James Clerk Maxwell
James Clerk Maxwell (1831–1879) var en skotsk fysiker og matematiker, best kjent for å ha regnet ut farten til elektromagnetiske bølger, og for å ha vist at det var den samme hastigheten som lyset har.[17]
| James Clerk Maxwell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. juni 1831[1][2][3][4] Edinburgh (Storbritannia)[5][6][7] | ||
| Død | 5. nov. 1879[1][2][3][4] (48 år) Cambridge (Storbritannia)[8][7] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, matematiker, oppfinner, fotograf, universitetslærer, teoretisk fysiker, lærer, thermodynamicist | ||
| Utdannet ved | University of Edinburgh Peterhouse Edinburgh Academy[9] Trinity College University of Cambridge[9] | ||
| Doktorgrads- veileder | William Hopkins (1854) (utdannet ved: University of Cambridge)[10] | ||
| Ektefelle | Katherine Clerk Maxwell (1858–ukjent)[11][12] | ||
| Far | John Clerk-Maxwell of Middlebie[11][13] | ||
| Mor | Frances Cay[11][13] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland[14] | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey | ||
| Medlem av | Royal Society American Academy of Arts and Sciences Royal Society of Edinburgh[9] Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Trinity College (1855) | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1861)[15]
Rumfordmedaljen (1860)[15] Bakerian Lecture (1866)[15] Keith Medal (1869) Adams Prize (1857) Fellow of the Royal Society of Edinburgh Scottish Engineering Hall of Fame (2012)[16] Smith's Prize | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerJames Clerk Maxwell ble født i Edinburgh som sønn av advokaten John Clerk og hans hustru Frances Cay, men voskte opp på familiens gods Glenlair i sørvestre Skottland. Han ble undervist i hjemmet av sin mor, og etter hennes død av en privatlærer.[18]
Han skrev sin færstr vitenskapelige artikkel da han var fjortwn år gammel, og ble to år etter tatt opp på Universitetet i Edinburgh. Fra 1850 studerte han matematikk ved Universitetet i Cambridge og i 1856 vendte ham hjem til Skottland som professor i naturfilosofi ved Universitetet i Aberdeen.[18]
Forskning
redigerHan viste at når partikler med elektrisk ladning endrer fart, som for eksempel når elektroner blir bremset opp, sendes det ut en form for elektromagnetiske bølger, som beveget seg med akkurat samme hastighet som synlig lys har. Slik påviste han at lys i realiteten er elektromagnetiske bølger. Maxwell satte sine ideer inn i matematisk form, og viste at elektriske felt bare kunne eksistere sammen med varierende magnetfelt, og magnetiske felt sammen med tilsvarende elektriske felt.
Mesteparten av Maxwells kjente arbeid ble gjort på Cambridge, hvor han benyttet sine matematikkunnskaper innen geometri og algebra. Ved hjelp av dette kunne han demonstrere at elektriske og magnetiske soner forflyttet seg i bølger gjennom lufta. Dette offentliggjorde han i fire differensalligninger i magasinet Philosophical Magazine, hvor han i artikkelen «In Physical Lines of Force» hevdet at lys hadde samme bølgebevegelse som elektriske og magnetiske fenomen. Slik fant man ut at lys er bølger av elektriske og magnetiske felt, elektromagnetiske bølger, som igjen førte til at Hertz oppdaget radiobølgene.
Maxwells teorier om elektromagnetiske bølger var stor del av grunnlaget for relativitetsteorien. Han gjorde også viktige oppdagelser som førte til kvantemekanikken. I det hele var Maxwell en av de viktigste figurene innen fysikken i det nittende århundret.
Hans arbeid var grunnlag for mange av det tjuende århundrets fysikere. Han innførte statististiske metoder i termofysikk, og grunnla den kinetiske gassteorien, Maxwell-Boltzmanns fordelingslov. Her kartla han gasser i bevegelse, og påviste hvordan kinetisk energi fordeler seg i molekylene i en gass ved en bestemt temperatur. Maxwell er dessuten kjent for å være den første som framkalte et fargefotografi.
Død
redigerDa Maxwell døde i 1879 i Cambridge i en alder av 48 år, blr han etterfulgt av John William Strutt, 3. Baron Rayleigh, som Cavendish-professor. Han innførte systematiske kurs i fysikk.
Mange regner Maxwells arbeider for å være like viktige som Isaac Newton og Albert Einsteins. På kontoret sitt hadde Einstein bilde av Maxwell, i tillegg til Michael Faraday og Newton, noe som forteller litt om hvor viktig han syntes Maxwells arbeid var.[19]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Base biographique, oppført som James Clerk-Maxwell, BIU Santé person ID 19997[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 152333, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus-Efron leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Максвелл Джеймс Клерк, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.rse.org.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 105806, besøkt 22. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p22718.htm#i227172, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI rp35618937s9clp, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Past Fellows of the Royal Society database, past Fellow of the Royal Society ID NA8259[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.engineeringhalloffame.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Maxwell, James Clerk (1865). «8». A Dynamic Theory of the Electro-Magnetic Field.
- ^ a b «James Clerk Maxwell: a force for physics» (på engelska). Besøkt 18. mars 2022.
- ^ Vistnes, Arnt Inge (2011). «8». Svinginger og bølger. Tapir akademiske forlag. ISBN 9788251927475.
Litteratur
rediger- J. C. Maxwell: A Dynamic Theory og the Electro-Magnetic Field, (1865)
- A. I. Vistnes: Svingninger og bølger, (2011)
Eksterne lenker
rediger- Maxwell Legacy, websider med beskrivelse av Maxwell's forskjellige vitenskapelige bidrag.