reinsdyr, boazu på nordsamisk, bovtse på sørsamisk
Rein er et pattedyr med klover på føttene. I Norge finnes det flokker med villrein fra Agder til nord i Innlandet. Reindrift er å holde tamrein.
På Svalbard finnes en egen art som heter svalbardrein. Rein finnes nord i Europa, Asia og Nord-Amerika. Hannene kalles bukk og hunnene kalles simle. Ungene heter kalver.
Reinen tåler kulde godt. Den har tjukk pels med hule hår. Inni hårene er det luft, som isolerer godt mot kulde. På føttene har reinen klover som er store og brede. Dermed faller ikke reinen så lett gjennom snøen om vinteren.
I nesen har reinen spesielle organer som henter ut varmen i lufta den puster ut. Organet varmer så opp lufta den puster inn. Da bruker reinen mindre energi på å varme opp lufta inne i kroppen.
Rein er det eneste hjortedyret der både hannene og hunnene har gevir. Geviret vokser ut om våren og bukkene mister geviret i desember–januar. Simlene mister geviret rett etter de har født kalver.
Reinen blir 80–120 centimeter høy. Hannene er kraftigere enn hunnene og veier 120–250 kilo. Hunnene veier 70–120 kilo.
Føttene til rein heter klover. Sporene til reinen viser to lange tær og to veldig korte tær. Mellomrommet mellom tærene er større enn hos for eksempel elg og hjort. De brede klovene gjør det lettere å gå på snø. Klovene til reinen er ca 8 cm.
Reinen lever både i skog og høyt oppe i fjellene. Den tykke pelsen, de brede klovene og andre tilpasninger gjør at reinen kan leve i kaldere klima enn de andre hjortedyrene. Den tåler temperaturer ned mot –40 grader.
Rein lever i flokker, og det kan være flere hundre dyr i én flokk. Å leve i flokk gjør det lettere å forsvare seg mot rovdyr. Hannene lever i egne flokker, utenom når de skal pare seg med hunnene om høsten. Flokkene vandrer langt mellom områdene de er i om sommeren og vinteren.
Om sommeren spiser reinen for det meste gress, lyng, vier og sopp. Om vinteren må den grave seg gjennom snøen for å komme ned til lav og lyng. Lav har mye energi. Det kan være lettere å finne om vinteren fordi den vokser på steder der snøen ikke legger seg.
Reinen kan bli opptil 20 år gammel.
Reinen finnes i land lengst nord på Jorda. Områdene er merket rødt på kartet.
Reinen parer seg om høsten. Bukkene slåss om å få pare seg med simlene. Kalvene fødes om våren. Når en simle skal føde, går hun unna flokken. Et par dager etter fødselen tar hun kalven med tilbake til flokken. Da har de lært å kjenne hverandre igjen på lyd og lukt, og blir ikke så lett borte fra hverandre. Kalven går med moren sin i ett år. Den får bare melk fra moren sin den første måneden, før den etterhvert spiser mer og mer gress.
Norge har et spesielt ansvar for å verne villreinen, siden arten i Norge ikke finnes i andre land. Siden reinen lett blir skremt av mennesker, er det strenge regler for hvor nærme man kan gå. Dette gjelder særlig når simlene skal føde.
Det er lov å jakte på villrein fra 20. august til 31. september. For å kunne jakte må man ha gått på kurs og bestått jegerprøven.
