Erik Knutstad
Erik Knutstad (født 26. juli 1930, død 30. november 2014[1]) var en norsk utenrikstjenestemann og politiker (Sp).
| Erik Knutstad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. juli 1930 | ||
| Død | 30. nov. 2014 (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offentlig tjenesteperson | ||
| Parti | Senterpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han ble kadettfenrik fra Krigsskolen før han utdannet seg til økonom ved University of Colorado, Boulder. Fra 1960 til 1962 var han president i ANSA. Knutstad kom fra stillingen som ambassadesekretær ved Norges ambassade i Warszawa da han ble ansatt som generalsekretær i Senterpartiet i 1964. I 1966 gikk han tilbake til utenrikstjenesten, idet han ble chargé d'affaires ved Norges ambassade i Tel Aviv. Knutstad var sentral i oppbyggingen av Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC.
I 1973 ble Knutstad byråsjef ved 5. handelspolitiske kontor i Utenriksdepartementet. I 1974 ble han utpekt som sikkerhetsrisiko av Forsvarets sikkerhetsstab, og Knutstad ble forflyttet i departementet noe senere.[2][3] Senere saksøkte han Utenriksdepartementet fordi han følte seg uberettiget forflyttet, men tapte i både byretten og lagmannsretten. I 1976 gikk han på nytt til rettssak, denne gang fordi han mente han hadde blitt ulovlig overvåket siden 1966. Den såkalte Knutstad-saken endte med avskjedigelse for Knutstad ved kongelig resolusjon i 1991, etter at han hadde vært i konflikt med departementet i 15 år.[4] Knutstad fikk ikke medhold i ankesakene og ble derfor endelig avskjediget i 1995.[5]
Ved stortingsvalget 1985 stod Knutstad oppført på Frie Folkevalgtes liste i Oslo.[6]
Referanser
rediger- ^ «Anmeldte dødsfall 1. desember 2014–31. desember 2014» (PDF). Oslo byfogdembete. Arkivert fra originalen (PDF) 10. mars 2018. Besøkt 9. mars 2018.
- ^ «Hemmelig UD-rapport». VG. 4. desember 1979.
- ^ «Så agenter på lys dag». VG. 5. november 1983.
- ^ «Knutstad avskjediget». Aftenposten. 12. november 1991.
- ^ «Byråsjef fikk sparken, men får beholde lønnen». Aftenposten. 16. august 1995.
- ^ «Stortingsvalget 1985» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 1986.