Sørsamisk morfologi
Sørsamisk morfologi, eller bøyingsverket i sørsamisk er ein typisk representant for bøyingsverket i uralske språk. Språket har mange grammatiske kategoriar som blir uttrykt morfologisk, og bøyingsverket er agglutinerande.
Substantiv
[endre | endre wikiteksten]Sørsamisk har 8 kasus, 3 grammatiske, 3 lokale og 2 andre adverbiale. Substantivmorfologien er relativt konservativ, t.d. skil sørsamisk mellom akkusativ -m og genitiv -n, denne skilnaden er forsvunne både i nordsamisk (der begge desse kasusa manglar ending) og i finsk, der suffiksa for akkusativ og genitiv har falle saman til -n. Derimot finn vi dei same suffiksa i den andre enden av den uralske språkfamilien akkusativ -m og genitiv -n i mari, og akkusativ -m og genitiv -ʔ i nenetsisk.
Sørsamiske substantiv kan delast inn i klasser etter kva form stammen har, såkalla stammeklassar. Det grunnleggjande skiljet går mellom likestava og ulikestava substantiv.
Likestava substantiv
[endre | endre wikiteksten]Likestava substantiv kan ende på -ie ( guelie «fisk»), på -a (maana «barn»), på -oe (aaltoe «simle») eller på -e (niejte «jente»). Denne vokalen kallast stammevokalen. Stammevokalen gjennomgår ulike endringar for dei ulike kasusendingane.
Stammevokalen er uforandra i nominativ eintal, akkusativ eintal og genitiv eintal. For alle andre enn -e er han også uforandra for nominativ, komitativ og genitiv fleirtal, i desse kasusa fell -e bort. For alle andre kasus i fleirtal, for essiv, og for komitativ eintal, fell alle stammevokalane bort, bortsett frå -oe, som blir redusert til -0. Den siste gruppa av kasus er lokalkasusa illativ, inessiv og elativ eintal, der -oe blir forkorta til -o og dei andre blir forkorta til -e. Unntaket er illativ eintal for -ie-substantiv. Som einaste stammeklasse har -ie-substantiva eit eige kasussuffiks, -an (med omlyd) i illativ eintal, og framfor dette suffikset fell stammevokalen -ie bort. Dette er vist i tabellen under, der = tyder «stammevokalen er uforandra», 0 tyder «stammevokalen er fjerna» og >e, >o tyder «stammevokalen er endra til e, o».
Stammevokal: | -ie | -a | -oe | -e |
---|---|---|---|---|
nom sg -0: | = | = | = | = |
akk sg -m: | = | = | = | = |
gen sg -n: | = | = | = | = |
nom pl -h: | = | = | = | 0 |
kom pl -jgujmie | = | = | = | 0 |
gen pl -j: | = | = | = | 0 |
ill sg -an/-se | 0 | >e | >o | >e |
ine sg -sne | >e | >e | >o | >e |
ela sg -ste | >e | >e | >o | >e |
kom sg -ine/jne | 0 | 0 | >o | 0 |
ess -ine/jne | 0 | 0 | >o | 0 |
akk pl -ide: | 0 | 0 | >o | 0 |
ill pl -idee | 0 | 0 | >o | 0 |
ine pl -ine | 0 | 0 | >o | 0 |
ela pl -ijste | 0 | 0 | >o | 0 |
Kasusparadigmet ser dermed slik ut, for dei fire ulike likestava stammeklassetypane (essiv har, som i alle dei samiske språka, ingen eigne fleirtalsformer):
Kasus | -ie (sg) | -a (sg) | -oe (sg) | -e (sg) | -ie (pl) | -a (pl) | -oe (pl) | -e (pl) |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Nom | guelie | maana | aaltoe | nïejte | guelieh | maanah | aaltoeh | nïejth |
Akk | gueliem | maanam | aaltoem | nïejtem | guelide | maanide | aaltojde | nïejth |
Gen | guelien | maanan | aaltoen | nïejten | gueliej | maanaj | aaltoej | nïejti |
Ill | gualan | maanese | aaltose | nïejtese | guelide | maanide | aaltojde | nïejtide |
Ine | guelesne | maanesne | aaltosne | nïejtesne | gueline | maanine | aaltojne | nïejtine |
Ela | gueleste | maaneste | aaltoste | nïejteste | guelijste | maanijste | aaltojste | nïejtijste |
Kom | gueline | maanine | aaltojne | nïejtine | gueliejgujmie | maanajgujmie | aaltoejgujmie | nïejtigujmie |
Ess | gueline | maanine | aaltojne | nïejtine |
Ulikestava substantiv
[endre | endre wikiteksten]Ulikestava substantiv har tre stavingar i siste takt i nominativ eintal, som t.d. almetje "menneske". Det er mogleg å setje opp fire stammetypar, alt etter korleis nest siste vokal endrar seg viss kasusendinga består av ei staving (som t.d. inessiv -isnie), og ikkje berre ein konsonant (som t.d. for akkusativ -m). Med ei tostava kasusending får ordforma over to stavingar i staden for ei (dvs. (dak-te-re) med ei takt blir til (dak.ta)(ris-nie) med to takter). Dermed blir vokalen i den andre stavinga realisert som ie, a, e eller oe, alt etter stammetype:
Kasus | e~ie (sg) | e~a (sg) | e~e (sg) | e~oe (sg) | e-ie (pl) | e~a (pl) | e~e (pl) | e~oe (pl) |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Nom | gierehtse | daktere | gaamege | gaallohke | gierehtsh | dakterh | gaamegh | gaallohkh |
Tyding | pulk | dotter | sko | skalle | - | - | - | - |
Akk | gierehtsem | dakterem | gaamegem | gaallohkem | - | - | - | - |
Gen | gierehtsen | dakteren | gaamegen | gaallohken | gierehtsi | dakteri | gaamegi | gaallohki |
Ill | gieriehtsasse | daktarasse | gaamegasse | gaalloehkasse | gieriehtsidie | daktaridie | gaamegidie | gaalloehkidie |
Ine | gieriehtsisnie | daktarisnie | gaamegisnie | gaalloehkisnie | gieriehtsinie | daktarinie | gaameginie | gaalloehkinie |
Ela | gieriehtsistie | daktaristie | gaamegistie | gaalloehkistie | gieriehtsijstie | daktarijstie | gaamegijstie | gaalloehkijstie |
Kom | gieriehtsinie | daktarinie | gaameginie | gaalloehkinie | gierehtsigujmie | dakterigujmie | gaamegigujmie | gaallohkigujmie |
Ess | gieriehtsinie | daktarinie | gaameginie | gaalloehkinie |
Adjektiv
[endre | endre wikiteksten]Sørsamiske adjektiv kan stå framfor og modifisere eit substantiv, som attributt, det kan vere predikativ, eller det kan bli brukt som substantiv. I det første tilfellet har adjektivet ei særskild attributtform. For nokre adjektiv er attributt- og predikativform identiske. I det andre tilfellet har adjektivet ei predikativform. Det er denne forma som står i ordboka, og det er den som dannar utgangspunkt for kasus-, numerus- og gradbøying. I det tredje tilfellet blir adjektivet bøygd som eit substantiv.
Adjektiv med identisk attributt- og predikativform er t.d. røøpses "raud", onne "liten", gieltegs "spanande. Adjektiv med skilde attributt- og predikativformer er t.d. galmes "kald" (attr. galme), garres "hard" (attr garre). Det er ein tendens i språket til at attributtforma tar over som predikativform.
Adjektiv i sørsamisk er relativt dårleg utforska.
Verb
[endre | endre wikiteksten]Sørsamiske verb blir bøygd i person, tempus, numerus og modus. Verba har dei same stammeklassetypane som substantiva.
Person- og tempusbøying
[endre | endre wikiteksten]Tabellane nedanfor viser verbbøying i presens av like- og ulikestava verb [1].
Likestavaverb - presens | ||||||
I | II | III | IV | V | VI | |
ie-verb | oe-verb | a-verb | e1-verb | e2-verb | e3-verb | |
båetedh | laavkodh | guarkedh | bïejedh | govledh | gihtjedh | |
(oms.) | kome | bade | forstå | setje | høyre | spørje |
Nekt.form | båetieh | laavkoeh | guarkah | bïejh | govlh | gihtjh |
Person | ||||||
manne | båatam | laavkoem | guarkam | bïejem | govlem | gihtjem |
datne | båatah | laavkoeh | guarkah | bïejh | govlh | gihtjh |
dïhte | båata | lååvke | guarkoe | beaja | govloe | gihtjie |
månnoeh | båetien | laavkoen | guarkan | biejien | govloen | gihtjien |
dåtnoeh | båeteden | laavkoden | guarkeden | bïejeden | govleden | gihtjeden |
dah guaktah | båetiejægan | laavkoejægan | guarkajægan | bïejijægan | govlijægan | gihtjijægan |
mijjieh | båetebe | laavkobe | guarkebe | bïejebe | govlebe | gihtjebe |
dijjieh | båetede | laavkode | guarkede | bïejede | govlede | gihtjede |
dah | båetieh | laavkoeh | guarkoeh | biejieh | govloeh | gihtjieh |
Dei ulikestava verba har ei enklare bøying:
Ulikestava verb - presens | ||
Person | saemiestidh | lea |
manne | saemestem | leam |
datne | saemesth | leah |
dïhte | saemeste | lea |
månnoeh | saemiestien | lean |
dåtnoeh | saemiestidien | lidien |
dah guaktah | saemiestægan | lægan |
mijjieh | saemiestibie | libie |
dijjieh | saemiestidie | lidie |
dah | saemiestieh | leah |
Infinitte former
[endre | endre wikiteksten]Infinitte verbformer er former som ikkje blir bøygd i modus, person og tal. Infinitiv er verbet si oppslagsform (det som står i ordboka): Manne sïjhtem åeredh "Eg skal sove". Perfektum partisipp blir brukt om avslutta handling: Mijjeh byöpmedamme "Vi har ete". Tilstandsforma, eller gerundium, fungerer som -ing-forma i engelsk: Manne lim åerieminie, goh tjidtjie bööti "Eg sov då mor kom". Verbgenitiv uttrykker måten noko skjer på, t.d. Aehtjie bööti vaedtsien. "Far kom gåande".
Infinitte verbformer | |||||||
Stammeklasse | I | II | III | IV | V | VI | ulikest. |
Stammetype | ie-verb | oe-verb | a-verb | e1-verb | e2-verb | e3-verb | |
Infinitiv | båetedh | laavkodh | guarkedh | bïejedh | govledh | gihtjedh | saemiestidh |
Perfektum partisipp | båateme | lååvkeme | guarkeme | bïejeme | govleme | gihtjeme | saemiestamme |
Gerundium | båetieminie | laavkoeminie | guarkaminie | bïejeminie | govleminie | gihtjeminie | saemesteminie |
Verbgenitiv | båetien | laavkoen | guarkan | bïejen | govlen | gihtjen | saemesten |
Hjelpeverbet leah
[endre | endre wikiteksten]Her er paradigmet for leah «å vere» i presens og preteritum indikativ:
Presens | Preteritum | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
sg. | du. | pl. | sg. | du. | pl. | ||
1 | leam | lean | libie | 1 | lim | limen | limh |
2 | leah | lidien | lidie | 2 | lih | liden | lidh |
3 | lea | lægan | leah | 3 | lij | ligan | lin |
Nektingsverbet
[endre | endre wikiteksten]I sørsamisk, som i dei fleste uralske språk, er nektinga eit verb. Nektingsverbet i sørsamisk blir bøygd i person og tal. På same måten som i lulesamisk, men til skilnad frå nordsamisk og finsk, blir negasjonsverbet også bøygd i tempus:
Presens | Preteritum | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
sg. | du. | pl. | sg. | du. | pl. | ||
1 | im | ean | ibie | 1 | idtjim | idtjimen | idtjimh |
2 | ih | idien | idie | 2 | idtjih | idtjiden | idtjidh |
3 | ij | eakan | eah | 3 | idtji | idtjigan | idtjin |
Postposisjonar
[endre | endre wikiteksten]I tillegg til preposisjonar har sørsamisk også postposisjonar. Postposisjonane tar komplementa sine i genitiv. Nokre av postposisjonane, dei som omhandlar retning og plassering, blir bøygde i lokalkasusa illativ, inessiv og elativ, alt ettersom dei tyder TIL, I/PÅ eller FRÅ. Jf. tabellen nedanfor, der TIL er symbolisert med ->•, I/PÅ med • og FRÅ med •->:
innside | utside | framfor | bak | mellom | attmed | i nærleiken av | ||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
->• | "ill" | sijse | gåajkoe | uvte | duakan | giske | bealese | gietskese |
• | "ine" | sisnie | luvnie | åvtesne | dueksesne | gaskesne | bealesne | gietskesne |
•-> | "ela" | sistie | luvhtie | åvteste | duekeste | gaskeste | bealeste | (-) |
Litteratur
[endre | endre wikiteksten]- Bergsland, Knut 1946: Røros-lappisk grammatikk : et forsøk på strukturell språkbeskrivelse. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Serie B. Skrifter ; 43. Oslo : Aschehoug.
- Bergsland, Knut 1982: Sydsamisk grammatikk. Tromsø: Universitetsforlaget.
- Hasselbrink, Gustav 1981: T1 - Grammatik, Wörterbuch Å - Flytt'edh.
- Lagercrantz, Eliel 1923: Sprachlehre des Südlappischen : nach der Mundart von Wefsen. Bulletin / Kristiania Etnografiske Museum ; 1
Referansar
[endre | endre wikiteksten]- ↑ Tabellane for verbbøying er henta frå http://oahpa.no/sma/gramm/verb.nob.html
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]- Oahpa — interaktivt pedagogisk program for å øve på sørsamisk morfologi
- Oahpa sørsamisk minigrammatikk
- Sørsamisk grammatikk på risten.no