En republikk er en stat som ikke har konge eller dronning som statsoverhode. Republikker har som oftest en president som statsoverhode.
Et land kan være enten republikk eller monarki. Et monarki er et land der en konge eller dronning er statsoverhode.
Det er omtrent 150 republikker og 45 monarkier i verden. De fleste land er altså republikker.
Norge er ikke en republikk, men et monarki med kong Harald 5. som statsoverhode.
Selv om de fleste land er republikker, er det stor forskjell på hvordan en republikk blir styrt. En republikk kan være et demokrati, diktatur eller en blanding av begge. I et demokrati velger de som bor der hvem som skal styre landet. I et diktatur styres landet av én person eller en liten gruppe personer uten at folket får være med å bestemme.
Kina og Iran er eksempler på republikker som ikke er demokratier. I Kina er det bare mulig å stemme på ett politisk parti. Da kan ikke folk velge hvem som skal bli president i landet. I Iran har man presidentvalg, men landet styres egentlig av religiøse ledere som ikke er valgt av folket.
I dag er de fleste land i verden republikker. Slik var det ikke før. Da var de fleste land monarkier som ble styrt av monarker. De siste 200 årene har det blitt flere og flere republikker i verden.
Et land kan bli republikk hvis de som bor der ikke lenger vil ha en konge, dronning eller keiser som statsoverhode. Land som Frankrike, Portugal og Kina ble republikker på den måten.
Et land kan også bli republikk hvis landet blir selvstendig fra et annet land, og folket velger at det nye landet skal være en republikk. Dette skjedde for eksempel da India ble uavhengig fra Storbritannia.
.jpg){kind=link}