Hvalbåt

Hvalbåt betegner en båt som er brukt til eller bygd for å jakte og skyte hval. Harpunene ble til å begynne med kastet med håndkraft. Den moderne hvalbåten, bygd i stål og med dampmaskin og harpunkanon, ble lansert av Svend Foyn i 1864.

Historikk

Moderne hvalbåter ved havn i Reykjavík i Island.

Hvalbåtene fra 1900-tallet var spesielt bygd til formålet og de karakteriseres ved at de har harpunkanon i baugen, og mast med utkikkstønne. Fra styrehuset går det bro fram til kanonen slik at skytteren kunne komme seg raskt på plass. Hvalbåtene ble helt til 1950-tallet bygd med dampmaskin, fordi disse var stillegående. Da hvalfangsten tok slutt midt på 1960-tallet ble mange norske hvalbåter ombygd til fiskebåter.

Norske hvalbåter

Den første dampmaskindrevne hvalbåt, «Spes & Fides», ble bygd av Svend Foyn i 1863. Senere fant Foyn opp harpunkanonen. Disse to nyvinningene la grunnlaget for norsk hvalfangst i Sørishavet som utviklet seg fra 1894. Hvalfangsten før 1910 ble oftest drevet med en landstasjon som base. Slike stasjoner hadde Foyn i Finnmark, og slike ble opprettet på Syd-Georgia og mange andre steder, også langs norskekysten. Hvalbåter i pelagisk hvalfangst hadde et moderskip, et såkalt flytende hvalkokeri. En hvalfangstekspedisjon besto da av ett hvalkokeri med opptil ti hvalbåter og et par såkalte bøyebåter.

To hvalbåter fra moderne hvalfangst er bevaringsobjekter for fartøyvernet i Norge. Den ene er «Southern Actor», den andre er «Forlandet».

Fram til tidlig på 1960-tallet var Sandefjord hjemmehavn for et stort antall hvalbåter. I sommerhalvåret lå det lange rekker med hvalbåter i havna. Seks til åtte hvalkokerier var også vanlig syn i havna.

Se også

Eksterne lenker

(en) Whaling vessels – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Bilder av hvalbåter på Norsk hvalfangstmuseum
Om norsk hvalfangsts historie
Om "D/S Hvalbåten"
Norsk hvalfangst i Syd-Georgia
Om vraket av fraktefartøy MS «Soløy», en tidligere hvalbåt