Akerselva
Akerselva er ei 9,8 kilometer lang elv i Oslo som renner fra Maridalsvannet til Bjørvika. Elva har en stor del av Nordmarka som nedbørfelt. Akerselva har i tidligere perioder båret navnene Frysja og O. Øverst oppe der elva renner ut av sin kilde, Oslos drikkevann, kalles Oset. Deretter følger noen små fosser og Brekkedammen. Nedenfor dette renner elva forholdsvis rolig mellom trærne en stund og tilbyr mange fine badeplasser i området kjent som Stilla før man kommer ned til Nydalen. Elva renner deretter forbi Sagene, Grünerløkka og over Kuba før den passerer Vaterland og Grønland, og renner ut i Bjørvika - det siste stykket i rør.
Utnyttelse
Vannkraften i Akerselva har vært utnyttet i lange tider. Den første kornmøllen man kjenner til lå på Sandaker, seinere kom det flere til, og etter hvert også tømmersager - noe for eksempel navnet Sagene vitner om. Elva var en forutsetning for industrialiseringa i Oslo på 1800-tallet. Blant bedriftene kan nevnes Akers mekaniske verksted som ble etablert i 1842, Vøien bomuldspinderier kom i 1845 og Foss bryggeri i 1891.
Akerselva er ingen stor elv, og kan ha temmelig ustabil vannføring. I tørkeperioder gikk hjulene i stå, slik det for eksempel skildres i Vilhelm Dybwads sang «Akerselva». Tømmerfløting kan også være en problematisk affære når elva er grunn og har lite vann. Kommunen startet i 1853 bygging av damanlegg for å ha mer kontroll på vannføringen. Det var viktig for å forhindre blant annet flomskader for industrien.
I 1863 ble det bygget en innsnevring av utløpet, kalt avviserverket. Hensikten var å gjøre elven smalere slik at vannet fikk dermed større fart og kraft og elvemunningen ble ikke så lett oppmudret og grunn av særlig sagflisen fra bordtomtene som da ble ført lenger ut i havnebassenget.
Fram til 1860-åra var Akerselva ei god lakseelv, men fabrikkenes stadige utslipp gjorde slutt på det. Helt fram til 1990-tallet tok utslipp med jevne mellomrom liv av alt levende i elva. Det er nå over, noe som gir stadig bedre bade- og fiskemuligheter. I 2010 finnes lite igjen av industribedrifter langs elva, selv om Bjølsen Valsemølle og Lilleborg fabrikker holdt stand lenge. Industribyggene har blitt boliger, kontorer og restauranter.
Det går i 2011 turvei blant parkanlegg nesten hele veien fra Oslo havn i krysset Bispegata - Nylandsgata og til Oset. Den er oppretta som en del av Akerselva miljøpark, et sammenhengende parkområde fra Maridalsvannet til Nybrua. Miljøparken består av flere mindre parkanlegg som er forbundet med turveier.
Næringsvirksomhet
Kildene nevner kverner ved Sandaker i 1341, ved Vøyen i 1363 og Nedre Foss mølle i 1396. Dette er de første kornmøllene vi kjenner, men det er ingen grunn til å tro at ikke vannkrafta i Akerselva ble utnytta også tidligere enn dette. Kornmøllene kan kanskje sies å ha vært det mest konstante, for mens alle andre bransjer har lagt ned langs elva, drives fortsatt Bjølsen Valsemølle.
Sager hadde man også langs elva i middelalderen. På 1600-tallet ble drifta av disse kommersialisert, da tømmereksport og spekulasjoner i salg av krongods ga muligheter til å bli rik. Man begynte også å foreldre treet på andre måter. I 1696 kom Norges første papirfabrikk, Bentse Brug. I løpet av 1700-tallet kom det til flere, en ved Beierbrua og en ved Jerusalem. Bentse Brug ble både den første og den siste papirmølla ved Akerselva; de andre la ned i løpet av 1800-tallet og Bentse Brug ble nedlagt omkring 1900.
Fra 1840-åra begynte det å komme ny industri langs elva. Det hadde hittil være industri knytta til primærnæringene, men med den industrielle revolusjon kom det nye kraftkrevende bransjer. Akers mek. Verksted ble grunnlagt i 1842. Den opprinnelige verkstedsbygningen står fortsatt mellom bygningene til Christiania Seildugsfabrik. Andre bedrifter fulgte. Brødrene Jensens mek. Verksted ble grunnlagt ved Øvre Foss i 1848. Denne bedriften flytta etter hvert oppover langs elva og ble til Myrens Verksted. Christiania Spigerverk ble grunnlagt i Nydalen i 1853. Mekaniske verksteder og metallindustrien var ikke alene om å hente kraft fra fossene. I 1845 kom Vøiens Bomuldsspinderie, også kjent som Graahs spinneri etter grunnleggeren Knud Graah. Hjula Væveri ble grunnlagt rett ved Graahs fabrikk i 1855. Hjulas grunnlegger Halvor Schou hadde tidligere drevet et mindre veveri i Brenneribakken. Grunnleggelsen av nye bedrifter fortsatte gjennom 1800-tallet, med blant annet Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted fra 1873, Akerselvens mek. Verksted fra 1891 og Foss Bryggeri fra 1897/1898.
Den nye tid
En konsekvens av industrialiseringa var at sagene fra 1850-åra ble revet, den ene etter den andre. Det var 24 sager ved Akerselva i 1820-åra, og etter andre verdenskrig var bare Brekke Bruk helt øverst ved Maridalsvannet igjen. Den ble nedlagt først i 1965. Men industrien møtte også nye tider. Transport av energi over større avstander ble etter hvert muliggjort, og bedriftene trengte ikke lenger ligge rett ved elva, de trengte bare nett fra et kraftverk. I 2010-åra hadde dermed nesten all den gamle industrivirksomheten langs Akerselva forsvunnet. Bare Bjølsen Valsemølle var i full drift, men også denne bedriften hadde lagt om mye. På Spigerverket er det også småindustri i noen av bygningene. Man kan også finne mindre bedrifter andre steder, men det er bare Spigerverket og Valsemølla som kan vise til kontinuitet. De fleste bygningene har fått andre bruksområder, som spisesteder, gallerier, atelierer, forretninger og kontorer. Rundt Spigerverkets anlegg i Nydalen har det vokst fram en ny bydel, med boligkomplekser, forretninger og kontorbygninger. Vulkan har blitt til et flerbruksområde, og på Graahs spinneri er det kabaretscene, serveringssted og kontorer for flere firmaer.
Til tross for nedleggelsene har mange av bygningene fått stå. Området langs Akerselva, hvor man har oppretta Akerselva miljøpark som består av flere mindre parker forbundet med en turvei som går helt fra Nybrua til Maridalsvannet, er derfor svært rikt på industrielle kulturminner.
Galleri
Bagaas Brug med Bagaas Badehus. På den høyre bredden ligger Nedre Foss mølle. Her sett fra Grünerbrua.Foto: Norsk Teknisk Museum (ant. 1866).
Flom i elva 15. november 1877 som satte Tobiassens teglverk under vann
"Akerselven", malt av Thomas Fearnley i 1839. Fra boka "Akers historie" av Edvard Bull, utgitt 1918.
«Akerselven»Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket (1925–1930).
Nederste del av elva i 1934. Hentet fra Fürst: Det nye Oslo.
Ved Brekkedammen ved Akerselvas begynnelse.
Akerselva ved Lilleborg.
Bentse Brug ved Akerselva.
Industrilokaler nedenfor Bentsebrua. Til høyre (vestsiden) ligger Myraløkka og bebyggelsen i Arendalsgata.Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1908).
Akerselva under Bentsebrua.
Nedenfor Bentsebrua.
Fabrikklokaler etter Myrens verksted.
Fabrikklokaler etter Myrens verksted.
Nedre Papirmølle/Glads Mølle ved Akerselva. Fredet bygning.
Nedre Vøyenfallene ved Beierbrua og Hønse-Lovisas hus.
Nedre Vøyenfallene nedenfor Beierbrua og Hønse-Lovisas hus.
Nedre Vøyenfallene nedenfor Beierbrua og Hønse-Lovisas hus.
Aamodt bro over Akerselva.
Aamodt bro ved Øvre Foss/Seilduksdammen.
Øvre Foss ved Seilduksdammen.
Fossen ved Seilduksdammen (Øvre Foss) og Christiania Seildugsfabrik.
Akers mekaniske verksted ble startet i denne bygningen ved Akerselva på Grünerløkka av Peter Severin Steenstrup i 1842. Bygningen ligger nede ved elva på Christiania Seildugsfabriks område.
Nedre foss.
Nedre Foss. Her hadde det vært mølle uavbrutt i 900 år da driften opphørte i 1985. Hovedbygningen er bevart, mens mølla er revet.
«Akerselven midterste del ved Grünerbroen».
Fra Maridalsveien i 1910-åra. Bildet er hentet fra Sagene menighets arkiv.
Utløpet av Akerselva i Bjørvika, med Barcode i bakgrunnen (2012)
Utløpet nederst i bildet, boligområdet Munch brygge (t.v.) og det nye Munchmuseet i midten. Bebyggelsen på Sørengautstikkeren i bakgrunnen. (2019)
Hengelåser som symbol på kjærlighet er en utenlandsk tradisjon som også har fått feste i Norge. Her fra ei bru over Akerselva (2014)
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
Ekstern ressurs
Koordinater: 59.969269° N 10.78795° Ø