.
Det er mest vanlig å skade meniskene som ligger mot innsiden av beinet. Disse er mindre bevegelig enn dem som ligger mot utsiden.