I renessansen skilte man ikke mellom oppdiktet litteratur og sakprosa. Det viktigste var at folk skulle lære noe av litteraturen.
Lyrikk, eller dikt, er en viktig sjanger i denne perioden. Forfattere blander også gjerne lyrikk og prosa.
Noen av de viktigste forfatterne i renessansen var italienske. For eksempel Dante Alighieri, Giovanni Boccaccio og Francesco Petrarca. De skrev på italiensk i stedet for på latin, som det hadde vært vanlig å skrive på. Det å skrive på sitt eget språk ble populært, og spredte seg til flere andre land.
Erasmus fra Rotterdam skrev lærebøker og kritiserte kirken. Han inspirerte den franske forfatteren Michel de Montaigne, som fant opp sjangeren essay. Hans mest kjente verk er Essays (1580).
Det ble også skrevet hyrderomaner. En hyrde er en gjeter, og personene i fortellingene er gjetere. Natur og kjærlighet var viktige tema i disse romanene.
Et annet viktig verk er Fyrsten (1513) av italieneren Niccolò Machiavelli. Han skrev om hvordan man kan bygge opp en stat.
Den mest kjente forfatteren fra renessansen er engelske William Shakespeare. Han er mest kjent for skuespillene sine, og skrev både tragedier og komedier. Eksempler er Romeo og Julie (1597) og Hamlet (1603). Han skrev også sonetter og andre dikt.
I Norden fikk ikke renessansen like stor betydning som andre steder i Europa.