Den gregorianske kalenderen
Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.[1] Den ble innført i Roma i 1582 av pave Gregor XIII (pave fra 1572 til 1585). Kalenderen er en reform av den julianske kalenderen som Julius Cæsar innførte i 46 f.Kr.
Malt av: Lavinia Fontana
(24. august 1552 – 11. august 1614).
Først i 1700 ble den gregorianske kalender-reformen innført i Norge og Danmark ved at man sløyfet de elleve datoene mellom søndag 18. februar og mandag 1. mars (1700 var skuddår i den julianske kalenderen).
Bakgrunn
rediger
Den nye kalenderen skulle korrigere for at den julianske kalenderen var 0,00 778 935 døgn (tilsvarer 11 minutter og 13 sekunder) lengre enn det tropiske året, som årstidene følger. Ett tropisk år varer 365,24 221 065 døgn (epoke J2000.0) i gjennomsnitt. Ved overgangen fra den julianske kalenderen i 1582 var det oppstått et avvik på nesten 10 døgn ((1582 − 325) × 0,00 778 935) fra året 325.[2] Man ville endre kalenderen slik at vårjevndøgn alltid faller på eller nær 21. mars slik konsilet i Nikea forutsatte i 325. Ved innføringen av den nye kalenderberegningen korrigerte man forskjellen mellom gregoriansk og juliansk kalender ved at datoen etter torsdag 4. oktober 1582 ble fredag 15. oktober 1582.[2] Den gregorianske kalenderen startet altså etter at man hadde «hoppet over» de ti datoene fra og med 5. til og med 14. oktober 1582.[2]
Ansatser og utvikling
rediger
Den katolske kirke hadde lenge vært misfornøyd med hvordan den julianske kalenderen sprikte stadig mer i forhold til det astronomiske (tropiske) året. På 1400-tallet ivret den tyske kardinalen Nikolaus av Cusa for utviklingen av et nytt system. Kardinal Marco Vigerio della Rovere fremla et konkret opplegg for kalender-reform for det femte Laterankonsil i 1512.[3] Konsilet godtok riktignok ikke hans forslag til kalender-reform, men han forsket videre på saken. Dette var lenge før Aloysius Lilius (Luigi Lilio)[4][5] tok opp de samme tankene.[6]
Pave Gregor XIIIs bulle, Inter gravissimas (datert 24. februar 1582),[7][8] om innføringen av den nye kalenderen, nevner uttrykkelig den syditalienske legen og kronologen Aloysius Lilius som opphavsmann. Hans opplegg var imidlertid blitt lett modifisert av den tyske jesuittpresten og astronomen Christophorus Clavius.[9] Han hadde nyttiggjort seg observasjoner fra Vatikanets stjerneobservatorium, Vindenes Tårn, som var blitt innrettet nettopp med tanke på revisjon av kalenderen.
En drøy måned etter at han hadde forordnet at reformen skulle innføres innen kirken og i Kirkestaten gav paven med et skriv av 3. april 1582 Antonio Lilio, bror av Luigi Lilio, eneretten til å publisere kalenderen for en periode på ti år. Lunario Novo secondo la nuova riforma trykt av Vincenzo Accolti, en av de første kalendere trykt i Roma etter reformen, anfører nederst at den var undetegnet med pavelig autorisasjon og av Lilio (Con licentia delli Superiori... et permissu Ant(onii) Lilij). Det pavelige skrivet ble tilbakekalt allerede 20. september 1582, fordi det viste seg at Antonio Lilio ikke var i stand til å imøtekomme det voldsomme behovet for kalendere.[10]
Beskrivelse
rediger
Den gregorianske kalenderen har 365 døgn i ett år, pluss skuddår hvert fjerde år, bortsett fra år som er delelige med 100 unntatt år som er delelige med 400 som likevel er skuddår. Det vil si at år 1992, 1996, 2000, 2004 og 2008 var skuddår, mens 1700 (første hundreår som ikke var skuddår), 1800 og 1900 ikke var skuddår; 2100, 2200 og 2300 blir heller ikke skuddår. Gjennomsnittlig årslengde er da
(365 + 1⁄4 − 1⁄100 + 1⁄400) døgn = (365 + 1⁄4 − 3⁄400) døgn = 36597⁄400 døgn = 365,2425 døgn = 52,1775 uker = 52 uker 1,2425 døgn.
Så det gregorianske året er 25 sekunder lengre enn det tropiske; i løpet av 3456 år blir dette til ett døgn (men i løpet av den tiden er det tropiske året blitt rundt 18,3 sekunder kortere).[trenger referanse]
Den gregorianske kalenderen gjentar seg etter nøyaktig 400 år (dvs. 4 800 måneder, 20 871 uker = 146 097 døgn). Dermed kommer skuddagene på samme måte og samme dato får samme ukedag etter et likt mønster med 400 års mellomrom. I løpet av en slik 400 års periode er det 97 skuddår og 303 normalår. Påsken i den gregorianske kalenderen gjentar seg derimot med 5 700 000 års mellomrom (eksakt):
((4 × 25 × 100 × 30 × 19) år (solsyklus × månesyklus × ett århundre × antall epakter × Metons syklus) (dvs. 68 400 000 måneder, 297 411 750 uker = 2 081 882 250 døgn)).[trenger referanse]
Hvor mange døgn en gregoriansk dato ligger «foran» den tilsvarende julianske datoen kan beregnes ved:
((år div 100) − (år div 400) − 2) døgn hvor år er et årstall, og div betyr heltallsdivisjon (dvs. at resten etter en divisjon tas ikke med).
Et negativt resultat betyr at en juliansk dato lå «foran» den tilsvarende gregorianske (det vil si før 1. mars år 200 (gregoriansk); så dette har aldri hendt i virkeligheten). I den gregorianske kalenderen vil forskjellen i antall døgn endres ved midnatt mellom 28. februar og 1. mars i de tre hundreårene som ikke er skuddår i en gregoriansk 400-års periode:
| Forskjell | Gregorianske datoer | Julianske datoer |
|---|---|---|
| 10 døgn | Fredag 15. oktober 1582 – søndag 28. februar 1700 | Fredag 5. oktober 1582 – søndag 18. februar 1700 |
| 11 døgn | Mandag 1. mars 1700 – fredag 28. februar 1800 | Mandag 19. februar 1700 – fredag 17. februar 1800 |
| 12 døgn | Lørdag 1. mars 1800 – onsdag 28. februar 1900 | Lørdag 18. februar 1800 – onsdag 16. februar 1900 |
| 13 døgn | Torsdag 1. mars 1900 – søndag 28. februar 2100 | Torsdag 17. februar 1900 – søndag 15. februar 2100 |
| 14 døgn | Mandag 1. mars 2100 – fredag 28. februar 2200 | Mandag 16. februar 2100 – fredag 14. februar 2200 |
| 15 døgn | Lørdag 1. mars 2200 – onsdag 28. februar 2300 | Lørdag 15. februar 2200 – onsdag 13. februar 2300 |
| 16 døgn | Torsdag 1. mars 2300 – søndag 28. februar 2500 | Torsdag 14. februar 2300 – søndag 12. februar 2500 |
Ukedagene er ikke avhengige av kalenderen, de følger etter hverandre uavbrutt; faktisk var dette et krav til kalender-reformen. Så en dato i den gregorianske kalenderen har alltid samme ukedag som den tilsvarende datoen i den julianske kalenderen siden begge datoene viser til samme tidspunkt. For eksempel var 1. mars 1700 en mandag i den gregorianske kalenderen da denne ble innført i Norge og Danmark. På det tidspunktet lå den gregorianske kalenderen 11 døgn «foran» den julianske. Ved å telle 11 døgn bakover, kommer man til den tilsvarende datoen i den julianske kalenderen, 19. februar 1700 som også var en mandag. (1700 var et skuddår i den julianske kalenderen, men ikke i den gregorianske.)
I den gregorianske kalenderen ville 1. januar år 1 ha vært en mandag, så søndagsbokstaven for år 1 ville ha vært G.[12]
Innføring
rediger
Romerkirken innførte endringene i 1582, og lot torsdag 4. oktober umiddelbart bli etterfulgt av fredag 15. oktober 1582.[2]
Norden
redigerI Norge og Danmark ble den julianske kalender brukt til og med søndag 18. februar 1700. Ved midnatt «hoppet» kalenderen frem til mandag 1. mars, som ble den første datoen i den gregorianske kalenderen i disse landene.[2]
På Island og Færøyene ble den nye kalenderen innført noe senere, ved at lørdag 16. november ble etterfulgt av søndag 28. november.[trenger referanse]
Sverige (og dermed Finland) forsøkte en gradvis overgang med den svenske kalenderen. Man sløyfet skuddagen i 1700 og planla å utelate skuddagen i de neste førti år, men utelatelsen av skuddagen i 1704 og 1708 ble aldri gjennomført, som følge av den store nordiske krig, og i 1711 besluttet kong Karl XII at man skulle gå tilbake til den julianske kalenderen.[2] Det gjorde man ved å la februar 1712 ha tredve dager. Først i 1753 gikk Sverige over til den gregorianske kalenderen, ved å hoppe fra onsdag 17. februar til torsdag 1. mars. Likevel brukte Sverige de gamle julianske reglene for å fastslå påsken helt frem til 1844.[trenger referanse]
I Norden ble 2000 det første hundreåret som var skuddår i den gregorianske kalenderen. Forrige hundreår som var skuddår, var 1600, men da var den julianske kalenderen i bruk i Norden. Neste hundreår som blir skuddår i den gregorianske kalenderen, er 2400.
Tider for innføring
rediger
«Gammel stil»/«ny stil»
redigerOvergangen fra den gamle til den nye kalenderen ble gjennomført på forskjellige tidspunkter i forskjellige land. Det er derfor nødvendig å angi hvilken kalender som brukes i historiske tidsangivelser. I Norge og Danmark ble datoer som fulgte den julianske kalenderen ofte betegnet som «gammel stil», forkortet g.s. eller gs, og datoer som fulgte den gregorianske kalenderen som «ny stil», forkortet n.s. eller ns. I Sverige kunne datoer i henhold til den julianske kalenderen bli betegnet som en dato i «den gamla stilen», og datoer i henhold til den gregorianske kalenderen som en dato i «den nya stilen». Dette så man gjerne i eldre almanakker.[13][14] De tilsvarende latinske uttrykkene er «stili veteris» (forkortet st.v.) og «stili novi» (forkortet st.n.). På fransk brukes også «ancien style» (forkortet a.s.) og «nouveau style» (forkortet n.s.), og på tysk «alten Stils» (forkortet a.St.) og «neuen Stils» (forkortet n.St.). På engelsk ble tilsvarende «Old Style» (forkortet O.S.) og «New Style» (forkortet N.S.) benyttet.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Introduction to Calendars Arkivert 13. juni 2019 hos Wayback Machine.. United States Naval Observatory.
- ^ a b c d e f Gregoriansk kalender (snl.no).
- ^ Laterankonsiler (snl.no)
- ^ http://www.newadvent.org/cathen/09247c.htm
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. januar 2019. Besøkt 11. mars 2019.
- ^ Aloisius Lilius (Catholic Encyclopedia)
- ^ A. Ziggelaar: The Papal Bull of 1582 Promulgating a Reform of the Calendar. In: G. V. Coyne, M. A. Hoskin, O. Pedersen: Gregorian Reform of the Calendar: Proceedings of the Vatican conference to commemorate its 400th anniversary. Specola Vaticana, citta del vaticano 1983, S. 201, harvard.edu
- ^ https://en.wikisource.org/wiki/Translation:Inter_gravissimas Engelsk oversettelse av Inter gravissimas.
- ^ Christophorus Clavius (snl.no)
- ^ Mezzi, E., and Vizza, F., Luigi Lilio Medico Astronomo e Matematico di Cirò, Laruffa Editore, Reggio Calabria, 2010, p. 14; p. 52, citing as primary references: Biblioteca Nazionale Centrale die Firenze, Magl. 5.10.5/a, ASV A.A., Arm. I‑XVII, 5506, f. 362r.
- ^ Nautical Almanac Offices of the United Kingdom and United States. Explanatory Supplement to the Astronomical Ephemeris (1961) side 417.
- ^ timeanddate.no 1. januar 2001 var en mandag i den gregorianske kalenderen.
- ^ Axelsson, Mattias (26. juni 2013). «den gamla stilen | Högtider och traditioner». hogtider.wordpress.com (på svensk). Besøkt 11. april 2017. «Under flera år efter reformen 1753 hade svenska almanackor parallella datum som visade både ”den gamla stilen” (datum enligt juliansk kalender) och ”den nya stilen” (datum enligt den gregorianska kalendern. Skrivet av Mattias Axelsson (2013-06-26) Källa: Lodén, Lars Olof (1968) Tid – en bok om tideräkning och kalenderväsen Bonnier: Stockholm»
- ^ «Nationalencyklopedin - www.ne.se». www.ne.se (på svensk). Besøkt 11. april 2017. «"gamla stilen", i Sverige alternativ benämning på den julianska kalendern.»
Eksterne lenker
rediger- (en) Gregorian calendars – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gregorian calendar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- The Beauty of the Gregorian Calendar Heiner Lichtenberg and Peter H. Richter (November 1998).
| << < november 2024 > >> | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Uke | Ma | Ti | On | To | Fr | Lø | Sø |
| (44) | 28 | 29 | 30 | 31 | 01 | 02 | 03 |
| (45) | 04 | 05 | 06 | 07 | 08 | 09 | 10 |
| (46) | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 |
| (47) | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 |
| (48) | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | 01 |