Mary Shelley
Mary Shelley | |
Statsborgarskap | Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland, Kongeriket Storbritannia, Storbritannia |
Fødd | 30. august 1797 Somers Town |
Død |
1. februar 1851 (53 år) |
Yrke | reiseforfattar, romanforfattar, essayist, skodespelforfattar, biograf, skribent, science fiction-forfattar, lyrikar, novelleforfattar |
Språk | engelsk |
Sjanger | reiseskildring, gotisk litteratur, gotisk roman, spekulativ fiksjon |
Far | William Godwin |
Mor | Mary Wollstonecraft |
Ektefelle | Percy Bysshe Shelley |
Born | Clara Everina Shelley, William Shelley, Percy Florence Shelley, Clara Shelley |
Mary Shelley på Commons |
Mary Wollstonecraft Shelley (30. august 1797–1. februar 1851) var ein britisk forfattar som er mest kjend for boka Frankenstein.
Mary var fødd i London av Mary Wollstonecraft, som døydde då Mary var ti dagar gamal, og William Godwin. Etter at faren gifta seg på ny i 1801 levde Mary ofte hos pleieforeldra i Skottland. Allereie 10 år gamal skreiv ho si første bok.
I 1814 rømte ho heimanfrå (History of a six weeks' tour) med poeten Percy Bysshe Shelley, og i 1816 gifta dei seg etter at den første kona hans hadde teke livet sitt. Same året (året utan sommar) drog dei saman med Mary si søster Claire til Sveits for å treffe Lord Byron. I løpet av sommaren var dei ofte i lag nattetider i Byron sin Villa Diodati. I skummelt torevêr las dei grøssarar for kvarandre. Byron sin livlege, John Polidori, var òg med.
Inspirert av desse nattlege fantasiane i kombinasjon med bruk av opiat, oppstod tanken om at dei sjølve kunne skrive liknande forteljingar. Berre Mary Shelley og John Polidori kom lenger enn til utkast. I 1818, ho var då 19 år gamal, gav ho ut Frankenstein, rekna for å vere den første science fiction-romanen. Året etter, i 1819 gav John Polidori ut romanen The Vampyre som seinare skulle inspirere Bram Stoker til romanen Dracula som var gjeven ut i 1897.
Frankenstein vart populær, Mary Shelley byrja difor å skrive fleire bøker. Av dei meir sentrale er The Last Man som handlar om menneska sin undergang i det 21. hundreåret.
Bibliografi
[endre | endre wikiteksten]- History of a Six Weeks' Tour (1817)
- Frankenstein or The Modern Prometheus (1818)
- Valperga or The Life and Adventures of Castrussio, Price of Lucca (1823)
- The Last Man (1826)
- The Fortunes of Perkin Warbeck (1830)
- Rambles in Germany and Italy in 1840, 1842 and 1843 (1844)
Filmar inspirert av Mary Shelley
[endre | endre wikiteksten]- James Whale: Frankenstein (1931).
- Ken Russell: Gothic (1987). Filmen skildrar ei natt i Villa Diodati.
- Kenneth Branagh: Frankenstein (1994).