E. var assistent hos Andreas Bjercke og Georg Eliassen 1938–39 og hos Morseth og Gedde 1939–40. Han var arkitekt i Barcelona 1940 og i Pittsburgh, Pennsylvania 1941. Arkitekt for Royal Norwegian Airforce, Canada 1941–43. Arbeidet for gjenreisningsdepartementet, New York 1943–45. Ansatt i SAS, Stockholm 1945–46. E. har hatt egen praksis i Oslo siden 1946. I årene 1946–58 sammen med Per Qvam, fra 1970 i kompaniskap med Jon Seip. Fra 1978 ble firmanavnet Engh og Seip Arkitektkontor AS.
Foruten innflytelse fra høgskolelærerne, fra Bjercke og Eliassen og studier av Le Corbusier, viser E.s arbeider påvirkning fra samarbeidet med Eero Saarinen, som tegnet Den amerikanske ambassaden i Oslo. E. stod for gjennomføringen av prosjektet, inklusiv arbeidstegningene. Ambassadebygningens fasade var det første eksempelet i Oslo på et gjennomført arbeid med betongelementer. Ambassaden stod ferdig i 1959. Fra dette bygget går det en linje gjennom E.s senere arbeider med store betongbygg som er basert på bruk av prefabrikerte elementer. Disse har bidratt sterkt til å utvikle nivået i norsk elementbyggeri. Fra 1968 har E. arbeidet med Oslo Sentralstasjon, opprinnelig vinnerprosjekt i konkurranse 1946, sammen med Per Qvam, byggestart 1970. E. har engasjert seg i bevaringen av Østbanestasjonsbygningen.
E. har virket som gjestelærer og sensor ved Norges Tekniske Høyskole og Arkitekthøyskolen i Oslo.
