Erling Falk
Erling Falk (født 12. august 1887 på Hemnesberget, død 1. august 1940) var en norsk forretningsmann og politiker, for ettertiden kjent som stifter og leder av det radikale studentforbundet Mot Dag.
| Erling Falk | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. aug. 1887 Hemnesberget | ||
| Død | 31. juli 1940 (52 år) | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, fagforeningsperson | ||
| Far | Jonas Cornelius Falk | ||
| Parti | Arbeiderpartiet (ukjent–1925) (avslutningsårsak: eksklusjon)[1] Norges Kommunistiske Parti (1926–)[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Medlem av | Mot Dag | ||
Liv og virke
redigerFalk gikk på skole i Trondheim (1901), Mosjøen (1903) og på Kongsgård skole i Stavanger[2] (1905) før han flyttet til Duluth i Minnesota i 1907. I USA hadde han varierte former for arbeid og kortvarige studier, deriblant landoppmåler i Montana og regnskapsfører for Industrial Workers of the World (IWW) i Chicago.
I 1918 flyttet han tilbake til Norge og etablerte Mot Dag, et radikalt forbund utgått fra universitetsmiljøet som frem til 1925 var tilknyttet Arbeiderpartiet og i årene 1927–29 var tilknyttet Norges Kommunistiske Parti.
Mot Dags rolle innenfor Ap toppet seg i 1923 da partiet kjempet for sin uavhengighet av Tredje Internasjonale (Komintern) og de 21 opptaksvilkårene, «Moskvatesene». Komintern erkjente at Mot Dag var en opposisjon i Ap, selv om Mot Dag selv på mange måter var oppbygd etter leninistisk modell, ble ledet i kampen ut fra de samme prinsippene. I desember 1922 uttalte Kominterns utsending i Norge, Karl Radek, at han ønsket å se Erling Falk kastet i graven med «knuste knokler». Og det stemte at Falk, i likhet med Martin Tranmæl, var et samlingspunkt i opposisjonen mot Moskva.[3] Falk støttet først Tranmæl, men kom i konflikt alt før partisplittelsen i 1923 og bruddet med Komintern. Mot Dag ble ekskludert i 1925 og gikk inn i Norges kommunistiske parti året etter, men fra 1936 gikk de fleste medlemmene tilbake til Arbeiderpartiet.[4]
Falk ble selv ekskludert av Arbeiderpartiet i 1925, og gikk i 1926 inn i Norges kommunistiske parti, som han igjen forlot i 1928. Resten av livet var han partiløs, for Arbeiderpartiet hevet ikke eksklusjonen av ham selv da resten av gruppen ble gjenopptatt i partiet i 1936. I sine 15 år i Mot Dag skrev Falk to bøker som begge utkom i 1925. Den ene het Racerne, den andre Utviklingslæren. Boken Racerne var preget av samtidens raseteorier, eugenikk og rasehygiene med røtter i Herbert Spencers teorier om survival of the fittest. I 1937 utga han Hvad er marxisme?[5]
I 1928 deltok han på Kominterns verdenskongress i Moskva. Han bidro til å oversette Karl Marx' Das Kapital til norsk og skrev boka Hvad er marxisme? i 1936. Samme år ble Mot Dag nedlagt, kort tid etter at Falk selv hadde meldt seg ut, og i motsetning til de fleste medlemmene ble han stående utenfor Arbeiderpartiet.
Willy Brandt ble kjent med Falk i Oslo, og det tok Brandt ett år å frigjøre seg igjen.[6] Brandt skrev om Falk: «På en gribblignende hals satt et ribbet fuglehode, med øyne som en ørn. Han hadde evnen til å formulere og analysere, hypnotisere og trollbinde. Han kunne både oppmuntre og refse sine disipler. Den gang - og senere - kunne jeg iaktta hvordan sadistiske tendenser kan få sine sublimerte utløp og masochistiske behov hos andre kan tilfredsstilles i et politisk fellesskap. Slike psykiske mekanismer bør avdekkes.»[7] Willy Brandt mente at det var to ting Falk og Martin Tranmæl hadde felles; det «unaturlige forholdet til kvinner, og en dyp gjensidig aversjon». Våren 1935 trakk Brandt seg bort fra Mot Dag-bevegelsen, men møtte Falk igjen, sist i 1940 på et sykehus i Stockholm, der også Tranmæl besøkte ham på dødsleiet.[8] Falk var innlagt for en tumor i hypofysen som viste seg umulig å fjerne.[9]
Falk skrev i de 15 årene han styrte gruppen to bøker, som begge utkom i 1925. Den ene het Racerne, den andre Utviklingslæren. Boken Racerne var grunnlaget for Falks politiske indoktrinering og var preget av samtidens raseteorier, eugenikk og rasehygiene med røtter i Herbert Spencers teorier om «survival of the fittest»: Raser og enkeltmennesker med defekter ville i henhold til dette syn bli sjaltet ut av utviklingens eller konkurransens harde lov.
Han bidro til å oversette Karl Marx' Das Kapital til norsk.
Referanser
rediger- ^ a b Edvard Bull, Bjørn Thingsaker, «Erling Falk», utgitt 18. juni 2024, besøkt 28. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stavanger Aftenblad: «Modig manns versjon», 19. juli 1983 s.3.
- ^ «Erling Falk», PaxLeksikon
- ^ «Mot Dag»
- ^ Bull, Edvard; Thingsaker, Bjørn: «Erling Falk» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. november 2022 fra [1]
- ^ «Erling Falk», Willy Brandt
- ^ Willy Brandt: Frihet til venstre (s. 83), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-09068-7
- ^ Willy Brandt: Frihet til venstre (s. 84)
- ^ «Erling Falk»