B. vokste opp under vanskelige forhold. Moren døde i 1634, og faren ble kort etter avsatt fra sitt embete. Etter farens død i 1650 ble B. og hans bror sendt til Sorö akademi. I 1656 ble B. opptatt ved universitetet i København. I 1662 ble han sogneprest på Toten, og i 1690 prost over Hadeland.
I Danmark kan B. ha fått tegneundervisning av Abraham Wuchters. Hans første kjente kunstneriske arbeid var tittelkobberet til onkelen, Niels Thomesens rebusavhandling om ekteskapet, Cestus Sapphicus, som kom ut i Christiania i 1661. De andre illustrasjonene i denne boken ble utført av B.s studiekamerat Diderik Muus. En gang i 1660- eller 70-årene tok B. til med et nokså uvanlig dekorasjonsarbeid i Hof kirke på Østre Toten, hvor han var prest. Han malte portretter av alle sine forgjengere i embetet, helt tilbake til begynnelsen av 1400-tallet, på femten av fyllingene i galleribrystningen. Et sekstende portrett, av B. selv, er sannsynligvis malt av Diderik Muus. B.s portretter som er malt direkte på trespeilet, er alle i helfigur. De har et litt naivt preg, er ikke særlig godt tegnet, men de forteller om fargeglede og god fantasi. Med utgangspunkt i disse portrettene synes epitafiet fra 1668 over Olaf Lunde i Vågå kirke også å være malt av B. Forlegget for det store korsfestelsesmaleriet er Zacharias Dolendos stikk fra serien etter nederlenderen Karel van Mander. Stikkets opplegg er fulgt i detalj.
Den gamle altertvlen fra Ås kirke på Toten fra 1876 har to bilder. Det ene fremstiller nadverden, det andre Kristi himmelfart. Bildene er malt på treplater, som presteportrettene i hovedkirken, og har i utførelsen mange trekk til felles med dem. Man har antatt at også disse var malt av B., men dette synes å være tvilsomt.
I 1679 utgav B. en salmebok, og i 1681 en katekismeforklaring, Den søde oc velsmagende catechismi brystmelck. Uddragen av de tvende Guds kierligheds bryste, det gamle oc det nye testamente. Denne boka betegner litterært noe helt nytt: tittel, dedikasjon og forord er formet i en sirlig barokk-stil, og den er ikke beregnet på lærde teologer, men på menigheten. Tittelbladet er et kobberstikk utført av forfatteren. Hovedmotivet er en billedmessig fremstilling av tittelen. Kristus er fremstilt med bryster som det strømmer melk fra; melken samles opp av engler i et kar, og rundt dette er menigheten plassert. I medaljonger rundt om illustreres enkle moralske råd.
Altertavlen i Hof kirke, som ble laget i 1664, ble kanskje staffert av B. i 1689. Bildet i storfeltet er en nadverdfremstilling, antagelig tatt fra Hans Andreas Greys' stikk til tittelbladet i Christian 4.s bibel fra 1647. Maleriet har en klarere sentralisering enn stikket. Kristus er anbrakt i midten med en nisje bak seg og en lysekrone over. Dette tjener til å fremheve ham som hovedpersonen, og kan godt ha vært en prestekunstners bidrag til ikonografien.
