Spionasje: Skilnad mellom versjonar
Inkje endringssamandrag |
Inkje endringssamandrag |
||
| (3 mellomliggjande versjonar av 2 brukarar er ikkje viste) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
'''Spionasje''' vil seie å skaffe seg hemmeleg informasjon frå konkurrentar eller fiendar utan løyve til dette. Spionasje |
'''Spionasje''' vil seie å skaffe seg hemmeleg informasjon frå konkurrentar eller fiendar utan løyve til dette. Spionasje kan vere ulovleg, og dermed ikkje det same som [[etterretning]].<ref>{{cite web|title=Espionage|url=https://www.mi5.gov.uk/espionage|publisher=[[MI5]]}}</ref> Dersom ein borgar av ein stat spionerer på sin eigen stat til fordel for ei framand makt vert dette som regel sett på som ei form for [[landssvik]]. I mange land er straffa for spionasje i krigstid anten [[dødsstraff]] eller livstid i [[fengsel]]. Spionasje vert likevel utført for å få ein [[militær]], [[politikk|politisk]] eller [[økonomi]]sk fordel. Vanlegvis er spionasje organisert av eit [[firma]] eller ein [[stat]]. Ein [[spion]] er ein person som er verksam for å få tak i slike løyndomar. Tradisjonelt har spionasje vore sett på som noko som statar driv med mot sine potensielle eller faktiske fiendar, men i dei seinare åra har spionasje mellom ulike private firma ([[industrispionasje]]), vorte meir aktuelt. Mange land spionerer regelmessig på andre land sjølv om dei som regel nektar for dette. |
||
''[[Sikkerhetsloven]]'' definerer i §3 spionasje som |
Den norske ''[[Sikkerhetsloven]]'' definerer i §3 spionasje som «innsamling av informasjon ved hjelp av fordekte midler i etterretningsmessig hensikt.» |
||
Dersom ein borgar av ein stat spionerer på sin eigen stat til fordel for ei framand makt vert dette som regel sett på som ei form for [[landssvik]]. I mange land er straffa for spionasje anten [[dødsstraff]] eller livstid i [[fengsel]]. |
|||
Under [[den kalde krigen]] var det ein intens spionasje mellom [[USA]] og deira allierte på ei side og [[Sovjetunionen]] og deira allierte på den andre. I dei siste åra har mykje statleg spionasje dreia seg om [[narkohandel]] og [[terrorisme]]. Enkelte [[etterretning]]sorganisasjonar nyttar òg spionar til å myrde eller kidnappe personar dei ser på som trugsmål mot tryggleiken til det aktuelle landet, mellom desse kan ein nemne den [[Israel|israelske]] organisasjonen [[Mossad]]. Etterretningsorganisasjonar har òg vore involverte i meir eller mindre fordekte militære og [[paramilitær]]e operasjonar som til dømes mord, kidnapping, [[sabotasje]], [[gerilja|geriljakrigføring]], konvensjonell krigføring bak fienden sine linjer og [[statskupp]]. Mange operasjonar utførte av [[CIA]] under den kalde krigen og no under «[[krigen mot terror]]» fell inn under denne siste kategorien. |
Under [[den kalde krigen]] var det ein intens spionasje mellom [[USA]] og deira allierte på ei side og [[Sovjetunionen]] og deira allierte på den andre. I dei siste åra har mykje statleg spionasje dreia seg om [[narkohandel]] og [[terrorisme]]. Enkelte [[etterretning]]sorganisasjonar nyttar òg spionar til å myrde eller kidnappe personar dei ser på som trugsmål mot tryggleiken til det aktuelle landet, mellom desse kan ein nemne den [[Israel|israelske]] organisasjonen [[Mossad]]. Etterretningsorganisasjonar har òg vore involverte i meir eller mindre fordekte militære og [[paramilitær]]e operasjonar som til dømes mord, kidnapping, [[sabotasje]], [[gerilja|geriljakrigføring]], konvensjonell krigføring bak fienden sine linjer og [[statskupp]]. Mange operasjonar utførte av [[CIA]] under den kalde krigen og no under «[[krigen mot terror]]» fell inn under denne siste kategorien. |
||
<!-- |
|||
== Nokre hendingar i spionasjen si historie == |
== Nokre hendingar i spionasjen si historie == |
||
* [[Bay of Pigs]] - CIA sitt mordforsøk på [[Fidel Castro]]. |
* [[Bay of Pigs]] - CIA sitt mordforsøk på [[Fidel Castro]]. |
||
| Line 17: | Line 16: | ||
* [[Kinesisk]] tjuveri av amerikanske [[kjernefysikk|kjernefysiske]] hemmelegheiter dei siste tiåra som vart dokumentert av [[Cox-rapporten]] |
* [[Kinesisk]] tjuveri av amerikanske [[kjernefysikk|kjernefysiske]] hemmelegheiter dei siste tiåra som vart dokumentert av [[Cox-rapporten]] |
||
* Nordmannen [[Arne Treholt]] vart dømt for spionasje til fordel for [[Sovjetunionen]] og [[Irak]] i 1985. |
* Nordmannen [[Arne Treholt]] vart dømt for spionasje til fordel for [[Sovjetunionen]] og [[Irak]] i 1985. |
||
--> |
|||
== Nokre organisasjonar for spionasje == |
== Nokre organisasjonar for spionasje == |
||
* [[Australia]]: [[Defence Signals Directorate|DSD]], [[Australian Security Intelligence Organisation|ASIO]], [[Australian Secret Intelligence Service|ASIS]], [[Office of National Assessments|ONA]], [[Defence Intelligence Organisation|DIO]] |
* [[Australia]]: [[Defence Signals Directorate|DSD]], [[Australian Security Intelligence Organisation|ASIO]], [[Australian Secret Intelligence Service|ASIS]], [[Office of National Assessments|ONA]], [[Defence Intelligence Organisation|DIO]] |
||
| Line 26: | Line 25: | ||
* [[Sør-Afrika]]: [[BOSS (South Africa)|BOSS]] (under [[apartheid]]) |
* [[Sør-Afrika]]: [[BOSS (South Africa)|BOSS]] (under [[apartheid]]) |
||
* [[Sovjetunionen]]: [[KGB]] (fleire tidlegare/seinare namn), [[GRU]] |
* [[Sovjetunionen]]: [[KGB]] (fleire tidlegare/seinare namn), [[GRU]] |
||
* [[Russland]]: [[FSB]], [[SVR]], [[CSR]] |
* [[Russland]]: [[FSB]], [[SVR]], [[CSR]] og [[GRU]] |
||
* [[Storbritannia]]: [[MI5]], [[MI6]], [[GCHQ]], [[Special Branch]] |
* [[Storbritannia]]: [[MI5]], [[MI6]], [[GCHQ]], [[Special Branch]] |
||
* [[USA]]: [[Central Intelligence Agency|CIA]], [[Defense Intelligence Agency|DIA]], [[National Security Agency|NSA]], [[National Reconnaissance Office|NRO]] |
* [[USA]]: [[Central Intelligence Agency|CIA]], [[Defense Intelligence Agency|DIA]], [[National Security Agency|NSA]], [[National Reconnaissance Office|NRO]] |
||
| Line 46: | Line 45: | ||
* [[Kompromittering]] |
* [[Kompromittering]] |
||
* [[Etterretning]] |
* [[Etterretning]] |
||
==Referansar== |
|||
<references/> |
|||
== Bakgrunnsstoff == |
== Bakgrunnsstoff == |
||
Siste versjonen frå 24. september 2018 kl. 20:08
Spionasje vil seie å skaffe seg hemmeleg informasjon frå konkurrentar eller fiendar utan løyve til dette. Spionasje kan vere ulovleg, og dermed ikkje det same som etterretning.[1] Dersom ein borgar av ein stat spionerer på sin eigen stat til fordel for ei framand makt vert dette som regel sett på som ei form for landssvik. I mange land er straffa for spionasje i krigstid anten dødsstraff eller livstid i fengsel. Spionasje vert likevel utført for å få ein militær, politisk eller økonomisk fordel. Vanlegvis er spionasje organisert av eit firma eller ein stat. Ein spion er ein person som er verksam for å få tak i slike løyndomar. Tradisjonelt har spionasje vore sett på som noko som statar driv med mot sine potensielle eller faktiske fiendar, men i dei seinare åra har spionasje mellom ulike private firma (industrispionasje), vorte meir aktuelt. Mange land spionerer regelmessig på andre land sjølv om dei som regel nektar for dette.
Den norske Sikkerhetsloven definerer i §3 spionasje som «innsamling av informasjon ved hjelp av fordekte midler i etterretningsmessig hensikt.»
Under den kalde krigen var det ein intens spionasje mellom USA og deira allierte på ei side og Sovjetunionen og deira allierte på den andre. I dei siste åra har mykje statleg spionasje dreia seg om narkohandel og terrorisme. Enkelte etterretningsorganisasjonar nyttar òg spionar til å myrde eller kidnappe personar dei ser på som trugsmål mot tryggleiken til det aktuelle landet, mellom desse kan ein nemne den israelske organisasjonen Mossad. Etterretningsorganisasjonar har òg vore involverte i meir eller mindre fordekte militære og paramilitære operasjonar som til dømes mord, kidnapping, sabotasje, geriljakrigføring, konvensjonell krigføring bak fienden sine linjer og statskupp. Mange operasjonar utførte av CIA under den kalde krigen og no under «krigen mot terror» fell inn under denne siste kategorien.
Nokre organisasjonar for spionasje
[endre | endre wikiteksten]- Australia: DSD, ASIO, ASIS, ONA, DIO
- Kanada: CSIS, CSE
- Tyskland: BND
- India: RAW, IB, JIC, DIA
- Israel: Mossad
- Sør-Afrika: BOSS (under apartheid)
- Sovjetunionen: KGB (fleire tidlegare/seinare namn), GRU
- Russland: FSB, SVR, CSR og GRU
- Storbritannia: MI5, MI6, GCHQ, Special Branch
- USA: CIA, DIA, NSA, NRO
Spionasjeteknikkar og -teknologiar
[endre | endre wikiteksten]- ECHELON
- Kryptografi
- Steganografi
- Skjulte postkasser
- Avlytting
- Overvaking
- Avhøyr
- Honningfelle
- TEMPEST — Informasjonslekkasje p.g.a elekromagnetisk stråling frå elektronisk utstyr.
Sjå òg
[endre | endre wikiteksten]Referansar
[endre | endre wikiteksten]- ↑ «Espionage». MI5.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]- Artikkel i Dagbladet om spionasje
- Spion søkes. Bill.mrk: Diskresjon og gode sosiale ferdigheter[1]