Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

ISO 8601

Internasjonal standard for skrivemåte og utveksling av data om tid og dato

ISO 8601 er den internasjonale standarden for skrivemåte og utveksling av data om tid og dato.[1] Standard skrivemåte for dato er YYYY-MM-DD og for tid hh:mm:ss, og følger dermed det samme posisjonssystem som de fleste tallsystemer forøvrig (f.eks. titallsystemet) ved at verdien til hvert siffer avhenger av posisjonen til tallet i synkende rekkefølge, for både dato og klokkeslett. Dato og klokkeslett separeres med en enkel T.

ISO 8601
Tidspunktet for lastingen av denne siden (Last inn på nytt):
Dato og tid UTC: 2024-12-21T12:06:15Z
Dato og norsk lokaltid: 2024-12-21T13:06:15+01:00
Dato: 2024-12-21
Måned: 2024-12
Uke: 2024-W51
Uke og dag: 2024-W51-6
Dag: 2024-356
Dato uten år: --12-21

Norge har akseptert standarden og innlemmet den i Norsk Standard som «NS-ISO 8601:2019».[2]

Historie

rediger

Internett og moderne datasystemer har gjort at kommunikasjonene verden over blir stadig raskere, enklere og mer brukt. Globale systemer (for eksempel GPS) opererer også i sanntid.

For bedrifter der transportsystemer, kvalitetskontroll og lignende er av avgjørende betydning, er det særlig viktig med en felles forståelse av tidspunkter. Også i vitenskapelig sammenheng (astronomi, arkeologi m.v.) er det viktig at dato og tidspunkter er entydige.

Det var i erkjennelsen av disse forhold at ISO 8601 ble konstruert.

Den eldre 2004-revisjonen[3] tillot at et mellomrom under noen omstendigheter kunne brukes istedenfor bindestrek.[4].

Nåværende versjon er fjerde utgave, [5]. Den erstattet tredje utgave, ISO 8601:2004[3]. Første utgaven var ISO 8601:1988. Standarden sammenfatter flere tidligere standarder, bl.a. ISO 2014 (numerisk notasjon for datoer) og ISO 2015 (ukenummer), som begge kom i første utgave i 1971.

Prinsipp

rediger

Datoer og tid skal skrives utelukkende med siffer, de enkelte elementene kan separeres med gitte separatortegn. Betegnelsene kan forkortes ved at de minste elementene utelates. For eksempel 14:30 for klokken halv tre på ettermiddagen og 2006-05 for mai måned 2006. For høyere presisjon, for eksempel deler av sekunder, skal disse delene være desimaler av tallet og separeres med . (punktum) eller , (komma). For eksempel 14:30:25,32 for 32 hundredeler mere enn 25 sekunder.

Døgnet er inndelt i 24 timer.

Standarden bruker den gregorianske kalenderen. År 0001 samsvarer med år 1 e.Kr.. Året før dette er år 0000, som samsvarer med år 1 f.Kr.. Året før der igjen er år -0001, som samsvarer med år 2 f.Kr.

Trad. år 6 f.Kr. 5 f.Kr. 4 f.Kr. 3 f.Kr. 2 f.Kr. 1 f.Kr. 1 e.Kr. 2 e.Kr. 3 e.Kr. 4 e.Kr. 5 e.Kr. 6 e.Kr. 7 e.Kr.
ISO 8601 −0005 −0004 −0003 −0002 −0001 0000 0001 0002 0003 0004 0005 0006 0007

Kalender

rediger


<< < desember 2024 > >>
Uke Ma Ti On To Fr
(48) 25 26 27 28 29 30 01
(49) 02 03 04 05 06 07 08
(50) 09 10 11 12 13 14 15
(51) 16 17 18 19 20 21 22
(52) 23 24 25 26 27 28 29
(1) 30 31 01 02 03 04 05

Kalenderdatoer

rediger
YYYY–MM–DD

Standarden tillater å utelate separatortegnene i et datautvekslingsformat, for eksempel 20060515 for 2006-05-15 eller 15. mai 2006. Standarden tillater også å fjerne de minste elementene, for eksempel 2006-05 for mai 2006 eller bare 2006 for året 2006.

Ukedatoer

rediger
YYYY–Www–D

Ukedatoer kan brukes i arbeidslivet, der arbeidsuker overlapper årsskiftet. «YYYY» indikerer et ISO-år. «W» indikerer at de to neste siffer («ww») er ukenummeret i dette året (01 – 52 eller 01 – 53). «D» markerer ukedagene fra 1 til 7, der 1 er mandag, og 7 er søndag. Ukenummereringen er slik at uken skal tilhøre det året som de fleste ukedagene er i, uka vil altså tilhøre samme år som torsdagen. For eksempel vil mandag 29. desember 2008 bli skrevet 2009-W01-1, og søndag 3. januar 2010 bli skrevet 2009-W53-7.

Dagnummerdatoer

rediger
YYYY–DDD

Dagnummerdatoer er ment for programmereres bruk i enkle systemer, der man for eksempel bare skal beregne differensen mellom to datoer. YYYY indikerer året, og DDD indikerer dagnummeret i året. For eksempel vil «1981-04-05» skrives 1981-095.

Klokkeslett

rediger
hh:mm:ss

I ISO 8601 er døgnet inndelt i 24 timer. Formatet er hhmmss eller med separatorer hh:mm:ss. hh er timer mellom 00 og 24, hvor 24 bare blir brukt til å markere sluttpunktet på døgnet. mm er minutter fra 00 til og med 59. ss er sekunder fra 00 til og med 59 (eller unntaksvis 60 i det tilfelle at året blir tillagt et ekstra sekund på grunn av minsket jordrotasjon – skuddsekund). Så et klokkeslett kan betegnes som 13:47:30, eller 134730.

Også her er det tillatt å utelate de minste elementene for mindre presisjon, for eksempel hh:mm eller bare hh.

Desimaldeler av de enkelte elementene kan også brukes. Disse skal da separeres med punktum (.) eller komma (,). Desimaldeler kan bare tildeles det mest presise (siste) elementet. For eksempel vil 14:30,5 tilsvare 14:30:30. 14:30:30,25 vil si 25 hundredeler i tillegg.

Midnatt er et unntakstilfelle og kan skrives både 00:00 og 24:00. Skrivemåten 00:00 blir brukt for begynnelsen av døgnet, og er det mest vanlig brukte. 24:00 brukes bare for å markere slutten på et døgn. 1981-04-05T24:00 er det samme tidspunktet som 1981-04-06T00:00.

Tidssoner

rediger
<tid>Z

<tid>±hh:mm:ss
<tid>±hh:mm
<tid>±hhmm
<tid>±hh

Hvis ingen tidssone er angitt er det underforstått at tiden er angitt i den lokale tidssonen. Ved utveksling av tidspunkt mellom ulike soner er det imidlertid nødvendig å angi hvilken sone som tidspunktet gjelder for.

Hvis tidspunktet er angitt i UTC, er det enkelt å angi dette ved å tilføye en Z umiddelbart etter tidspunktet (uten mellomrom). «09:30 UTC» vil derfor skrives som 09:30Z eller 0930Z. «14:45:15 UTC» skrives enten 14:45:15Z eller 144515Z.

Andre tidssoner

rediger

Andre tidssoner blir spesifisert relativt til UTC, med formatet ±hh:mm, ±hhmm, vanligst bare ±hh. Så hvis tidssonen er en time foran UTC (som for eksempel i Norge om vinteren) blir tilføyelsen +01:00, +0100, vanligst +01. Dette blir tilføyd på samme sted som Z ovenfor (umiddelbart etter klokkeslettet). Om sommeren (sommertid) skal man i Norge tilføye +02. Tidspunktet 18:30Z og 20:30+02 er altså nøyaktig det samme.

Kombinerte presentasjoner

rediger
<dato> <tid>
YYYY-MM-DDThh:mm:ss
<dato>T<tid>
YYYY-MM-DDThh:mm:ss
YYYYMMDDThhmmss

Når dato og tid skal presenteres samtidig, skilles de med bokstaven T.[trenger referanse] Formatet blir da dato>T<tid>. I den tidligere ISO 8601:2004 standarden var det tillatt å bruke et enkelt mellomrom[4], men det ble ikke lenger tillatt fra 2019-revisjonen av standarden.

Et fullstendig tidspunkt (inkludert tidssone vil da bli YYYY-MM-DDThh:mm:ss±hh, eksempel: 1981-04-05T14:30:30+02 eller YYYY-MM-DDThh:mm:ss±hh, eksempel: 1981-04-05T14:30:30+02.

Varighet (periode)

rediger
PnYnMnDTnHnMnS

Varighet blir presentert i formatet PnYnMnDTnHnMnS (nM kan erstattes med nW ved bruk av uke datoformat.) I denne presentasjonen skal n være antallet i det etterfølgende element (utfyllende nuller kan brukes for å avklare tvetydige tidspunkter) De store bokstavene (P, Y, M, W, D, T, H, M, og S) skal alltid brukes som de står. Slik vil P3Y6M4DT12H30M0S definere en periode på "tre år, seks måneder, fire dager, tolv timer, tretti minutter og null sekunder". Elementer kan utelates hvis verdien er null. Alternativt kan et format mere likt kombinert presentasjon benyttes. Eksempelet over kan da skrives som P0003-06-04T12:30:00.

Tidsintervall

rediger
<start>/<slutt>
<start>/<intervall>
<intervall>/<slutt>
<intervall>

Tidsintervaller kan skrives på fire måter:

  1. Start og slutt, for eksempel: 2002-03-01T13:00:00Z/2003-05-11T15:30:00Z
  2. Start og intervall, for eksempel: 2002-03-01T13:00:00Z/P1Y2M10DT2H30M
  3. Intervall og slutt, for eksempel: P1Y2M10DT2H30M/2003-05-11T15:30:00Z
  4. Bare intervall, for eksempel: P1Y2M10DT2H30M

De tre første må separeres med en indikator som vanligvis er en skråstrek (/). Dobbel bindestrek (--) er også tillatt, men anbefales ikke. Et eksempel på korrekt skrivemåte er: 1981-04-05T14:30:30-05:00/2004-07-14T15:30:30-05:00. Hvis noen elementer i den siste delen mangler, antas de å ha samme verdier som i første element (inkludert tidssone).

Gjentatte intervaller

rediger

Gjentatte intervaller blir uttrykt ved å tilføye Rn/ i begynnelsen av uttrykket, hvor R viser at det er en gjentagelse og n angir antallet repetisjoner. Dersom n utelates, angir verdien et uendelig antall repetisjoner. Dersom intervallet P1Y2M10DT2H30M skal gjentas fem ganger med start 2002-03-01T13:00:00Z, blir uttrykket R5/2002-03-01 13:00:00Z/P1Y2M10DT2H30M.

Utgåtte standarder

rediger

Standardene ISO 2014, ISO 2015, ISO 2711, ISO 3307 og ISO 4031 er alle blitt erstattet av ISO 8601.[6]

En problemstilling man unngår med bruk av denne standarden:

 UDIs saksbehandler visste ikke at amerikanerne skriver måned før dato. I stevningen fra domstolen var vitneavhøret fastsatt til 05.12.06. Det ble i UDI tolket som 5. desember, mens det var 12. mai. 

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «ISO - ISO 8601 — Date and time format». ISO (på engelsk). Besøkt 20. oktober 2021. 
  2. ^ «NS-ISO 8601:2019». 
  3. ^ a b «ISO 8601:2004 Data elements and interchange formats -- Information interchange -- Representation of dates and times» (på engelsk). ISO. 3. desember 2004. Besøkt 8. september 2007. 
  4. ^ a b «4.3.2». ISO 8601:2004(E). ISO. 2004-12-01. «NOTE: By mutual agreement of the partners in information interchange, the character [T] may be omitted in applications where there is no risk of confusing a date and time of day representation with others defined in this International Standard.» 
  5. ^ «ISO 8601-1:2019 Date and time — Representations for information interchange — Part 1: Basic rules» (på engelsk). ISO. februar 2019. Besøkt 10. mai 2021. 
  6. ^ Technical Committee ISO/TC 154, Processes, data elements and documents in commerce, industry and administration. (14. november 2006). «ISO_8601_2004_E.zip» (PDF) (på engelsk). ISO/TC 154. Besøkt 8. september 2007. «Annex A … From that concept representations of all other date and time values were logically derived; thus, ISO 2014, ISO 3307 and ISO 4031 have been superseded. … Identification of a particular date by means of ordinal dates (ISO 2711) and by means of the week numbering system (ISO 2015) were alternative methods that the basic concept of this International Standard could also encompass; thus, ISO 2015 and ISO 2711 have now been superseded.» 
  7. ^ Arild M. Jonassen (25. september 2006). «UDI-tabbe hindret massedrapavhør». Aftenposten. Arkivert fra originalen 4. juni 2011. Besøkt 8. september 2007. «UDIs saksbehandler visste ikke at amerikanerne skriver måned før dato. I stevningen fra domstolen var vitneavhøret fastsatt til 05.12.06. Det ble i UDI tolket som 5. desember, mens det var 12. mai. Dermed kom aldri Ruzibiza til høringsrunden i en distriktsdomstol i Washington DC.» 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata