Historiske kongedømmer i Irland

De tidligst kjente historiske kongedømmene eller klanene i Irland er referert til i Klaudios Ptolemaios verk Geografike hyfegesis, skrevet på 100-tallet. Han nevner Vennicni, Rhobogdi, Erdini, Magnatae, Autini, Gangani, Vellabori, Darini, Volunti, Eblani, Cauci, Menapii, Coriondi og Brigantes som irske stammer og kongedømmer.

Fra før kristen tid (år 123) forteller tradisjonen av en todeling av øya i Leth Cuinn og Leth Moga.

Stilisert kart over provinsene i Irland rundt år 1000.

I den middelalderske irske historieskriving, slik vi kjenner den fra krønikene, tegnes en tilsynelatende idealisert framstilling av kongedømmene. Øya er delt i «femteparter» (gælisk cóiceda). Det er Ulaid (Ulster) i nord, Cóiced Ol nEchmacht eller Connachta (Connacht) i vest, Mumu eller Mhumhain (Munster) i sør, og Laighin (Leinster) i øst. Disse omgir alle det sentrale kongedømmet Míde (dette navnet har overlevd i de nåværende grevskapene Meath og Westmeath). Hver av de fire ytre delene hadde sin egen konge, mens overkongen styrte over alle fra Tara i Míde.

Allerede i inngangen til middelalderen var dette mer et ideal enn virkelighet. Det området som tilsvarer dagens provins Ulster var delt i flere innbyrdes uavhengige kongedømmer, som Ulaid kunne referere til hele regionen eller til det vesligste. Overkongen hadde den symbolske tittelen konge av Tara, men holdt like ofte til i det området som var kontrollert av den nordlige grenen av klanen Uí Néill. Fra Brian Borus tid finner vi overkonger fra både Mumu, Laighin og Connachta. Det varierte i hvor stor grad disse overkongene hadde faktisk makt over hele øya, i regelen var overkongen bare den til enhver tid mektigste av de regionale kongene.

I tidlig middelalder regnes også områdene rundt de største norrøne bosetningene, særlig Dublin, Waterford og Limerick, som egne kongedømmer.

Kongedømme refererte like gjerne til en spesifikk klan eller stammes innflytelsesområde som til et geografisk avgrenset område. Noen regioner fikk navn etter en klan (Connachta, Ulaid). Det følgende oversikten er altså like mye en oversikt over klaner som en oversikt over kongedømmer i betydningen landområde:

Liste over historiske kongedømmer i Irland

Listen er sortert etter dagens provinser med geografiske henvinsninger til dagens grevskap. Den er delt inn i tidlig, tidlig kristen og tidlig middelalder. Listen er ikke komplett.

Ulster

Tidlig tid (før år 400)

• Darini, i Tyrone, Armagh og Down
• Erdini i Fermanagh
• Robogdii, i Antrim og Londonderry. Mulig i slekt med det senere Dál Riata
• Venicnii i Donegal
• Voluntii, sannsynligvis det folket vi senere kjenner som Ulaid, i Armagh, Down, Monaghan og Cavan

Tidlig kristen tid (400-800)

• Airthir
• Cairpre Droma Cliab
• Cenél Conaill (Tir Chonaill)
• Cenél nEógain (Tir Eogain)
• Conaille Muirtheimne
• Cruithne
• Cuib
• Dál nAraidi
• Dál Fiatach
• Dál Riata
• Dartraige
• Eilne
• Uí Echach Coba
• Airgíalla, også kjent som Oriel eller Oirghialla
• Nordlige Uí Néill
• Ulaid

Tidlig middelalder (800-1167)

(ikke lagt til)

Mide

Tidlig tid (før år 400)

• Ebdani, Eblani eller Blanii (sannsynligvis varianter av samme navn)

Tidlig kristen tid (400-800)

• Cianachta
• Sørlige Uí Néill

Tidlig middelalder

• Clann Cholmain
• Sil nAeda Slaine
• Brega

Leinster

Tidlig tid (før år 400)

• Brigantes i det sørlige Wexford, også kjent fra nordlige Brittania; mulig sammenheng med gudinnen Brigit.
• Cauci rundt dagens Dublin
• Coriondi nordlige Wexford
• Menapii i Wicklow.

Tidlig kristen tid (400-800)

• Ui Dunlainge
• Ui Chennselaig
• Ui Cellaig Cualann

Tidlig middelalder (800-1167)

(ikke lagt til)

Munster

Tidlig tid (før år 400)

• Gangani eller Concani i grevskapene Limerick and Clare; navnet også kjent fra Wales – Ptolomaios kaller halvøya Lleyn «Promontory of the Gangani».
• Iverni i Cork, senere kjent som Érainn.
• Luceni i grevskapene Kerry og Limerick
• Usdiae, Udiae eller Vodiae i grevskapene Waterford og Cork, muligens beslektet med senere Osraige.
• Uterni i Cork
• Vellabori eller Velabri i Kerry

Tidlig kristen tid (400-800)

• Builg
• Corcu Duibhne
• Corcu Loígde
• Corcu Modruad
• Dal Caís, også kjent som Déis Tuaiscert eller bare Déis(s)
• Déisi
• Eóganachta
• Érainn
• Osraige

Tidlig middelalder (800-1167)

• Dal Caís
• Eóganachta, sørlig og østlig gren
• Limerick
• Thomond
• Desmond

Connacht

Tidlig tid (før år 400)

• Auteini i Galway, identifisert med det senere Uaithne.
• Nagnatae i County Mayo, muligens beslektet med Ol nÉcmacht. Cóiced Ol nEchmacht er det eldste navnet for Connacht.

Tidlig kristen tid (400-800)

• Aidhne eller Ui Fiachrach Aidhne
• Breifne
• Conmaicne Mara
• Connachta
• Corco Moga
• Delbhna
• Delbhna Nuadat
• Delbhna Tir Dha Locha
• Fir Domnann også kjent som Irrus Domnann
• Hy Briuin Ai
• Hy Diarmata
• Hy Fiachrach Aidhne
• Hy Fiachrach Fionn
• Hy Fiachrach Muaidhe
• Hy-Many
• Kinela
• Moylurg
• Muintir Murchada
• Síol Anmchadha
• Síol Muirdeach
• Tír Soghain
• Uí Fiachrach

Tidlig middelalder (800-1167)

(ikke lagt til)

Litteratur

• Donnchadh Ó Corraín, «Vikings in Ireland and Scotland in the Ninth Century». I: Peritia 1998. Årbok for Medieval Academy of Ireland. issn 0332-1592 pdf
• Donnchadh Ó Corraín, The Vikings & Ireland,

Autoritetsdata