Det armenske alfabetet
Det armenske alfabetet er eit alfabet som er vorte brukt til å skriva armensk sidan 400-talet.
Inntil 1800-talet vart skriftsystemet som vert kalla gammalarmensk brukt for å skriva armensk, men seinare har det armenske alfabetet vore brukt til å skriva dei to moderne dialektane austarmensk og vestarmensk. Det armenske ordet for «alfabet» er այբուբեն aybuben (uttalt [ɑɪbubɛn]), og kjem av namnet på dei to første bokstavane i det armenske alfabetet: Ա այբ ayb og Բ բեն bein.
Alfabetet
[endre | endre wikiteksten]| Bokstav | Namn | Uttale | Translitterasjon | Talverdi | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Tradisjonelt | Reformert | Uttale | Klassisk | Austleg | Vestleg | Klassisk | ISO 9985 | ||||
| Klassisk | Austleg | Vestleg | |||||||||
| Ա ա | այբ | [aɪb] | [aɪpʰ] | [ɑ] | a | 1 | |||||
| Բ բ | բեն | [bɛn] | [pʰɛn] | [b] | [pʰ] | b | 2 | ||||
| Գ գ | գիմ | [ɡim] | [kʰim] | [ɡ] | [kʰ] | g | 3 | ||||
| Դ դ | դա | [dɑ] | [tʰɑ] | [d] | [tʰ] | d | 4 | ||||
| Ե ե | եչ | [jɛtʃʰ] | [ɛ], [jɛ] i innlyd | e | 5 | ||||||
| Զ զ | զա | [zɑ] | [z] | z | 6 | ||||||
| Է է | է | [ɛː] | [ɛ] | [ɛː] | [ɛ] | ē | ê | 7 | |||
| Ը ը | ըթ | [ətʰ] | [ə] | ə | ë | 8 | |||||
| Թ թ | թօ | թո | [tʰo] | [tʰ] | t‘ | 9 | |||||
| Ժ ժ | ժէ | ժե | [ʒɛː] | [ʒɛ] | [ʒ] | ž | 10 | ||||
| Ի ի | ինի | [ini] | [i] | i | 20 | ||||||
| Լ լ | լիւն | լյուն | [lʏn] | [l] | l | 30 | |||||
| Խ խ | խէ | խե | [χɛː] | [χɛ] | [χ] | x | 40 | ||||
| Ծ ծ | ծա | [tsɑ] | [tsʼɑ] | [dzɑ] | [ts] | [tsʼ] | [dz] | c | ç | 50 | |
| Կ կ | կեն | [kɛn] | [kʼɛn] | [gɛn] | [k] | [kʼ] | [g] | k | 60 | ||
| Հ հ | հօ | հո | [ho] | [h] | h | 70 | |||||
| Ձ ձ | ձա | [dzɑ] | [tsʰɑ] | [dz] | [tsʰ] | j | 80 | ||||
| Ղ ղ | ղատ | [ɫɑt] | [ʁɑtʼ] | [ʁɑd] | [ɫ] | [ʁ] | ł | ġ | 90 | ||
| Ճ ճ | ճէ | ճե | [tʃɛː] | [tʃʼɛ] | [ʤɛ] | [tʃ] | [tʃʼ] | [ʤ] | č | č̣ | 100 |
| Մ մ | մեն | [mɛn] | [m] | m | 200 | ||||||
| Յ յ | յի | հի | [ji] | [hi] | [j] | [h]3, [j] | y | 300 | |||
| Ն ն | նու | [nu] | [n] | n | 400 | ||||||
| Շ շ | շա | [ʃɑ] | [ʃ] | a | 500 | ||||||
| Ո ո | ո | [o] | [vo] | [o], [vo] i innlyd4 | o | 600 | |||||
| Չ չ | չա | [tʃʰɑ] | [tʃʰ] | č‘ | č | 700 | |||||
| Պ պ | պէ | պե | [pɛː] | [pʼɛ] | [bɛ] | [p] | [pʼ] | [b] | p | 800 | |
| Ջ ջ | ջէ | ջե | [ʤɛː] | [ʤɛ] | [tʃʰɛ] | [ʤ] | [tʃʰ] | ǰ | 900 | ||
| Ռ ռ | ռա | [rɑ] | [ɾɑ] | [r] | [ɾ] | r̄ | ə | 1000 | |||
| Ս ս | սէ | սե | [sɛː] | [sɛ] | [s] | s | 2000 | ||||
| Վ վ | վեւ | վեվ | [vɛv] | [v] | v | 3000 | |||||
| Տ տ | տիւն | տյուն | [tʏn] | [tʼʏn] | [dʏn] | [t] | [tʼ] | [d] | t | 4000 | |
| Ր ր | րէ | րե | [ɹɛː] | [ɹɛ] | [ɾɛ] | [ɹ]6 | [ɾ] | r | 5000 | ||
| Ց ց | ցօ | ցո | [tsʰo] | [tsʰ] | c‘ | 6000 | |||||
| Ւ ւ | հիւն | N/A7 | [hʏn] | [w] | [v]8 | w | 7000 | ||||
| Փ փ | փիւր | փյուր | [pʰʏɹ] | [pʰʏɾ] | [pʰ] | p‘ | 8000 | ||||
| Ք ք | քէ | քե | [kʰɛː] | [kʰɛ] | [kʰ] | k‘ | 9000 | ||||
| Lagt til på 1200-talet | |||||||||||
| Օ օ | օ | [o] | [o] | ô | ò | N/A | |||||
| Ֆ ֆ | ֆէ | ֆե | [fɛː] | [fɛ] | [f] | f | N/A | ||||
| Bokstav | Tradisjonell | Reformert | Klassisk | Austleg | Vestleg | Klassisk | Austleg | Vestleg | Klassisk | ISO 9985 | Talverdi |
| Uttale | |||||||||||
| Namn | Uttale | Translitterasjon | |||||||||
- I starten av ord je //jɛ//, elles e /ɛ/.
- Berre i tradisjonell ortografi i byrjinga av ord eller ordstammer.
- I starten av ord vo /vo/, elles o /o/.
- Armensk-iranere (ei undergruppe av østarmenere) uttalar denne bokstaven som [ɹ], som i klassisk armensk.
- I den reviderte ortografien har denne bokstaven vorte erstatta av digrafen <ու>, som representerer [u].
- Representerer vanlegvis/v/, med enkelte unntak.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Det armenske alfabetet» frå Wikipedia på bokmål, den 26. november 2016.