Sandvika
- «Sandvika» har flere betydninger.
Sandvika er en by og administrasjonssenteret i Bærum kommune i Akershus. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved Sandvikselvas munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).
Sandvika er et regionalsenter for handel, og i 2003 vedtok kommunestyret i Bærum at Sandvika har bystatus. Det er også industri og tjenesteytende næringer i og rundt sentrum, selv om mye av industrien har forsvunnet. Det bor omkring 5000 mennesker i Sandvika (2012). Stedet er nå en del av den sammenhengende bebyggelsen vestover fra Oslo, og regnes dermed som en del av Oslo tettsted.
Asker og Bærum politikammer og Asker og Bærum tingrett ligger i Sandvika.
Historie
Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i Bærum i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i Viken og Akershus på 1100-tallet. Malm fra Kragerø ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor Malmskrivergården fra omkring 1640. Ydre Slæbevei var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.
Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i Christiania. Det gikk fra midten av 1800-tallet to dampskip daglig ut hit, og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården Kjørbo med gamle adelsrettigheter
Etter at jernbanen og Sandvika stasjon kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. Sandviken kalkfabrik og teglverk kom i 1871, Sandvikens Blikvarefabrik i 1888 og Victoria Linoleumsfabrikk i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot Oslo og Drammen og intercitytog mot Oslo, Kongsberg og Vestfoldbyene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom E18 og E16 møtes i Sandvika.
Utdypende artikkel: Industrialiseringen av Sandvika
Bebyggelse
Bærum rådhus i Sandvika er en av arkitekten Magnus Poulssons mest kjente bygninger. Poulsson introduserte i 1919 begrepet «Sandvika - den hvite by». Rådhuset var lenge det helt dominerende bygget i Sandvika, og det er fortsatt godt synlig fra E18, men effekten er svært annerledes ettersom sentrum har blitt sterkt fortetta. Sandvika storsenter, som pr. 2019 var landets største kjøpesenter målt i omsetning, dominerer nå store deler av sentrum. Nord i tettstedet finner man en del eldre bebyggelse, blant annet Malmskrivergården.
Mye av sentrum av Sandvika ble endret da den store Helgerudgården fra 1973 og noen andre omkringliggende bygninger ble revet i 2022 for å gi plass til en ny og fortettet sentrumsbebyggelse.
Galleri
- Sandvika bro fra 1965 tar Drammensveien (E18) over Sandvikselva rett nedenfor Sandvika sentrum.Foto: Pål Giørtz (2023).
- Birkheim landhandel i Sandvika.Foto: Ukjent / Riksantikvaren
- Walles Hotel sett fra hagen, daværende Drammensveien (nå Sandviksveien) går bak bygningen. Bygningen brant i 1919 og ble deretter Rådhusparken som er ved siden av rådhuset.Foto: Bærum bibliotek (1900).
- Rådhusparken med rådhuset, sett mot sør.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket (1956).
- Rytterstatuen Frihet og liv er ett i Rådhusparken, utført i 1947 av Arnold Haukeland, avduket i 1953.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket (1956).
- Sandvika med rådhuset.Foto: Nasjonalbiblioteket (1950).
- Fra Sandvika, jernbanestasjonen fra 1919, revet i 1993 og Løkkeåsen i bakgrunnen.
- Sandvika på 1920-tallet, Bærum sykehus i åsen bak.Foto: Nasjonalbiblioteket (1920–1929).
- Løkke mens Bøndernes Hus i Bærum hadde Løkke Restaurant i bygningen.Foto: Nasjonalbiblioteket (1926–1929).
- Sandvika, med Bærum rådhus i venstre bildekant, sett fra Kadettangen.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket (1957).
- Sandvika med Kadettangen i forkant.Foto: Nasjonalbiblioteket
- Hamang-området sett fra Bjørnegård-området, med Fabriken Tomten fra 1912 til venstre for mennene i bildet, og med Hamang Papirfabrikk fra 1907 bak denne. Sandvikselva bak trærne som går gjennom bildet. Bebyggelsen på denne siden av elva ligger til veien som i 1955 fikk navnet Industriveien.Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1912–1930).
Kilder