Elektronegativitet
Utsjånad
Elektronegativitet er evna eit atom har til å tiltrekka seg elektron i eit kjemisk band. Dersom to grunnstoff i ei kjemisk sambinding har nesten lik elektronegativitet vil dei danna kovalent binding eller metallbinding. Dersom forskjellen i elektronegativitet er stor vil grunnstoffa danna ionebinding.
Elektronegativiteten til grunnstoff vert ofte oppgitt etter paulings skala.
Variasjon i elektronegativitet
[endre | endre wikiteksten]Dei mest elektronegative grunnstoffa er plassert langt oppe og langt til høgre i periodesystemet. Det er ein tendens til at elektronegativiteten aukar om ein bevegar seg oppover i ei gruppe og mot høgre i ein periode.
Ikkje-metall er som regel meir elektronegative enn metall.
Grunnstoff som er lite elektronegative vert av og til kalla elektropositive.
→ Atomradius minkar → Ioniseringsenergi aukar → Elektronegativitet aukar → | |||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Gruppe | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | |
Periode | |||||||||||||||||||
1 | H 2,1 |
He | |||||||||||||||||
2 | Li 1,0 |
Be 1,5 |
bor|B 2,0 |
C 2,5 |
N 3,0 |
O 3,5 |
F 4,0 |
Ne | |||||||||||
3 | Na 0,9 |
Mg 1,2 |
Al 1,5 |
Si 1,8 |
P 2,1 |
S 2,5 |
Cl 3,0 |
Ar | |||||||||||
4 | K 0,8 |
Ca 1,0 |
Sc 1,3 |
Ti 1,5 |
V 1,6 |
Cr 1,6 |
Mn 1,5 |
Fe 1,8 |
Co 1,9 |
Ni 1,8 |
Cu 1,9 |
Zn 1,6 |
Ga 1,6 |
Ge 1,8 |
As 2,0 |
Se 2,4 |
Br 2,8 |
Kr | |
5 | Rb 0,8 |
Sr 1,0 |
Y 1,2 |
Zr 1,4 |
Nb 1,6 |
Mo 1,8 |
Tc 1,9 |
Ru 2,2 |
Rh 2,2 |
Pd 2,2 |
Ag 1,9 |
Cd 1,7 |
In 1,7 |
Sn 1,8 |
Sb 1,9 |
Te 2,1 |
I 2,5 |
Xe | |
6 | Cs 0,7 |
Ba 0,9 |
4f |
Hf 1,3 |
Ta 1,5 |
W 1,7 |
Re 1,9 |
Os 2,2 |
Ir 2,2 |
Pt 2,2 |
Au 2,4 |
Hg 1,9 |
Tl 1,8 |
Pb 1,9 |
Bi 1,9 |
Po 2,0 |
At 2,2 |
Rn | |
7 | Fr 0,7 |
Ra 0,9 |
5f |
Rf |
Db |
Sg |
Bh |
Hs |
Mt |
Ds |
Rg |
Uub |
Uut |
Uuq |
Uup |
Uuh |
Uus |
Uuo | |