Herbert Spencer
| Herbert Spencer | |||
 | |||
| Fødd | 27. april 1820 Derby i Derbyshire | ||
|---|---|---|---|
| Død | 8. desember 1903 Brighton | ||
| Nasjonalitet | Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland | ||
| Område | botanikk | ||
| Yrke | filosof, samfunnsøkonom, antropolog, psykolog, journalist, sosiolog, skribent, botanikar, biolog | ||
| Institusjonar | The Economist | ||
| Medlem | Accademia delle Scienze di Torino Athenaeum Club X Club | ||
Herbert Spencer (Utt: spˈensə) (27. april 1820–8. desember 1903) var ein britisk filosof. Samstundes med Charles Darwin, Ernst Haeckel og Thomas Huxley medverka han til å utarbeide evolusjonsteorien til eit omfattande filosofisk system.
Filosofi
[endre | endre wikiteksten]Spencer meinte at samfunnsliv, kunst og vitskap er styrt av dei same lovene som gjeld for biologiske artars opphav og utvikling. Spencers syn var påverka av politisk økonomisk teori og nytta Darwins teori om naturleg seleksjon i eit samfunnsøkonomisk perspektiv. Spencer meinte samstundes at samfunnet går i retning av å bli stadig meir avansert og innfløkt, men at einskildindividet i løpet av denne prosessen blir friare enn før, og at konkurranse mellom menneske fremjar framsteget. I Social Statistics (1851) seier han at dei fattige ikkje klarar å tilpasse seg denne utviklinga, og derfor kan etterlatast for å døy. Dette synet heng saman med Spencers moralfilosofiske utilitarisme; Han hevdar at det vil kome seinare slekter til gode dersom ein let naturen gå sin gang og fjerne dei uønskte individa. Dette, seier Spencer, er det moralsk riktige standpunktet, fordi det har heile menneskeheita si lukke i tankane. likefullt var han også ein utprega individualistisk tenkjar. Han gjer greie for moralfilosofien sin i Principles of Ethics (1878).
Tankane til Spencer fekk mykje motbør frå 1880 og framover, frå vitskapleg såvel som religiøst hald. Spencer si filosofiske verksemd femnar om den optimismen som rådde i samtida, og arbeidet hans blei viktig for fleire fagdisiplinar, særleg pedagogikk, religionshistorie, sosiologi og antropologi. Han blir òg rekna som ein viktig premissleverandør for sosialdarwinismen.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Stromberg, Roland: European Intellectual History since 1789, s. 116-118. 6th edt. Prentice Hall. ISBN 0-13-105990-4
«Herbert_Spencer» i Store norske leksikon, snl.no.
