Doggerland
Doggerland er et geografisk navn som er i ferd med å tas i bruk om et landområde som ikke lenger eksisterer.[1] Navnet ble tatt i bruk blant andre av den engelske arkeologen Bryony Coles. Nordsjølandet, Nordsjøkontinentet eller Nordsjøfastlandet er andre ord som har vært brukt om det samme geografiske området, som i dag er bunnen av Nordsjøen. Nordsjøen er et grunt hav; store deler er mindre enn 50 meter dypt. Nordsjøen er et grunt sokkelhav med en gjennomsnittlig dybde på 94 m. Den sørlige delen er sjelden dypere enn 50 m, mens den nordlige kan ha dyp på nærmere 300 m. Et unntak er Norskerenna, som er en vid og dyp forsenkning som løper rundt kysten av Sør-Norge. Her er det målt dyp på over 800 m.
For steinaldermenneskene i Nordvest-Europa var dette et virkelig landområde med bosetning. De første menneskene som bodde der var neandertalere,[2] som imidlertid døde ut for rundt 40 tusen år siden. Etter at klimaet ble mildere, og mer varmekjære dyr og planter gjorde sitt inntog, etablerte også det moderne mennesket seg i området. Arkeologiske funn fra disse menneskenes aktiviteter stammer fra Maglemosekulturen.[3] Det har vært fremsatt hypoteser[hvilke?] om at de første menneskene som bosatte seg i det som i dag er Norge, kom fra Doggerland.
Ved slutten av den siste istiden var deler av Nordsjøen fast land og til dels fritt for innlandsis. Av arkeologer blir disse landområdene kalt Nordsjøfastlandet. Mellom England og Danmark var det fastland. Da iskalotten smeltet videre, sank dette landet i havet mens fastlandet i dagens Norge begynte å stige ettersom isen ikke lenger presset grunnen ned.
Pionerbosetningen i Doggerland for 9000 til 7800 år siden
rediger- For bassengdannelse av Nordsjøen: Se Nordsjøens geologi
Doggerland forbandt Jylland med sørøstkysten av England, og var en forlengelse av det europeiske kontinent. Doggerland strakte seg nord til Vikingbanken vest for Bergen og kun Norskerenna skilte Doggerland fra sørvestkysten av Norge. Avstanden var om lag 70 km.
Doggerland eksisterte ved istidens slutt fordi den nordlige delen av Skandinavia var presset ned av tykke isbreer. Dette førte dels til at landmassene under Nordsjøen ble presset opp, samtidig som havnivået var lavt fordi store deler av klodens vannmasser var bundet i is.
Landskapet var et ungt morenelandskap, preget av at også Doggerland hadde vært dekket av isbreen. Morenerygger, eskere, dødisgroper og elveleier preget landskapet.
Trålere har fått opp menneskeskapte gjenstander av stein og bein fra havbunnen, så vel som rester av dyr som levde der. Mammuttenner er noe av det nordsjøtrålerne har fått som fangst. En har lenge visst at Doggerland var bebodd av mennesker, men det er først i forbindelse med oljevirksomheten en har kartlagt landskapet på havbunnen. I 2009 fisket en tråler opp et bein av en neandertaler på Doggerland i Nordsjøen.[4]
Doggerland har fått navnet sitt etter Doggerbank, det grunneste parti av Nordsjøen.
Arkeologene har nå tatt i bruk begrepet «pionerbosetningen» om den eldste bosetningen i Norge, for omkring 9000 år siden. Yngre arkeologer knytter pionerbosetningen til Ahrensburgkulturen. Etter denne tilnærmingen er Fosnakulturen en videre utvikling av Ahrensburgkulturen på norsk område. I dag er arkeologene enige om at de første beboerne i det som i dag er Norge kom sørfra, langs Bohuslänskysten.[5]
Doggerland sank i havet
redigerIssmelting, bl.a. i Nord-Amerika og Grønland, og landheving i Skandinavia førte til at havnivået øket sterkt i perioden 9000 til 6000 år før vår tid. Doggerland sank i havet, og det gjorde også deler av sørvestlandet, som nå er havbunn utenfor Lista og Jæren. For omtrent 7800 år siden ble siste rest av Doggerland overskyllet av havet.
Forskere ved Imperial college i London presenterte i 2014 teorien om at Doggerland ble utslettet da Storeggaraset, et undersjøisk ras ute i Norskehavet for 8100 år siden, utløste en gigantisk tsunami.[1] I september 2015 annonserte arkeologer ved Universitetet i Bradford at de vil bruke dyphavsteknologi og hente ut DNA fra dyr og planter som befant seg på Doggerland.[6]
Norges tidligste befolkning
redigerFor rundt 10-12 000 år siden la mennesker som tilhørte Ahrensburgkulturen ut på vandring. Kulturen har sitt navn etter et funnsted nær Hamburg i Nord-Tyskland. De dro over Jylland og ut til Nordsjøfastlandet.
Det er gjort funn fra denne tiden på Galta i Rennesøy og på Bratthelgeland på Karmøy. Det eldste funnet hittil synes å være boplassen Pauler 1 i Larvik kommune, ca. 10 400 år før nåtid. Det er også gjort arkeologiske funn i Nordsjøen, der Nordsjøfastlandet engang lå.
Se også
redigerLitteratur
rediger- Ingrid Fuglestvedt: Pionerbosetningens fenomenologi. Stavanger 2005. Ams-NETT 6 ISBN 82 7760 122 0
- Coles, B. J.: «Doggerland: a Speculative Survey», i Proceedings of the Prehistoric Society, #64 1998 ss. 45-81.
- Gaffney, V.; Thomson, K. & Fitch, S. (red.): Mapping Doggerland: The Mesolithic Landscapes of the Southern North Sea, , 2007, Archaeopress.
Referanser
rediger- ^ a b «På bunnen av Nordsjøen ligger en tapt verden. Nå skal forskerne avsløre dens hemmeligheter». Dagbladet. 29. november 2015.
- ^ Lost world revealed by human, Neanderthal relics washed up on North Sea beaches
- ^ The southern North Sea and the human occupation of northwest Europe after the Last Glacial Maximum
- ^ Rønning, Asle: Tråler fisket opp neandertaler-skalle Arkivert 2013-01-24, hos Wayback Machine., Forskning.no
- ^ http://www.norgeshistorie.no/eldre-steinalder/kommunikasjon-og-kunnskap/0108-i-smult-farvann.html norgeshistorie.no besøkt 1.aug. 2017
- ^ «British Atlantis: archaeologists begin exploring lost world of Doggerland». Telegraph.co.uk. Besøkt 30. november 2015.
Eksterne lenker
rediger- (en) Doggerland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Frans-Arne Stylegar: Doggerland
- North Sea Paleolandscapes site at University of Birmingham Arkivert 16. mars 2009 hos Wayback Machine.
- Doggerland on Zinken
- Map of North Sea area shortly before the Dogger Bank island was cut off from the mainland
- Doggerland: A project aiming to mark Doggerland on the contemporary map of Europe
- I smult farvann, artikkel hos Norgeshistorie.no