Ktoniske guder
Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk».[1]
I gresk mytologi henviser khthon til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører Gaia) eller «land» (som tilhører χώρα, khora). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren Aiskhylos) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.»[2]
Ktonisk kontra olympisk
redigerPå norsk har «jordguder» eller «jordiske guder» en ulik betydning. Khthonie og khthonios hadde en mer nøyaktig og teknisk betydning i antikkens Hellas og henspilte framfor alt på offerkulten omkring guden. Mannlige guddommer bar ofte tilnavnet Χθόνιος Kthonios, eksempelvis kunne Hades bli omtalt som Zevs Kthonios, herskeren av underverden, og den tilsvarende hunkjønnsformen var Χθονία, Kthonia, som med Persefone, Hades’ hustru.[3] Tilsvarende tilhørte erinyerne, «de mørke» eller «de sinte», kvinnelige ktoniske hevngudinner; de ble tidvis referert til som «helvetes» eller riktigere, «underjordiske gudinner» (χθόνιαι θεαί).[4] Hesiod benyttet det kollektive begrepet kthonioi for titanerne.[5]
I den ktoniske kulten ble offerdyret slaktet i en bothros, «grop» eller megaron, «nedsenket kammer». I kulten omkring de olympiske gudene ble isteden dyret ofret på en bomos, et «alter». De ktonske gudene hadde dessuten en forkjærlighet for svarte offer framfor hvite og gavene ble ofte brent fullstendig for de ble begravd framfor å bli tilrettelagt og utdelt blant tilbederne.
Overlappende kult og funksjon
redigerFruktbarhet ble assosiert med de ktoniske gudene og gudinnene, men de olympiske gudene var absolutt ikke likegyldige framfor jordens fruktbarhet. Såvel Demeter som Persefone overvåket fruktbarheten, men kulten som omga Demeter var olympisk mens Persefones var av ktonisk art. Forskjellen mellom gudene i fjellet og de under jorden fordunkles enda mer da både Demeter og Persefone ble dyrket med en identisk kult, likevel ble Demeter i myter og dikt framstilt som «olympisk».
Det fremste symbolet på ktonisk religion var slangen, og representerer generelt et dualistisk uttrykk av det gode og det onde. Modergudinnen hadde ofte slanger som hennes tjenere, tidvis tvinnet rundt hennes hellige stav som på oldtidens Kreta,[6] og slangene ble dyrket som voktere av hennes mysterier for fødsler og gjenfødelser.[7] Athene var lenket til de mørke, ktoniske kreftene, og kanskje den som kom nærmest en syntese av to motstridende tendenser i gresk religiøs forestilling. Slangen var avbildet på hennes aigis, brystplate, og randen på hennes skjold hadde en slange krøllende rundt på den statue, Athene Parthenos, som Feidias designet for Parthenon, Athens kultsted. Erekhtheion på Athens akropolis, hvor Athene Polias mottok dyrkelse, var en helligdom innviet delvis til ktoniske religion.[8]
Mellom kategoriene
redigerDe to guddommelige sfærene var imidlertid ikke helt vesensforskjellige eller skilt. Noen olympiske guder som Hermes og Zeus kunne bli gitt ktoniske offer og epiteter på enkelte steder og i henhold til hvor man befant seg kunne mennesker bli opphøyd til guder, slik tilfellet var med Herakles og Asklepios, og de ble æret som enten guder eller ktoniske helter.
Noen guder lar seg ikke klassifiseres etter disse begrepene. Til Hekate ofret man eksempelvis hundevalper ved vegkryss, det vil si noe helt annet enn en olympisk kult, men samtidig ikke av den type kult man assosierte med Persefone eller heltene. På grunn av sine underjordiske oppgaver ble imidlertid Hekate å bli klassifisert som ktonisk guddom.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Chthonios» i: Liddell, Henry George; Robert Scott, A Greek–English Lexicon, hos Perseus.
- ^ Garland, Robert (1992): Introducing New Gods: The Politics of Athenian Religion, Cornell University Press, s. 29
- ^ Herodotos 6, 134, 1; 7, 153, 2.
- ^ «Erinys» i: Harper, Douglas: Online Etymology Dictionary.
- ^ Hesiod: Theogonien, 697.
- ^ «Principal Greek and Roman Gods»
- ^ Roderick, Hilda; Davidson, Ellis (1988): Myths and Symbols in Pagan Europe: Early Scandinavian and Celtic Religions. U.K.: Manchester University Press.
- ^ Garland, Robert (1992): Introducing New Gods: The Politics of Athenian Religion], s. 30
Litteratur
rediger- Fairbanks, A. (1900): «The Chthonic Gods of Greek Religion» i: American Journal of Philology 21, s. 241–259
- Schlesier, R. (1991–1992): «Olympian versus Chthonian Religion» i: Scripta Classica Israelica 11, s. 38–51
- Scullion, S. (1994): «Olympian and Chthonian» i: Classical Antiquity 13, s. 75–119
Eksterne lenker
rediger- «chthonic», ordbokdefinisjon hos Wiktionary
- «Chthonii», Greek Myth Index. 2007
- «Underworld Gods», liste over greske guder assosiert eller tilknyttet underverden, Theoi Project