Fimbulvinter
Fimbulvinter (av norrønt: fimbulvetr = «stor vinter»)[1] er ifølge norrøn mytologi den harde vinteren forut for ragnarok som gjør ende på alt levende etter tre års mannefall. Myten er også omtalt i Kalevala. Ifølge den yngre Edda overlever bare menneskeparet Liv og Livtrase, skjult i Hoddmimes lund.
_-_cropped.png)
Det er sannsynlig at myten om Fimbulvinteren har opphav i en virkelig historisk hendelse. En tidlig teori knyttet myten til en antatt klimakatastrofe for mellom 2000 og 2500 år siden, men denne er siden forlatt. I stedet knyttes Fimbulvinteren i dag til Klimasjokket i 535–536, der så mye som halvparten av Nordens befolkning kan ha bukket under.[2]
Hvilken historisk hendelse myten springer ut av
redigerDen svenske geografen og moseforskeren Rutger Sernander lanserte i 1910 en teori om at Fimbulvinteren skyldtes en klimakatastrofe for mellom 2000 og 2500 år siden. Overgangen fra den nordiske bronsealderen til jernalderen omkring 650 f.Kr. falt sammen med en klimaendring fra relativt varmt til et kjøligere værlag enn nåtidens.[3] Blant andre har den svenske historikeren Folke Ström fremført denne teorien,[4] basert på det tidlige 1900-tallets oppfatning av førromersk jernalder som en periode med få arkeologiske funn. Synet på førromersk jernalder endret seg imidlertid på 1950-tallet, siden pollenanalysene fra den gang ikke fremviste noen tilbakegang for planter knyttet til landbruk og husdyrhold. Tvert om viste førromersk jernalder seg som en periode da landskapet i tiltagende grad ble utbygd. Klimaendringen den gang må ha kommet så gradvis at folk rakk å tilpasse seg, og Ströms teori ble forlatt.[5]
Den svenske arkeologen Bo Gräslund publiserte i 2007 artikkelen «Fimbulvintern, Ragnarök och klimatkrisen år 536–537 e. Kr.», der han kobler mytene om Fimbulvinteren og Ragnarok med Klimasjokket i 535–536.[6] Denne teorien har i dag bred anerkjennelse.[2][7]
Fimbulvinteren i historien
redigerArkeologen Bo Gräslund poengterer at den yngre Edda ikke er opptatt av tre snørike vintre på rad, men av at det ikke kom noen sommer i løpet av treårs-perioden. Med støtte fra religionshistorikeren Anders Hultgård hevder Gräslund at opplysningene i Völuspá om Fenrisulven og hans avkom er knyttet til forestillingene om Fimbulvinteren. Der heter det at Fenrisulven som innledning til Ragnarok røver vekk månen, og at en av ungene hans griper solen. Gräslund mener at det dreier seg om en overlevering fra en tid da solen ble formørket flere somre på rad, med svært kaldt sommervær som resultat. Himmelen skal ha fått rød farge («rundt om gude-gårder spruter han blod»), og folketallet gikk kraftig ned (Liv og Livtrase). Gräslund lette etter en faktisk historisk bakgrunn for beskrivelsen, og fant den i den langvarige solformørkelsen beskrevet av antikke forfattere i årene 536 og 537 e.Kr. Bysantineren Procopius skrev f.eks. i sitt verk Vandalkrigen, at «det året (dvs. i 536) hendte det et særdeles merkelig under. Hele det året lyste solen nemlig som månen, uten stråleglans, som i en nesten evig eklipse, med matt lys og ikke som ellers. Straks fenomenet inntraff, var menneskene hele tiden utsatt for krig, sult og andre dødelige ting.» Flere samtidskilder beskriver en solformørkelse som varte i over et år. Kinesiske kilder skildrer også uvanlige værfenomener i denne perioden.[8]
Ganglere: «Kva er å fortelja om ragnaròk?»
Høg: «Store ting er å melde om det, og mange òg.
Det fyrste er at det kjem ein vinter som er kalla Fimbulvinter.
Då driv det snø or alle ætter, det er sterk kulde og kvasse
vindar, ingen ting har gagn av sola. Det er tre slike vintrar -
utan sommar imellom.»
I år 536 opplevde Norden en av de kaldeste somrene på 1500 år.[9] Gjennomsnittstemperaturen gikk ned med 2,5 °c i Europa, noe som utløste en verdensomspennende katastrofe som blant annet skal ha tatt livet av en tredjedel av befolkningen i Det bysantinske rike og ført til den peruanske Moche-kulturens undergang.[10]
Askeskyen drev fra Mellomamerika over Europa, Tyrkia, Mongolia, Kina og til Afrika. Den kan spores i grønlandske iskjerneprøver, og årringer dokumenterer klimaendringer med uår, kulde og hungersnød. I deler av Kina døde opp til 70-80 % av befolkningen av sult. I Danmark finner arkeologene en nedgang i antall landsbyer fra 500-tallet, og det er få gravfunn. Mye av gullet som blir oppdaget i dansk jord av detektorfolk og arkeologer, stammer nettopp fra midten av 500-tallet.[11]
De senantikke forfatterne virker enige om at formørkelsen varte til utpå høsten 537. Selv om den norrøne tradisjonen om fimbulvinteren handler om en periode på tre år, mener Gräslund at det kan skyldes at ettervirkningene av katastrofen var større og mer merkbare i Norden.
Selv den fruktbare Jæren gjennomgikk noe som fremstår som en kollaps.[12] Klimaforsker Fredrik Charpentier Ljungqvist ved Stockholms universitet kaller årene 536-660 «senantikkens lille istid».[13] Det kraftige, midlertidige klimaskiftet kan spores ved årringdatering. Hendelsene i 536-537 ble en stund utpekt som forklaring på det påfallende store antallet nedleggelser av gullskatter nettopp i denne perioden. I første halvdel av 500-tallet ofret de nordiske jernalderfolkene helt ekstraordinært store mengder ornamenterte gullsmykker – brakteater – som var forbundet med stor prestisje og rikdom. I disputasen Brakteatstudier forklarer museumsinspektør, mag.art. Morten Axboe, offergavene som jernaldermenneskenes forsøk på å formilde gudene etter et katastrofalt uår i 536 e.Kr, da solstrålene knapt rakk ned til Jorden.[14]
Teorier om årsaker Fimbulvinteren
rediger
Utdypende artikkel: Klimasjokket i 535–536
Hva som utløste klimasjokket i 535–536 er ikke klart. Det har vært fremsatt ulike teorier knyttet til ett eller flere vulkanutbrudd, til meteorittnedslag og til enorme skogbranner. Det har vært gjort flere forsøk på å avklare dette, blant annet gjennom analyse av isprøver fra Grønland og fra Antarktis. I 2019 presenterte en studie funn som kunne tyde på at et utbrudd av Ilopango-vulkanen i El Salvador hadde vært en sentral del av årsaken til klimasjokket,[15] men dette ble tilbakevist i en ny studie publisert i september 2020.[16] Det er ingen tvil om at vulkanutbrudd påvirker klimaet i betydelig grad, og at større utbrudd kan gi vesentlige endringer. Men da ingen av de største utbruddene i nyere tid har gitt klimasjokk av denne typen er det nå flere som mener at meteorittnedslag er en mer sannsynlig hovedårsak.[17][18]
Annet
rediger.jpg)
- Fimbulvinteren er tittelen på Sigbjørn Hølmebakks andre roman, utgitt i 1964 og filmatisert som krigsdramaet Brent jord i 1969.[19]
- I spillserien Fire Emblem er det en tryllebok med navn Fimbulvetr som har den sterkeste magien.[20]
Referanser
rediger- ^ «Fimbulvinter»
- ^ a b Bård Amundsen (1. januar 2018). «Fimbulvinteren er ikke en myte». Forskning.
- ^ Tor Bergeron, Magnus Fries, Carl-Axel Moberg, Folke Ström (1956). «Fimbulvinter» (PDF). Fornvännen.
- ^ Ström, Folke: Nordisk Hedendom, Studentlitteratur, Lund 2005, ISBN 91-44-00551-2 (første gang publisert 1961)
- ^ Frans-Arne H. Stylegar (2. juni 2008). «Fimbulvinteren».
- ^ Bo Gräslund (2008). «Fimbulvintern, Ragnarök och klimatkrisen år 536–537 e. Kr.» (PDF). Saga och sed : Kungl. Gustav Adolfs akademiens årsbok (på svensk): 93–123. ISSN 0586-5360. Besøkt 16. april 2022.
- ^ AFP (8. januar 2020). «Viking runestone may allude to extreme winter, study says» (på engelsk). The Guardian.
- ^ «536 e. kr. – året, hvor himlen var formørket». 4. mai 2008. Arkivert fra originalen 4. mai 2008.
- ^ «Året 536» Skalk
- ^ Miles Pattenden: «Velkommen til 536, det verste år å være i live»
- ^ Gullfunn i Danmark fra 500-tallet
- ^ Eirik Storesund: «Fimbulvinter anno 536: Var Ragnarok en klimakrise?»
- ^ Taran Palmstrøm Fenn: «Naturfenomeners retoriske kraft»
- ^ «Vi ved ikke, hvad der skete i år 536, men folk har været meget bange.». Berlingske Tidende. 1. juni 2007.
- ^ Michael Greshko: Colossal volcano behind 'mystery' global cooling finally found National Geographic
- ^ Michael Greshko: Colossal volcano behind 'mystery' global cooling finally found National Geographic
- ^ Fimbulvinteren
- ^ Comet smashes triggered ancient famine
- ^ Hølmebakk: Fimbulvinteren
- ^ «Fimbulvetr». Fire Emblem Wiki (på engelsk). Besøkt 17. april 2020.
Se også
redigerLitteratur
rediger- Kristin Armstrong Oma, Lars Erik Gjerpe, Arne Anderson Stamnes, Christian Løchsen Rødsrud, Geir Grønnesby, Barbro Dahl, Grethe Bjørkan Bukkemoen, Kari Loe Hjelle, Christin E. Jensen, Johan E. Arntzen, Theo Gil, Eli-Christine Soltvedt, Marte Mokkelbost, Lisbeth Prøsch-Danielsen, Even Bjørndal, Raymond Sauvage, Trond Meling (2017). Frode Iversen, Håkan Petersson, red. The Agrarian Life of the North 2000 BC–AD 1000: Studies in Rural Settlement and Farming in Norway. Cappelen Damm. ISBN 978-82-8314-099-6.