Tingvoll

Tingvoll er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke.

Tingvoll
Landskap ved Tingvollfjorden
Land		Norge
Fylke		Møre og Romsdal
Status		kommune
Innbyggernavn		tingvollgjelding
Grunnlagt		1837
Adm. senter		Tingvollvågen
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		336,81 km² 321,62 km² 15,19 km²
Befolkning		3 031 (2023)
Bef.tetthet		9,42 innb./km²
Antall husholdninger		1 368
Kommunenr.		1560
Målform		Nøytral
Høyeste topp		Smisetnebba (1175,5 moh.)
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Ingrid Waagen (Sp) (2019, 2023)
Varaordfører		Roger Bach (Frp) (2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010
Tingvoll 62°54′N 8°12′Ø
Tingvoll på Commons b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Tingvoll kommune grenser i sørøst til Sunndal kommune. Ellers ligger kommunene Aure og Heim i nord, Surnadal i øst, Molde i sørvest, og Gjemnes og Kristiansund i vest. Tingvoll kommune ble sterkt berørt av kommunerevisjonen i 1965. Etter denne revisjonen ble Tingvoll kommune nær identisk med halvøya.

Nordligste del av kommunen, Straumsnes, preges av nærhet til Kristiansund og Molde, mens den sørlige del ligger nær industristedet Sunndalsøra. Riksvei 70 og E39 går gjennom kommunen, og det utvikler seg et nytt handelssenter på Aspøya der disse veiene møtes. Krifast berører Tingvoll med Bergsøysundbrua.

Kommunen omfatter mesteparten av Tingvollhalvøya, som ligger mellom Tingvollfjorden i vest, Halsafjorden og Trangfjorden i øst og Freifjorden i nordvest.

Kommunen har gitt navn til Tingvollhalvøya.^{[trenger referanse]}

Navnets opprinnelse

Gården Tingvoll, sentralt plassert midt på halvøya, har gitt navn til kommunen. Allerede i forhistorisk tid har dette vært et sentralt sted, ikke bare for lokalsamfunnet, men for hele Nordmøre.

Historie

På Straumsnes er det funnet flere fosnaboplasser fra eldre steinalder. Bergmalerier på Hindhammar og arkeologiske funn tyder på at Tingvoll har hatt bosetning langt tilbake i historien. På Aspa er det høye bautasteiner.

Det er gravrøyser fra vikigtid på Røttingnes, og andre steder.

Tingvoll ligger sentralt til på Nordmøre og stedsnavnet Tingvoll tyder på at dette har vært tingsted for Nordmøre. Man tror at det gamle tingstedet lå hvor Tingvoll kirke ligger idag.

Aspa-ætten, som blant annet fostret erkebiskop Olav Trondsson, hadde hovedsete på gårdene Aspa og Boksaspa i middelalderen.

Geografi

Tingvollhalvøya er fire mil lang og om lag tyve kvadratkilometer i flate. Halvøya når ikke inn i fjellene i Trollheimen, og heller ikke ut til storhavet.

Topografi

Aspøya sett fra fjøra ved Tingvollfjorden.

Foto: Halvard

Tingvoll ligger på ei stor halvøy som strekker seg fra fastlandet mot havet i retning nordnordvest. Halvøya har høye fjell, men er flere steder gjennomskåret på tvers, med dalsøkk og eid som binder landet sammen og skaper ferdselsårer mellom fjellene.

Tingvollhalvøya har flere fjelltopper på mer enn 1 000 meter over havet. Smisetnebba er Tingvoll kommunes høyeste punkt med 1175 meter over havet. I midtre del av halvøya er Høgfjellet det høyeste, med 689 moh. I Straumsnes er Fløystadfjellet med 660 moh. høyest. Kamsvågfjellet er 670 moh. og reknes til midtre del. Magnhildberget helt nordligst på halvøya er det mest karakteristiske og et kjennemerke i landtoningen, synlig langt til havs. Bratte fjellsider som stuper rett i fjorden er mange steder karakteristisk for landskapet i Tingvoll. Slike steder begrenset kommunikasjon over land, og hemmet lenge veibyggingen.

Ved Straumsnes er det tre øyer som bør nevnes. Den største er Aspøya som ligger ytterst i Tingvollfjorden. Mellom Aspøya og Straumsnes dannes en poll, med navnet Karihavet. Den er på den ene siden stengt av et smalt eid, på den andre siden er en trang åpning mot Tingvollfjorden. Gjennom eidet ble det i 1901 åpnet en kanal, Nålsundkanalen.

De to andre øyene er Årsundøya og Langøya, som begge ligger nord for Straumsnes, mot Talgsjøen.

Fjorder og vann

Tingvollhalvøya er nesten helt omgitt av lange og dype fjorder. De skjærer gjennom landet fra havet og inn mot fjellene i nabokommunene. På vestsiden av halvøya ligger Tingvollfjorden som fortsetter mot sør under navnet Sunndalsfjorden. På østsiden av halvøya ligger Halsafjorden og Trangfjorden som fortsetter mot sør under navnene Stangvikfjorden, Todalsfjorden og Ålvundfjorden. I nordvest ligger Freifjorden, og i nord Talgsjøen. Fjordene var tidligere enerådende som kommunikasjonsårer gjennom landskapet. Det var sjøen og fjordene som bandt bygdelagene på Nordmøre sammen, og ga identitet til dem.

Det fins flere mindre innsjøer i Tingvoll. Storvatnet i Straumsnes er størst, og dette er drikkevannskilde for Kristiansund kommune. Bergemsvatnet var lenge preget av forurensning fra landbruk.

Rimstadelva renner fra Stølsvannet til Tingvollvågen. Elva ga kraft til kverner, sager og en ullvarefabrikk.

Klima

Tingvoll har mindre nedbør enn kystlandskapet lenger nord, og mindre kulde enn innlandsbygdene lenger sør.

For perioden 1960–1990 er juli gjennomsnittlig den varmeste måneden med 13,6 grader C, mens januar var kaldest med -1,6 grader. September var i samme perioden den mest nedbørsrike måneden med gjennomsnittlig 141 mm, mens mai var tørrest med 51 mm nedbør. Målestasjonen ligger på Hanem i Tingvoll kommune.

Dyreliv

Hjort og rådyr opptrer ofte i flokker i Tingvoll, og elgen trives stadig bedre. Bestanden av rødrev, mink og røyskatt er stor, og grevling finnes også. Rype, tiur og orrfugl er nokså vanlig. Oter og mår er heller ikke sjeldent. Gaupe ser man spor etter og yngling forekommer. Det er observert flere gauper på viltkamera, også mor-dyr med sine unger.

Av rovfugl er det kongeørn og havørn. Det er også hønsehauk, spurvehauk, dvergfalk, tårnfalk og fjellvåk.

Flokker av sangsvane og gjess besøker årlig Tingvoll, mens traner hekker årlig i kommunen. Ærfugl er det store flokker av.

Tingvollfjordene besøkes fra tid til annen av niser.

Naturvern

Det er fire naturreservater i Tingvoll, alle i ytre del av kommunen:

• Langvatnet naturreservat var det første som ble opprettet i kommunen. Her er verneformålet i hovedsak våtmarskfugl og vegetasjon.
• Einsetmyra er opprettet for å verne et spesielt myrområde.
• Boksaspa er et lite naturreservat for å sikre den nordligste eikeskogen i verden.
• Gylhamran naturreservat er ei bratt fjordli med mangfoldig varmekjær vegetasjon.

Samfunn

Tettsteder og bygdesentra

Kommunehuset ved riksvei 70, Vågavegen

Tingvollvågen er administrasjonssted for kommunen, og det eneste stedet i Tingvoll kommune som har et folketall stort nok til å regnes som tettsted av Statistisk sentralbyrå. Om lag en tredel av innbyggerne i kommunen bor i kommunesenteret omkring Vågen, som er det lokale navnet på Tingvollvågen. Butikksenteret og samvirkelaget er de sentrale møteplasser. Her er dessuten sparebank, bokhandel, kunstgalleri og en kafe, ved siden av kommunehus og helsesenter. Sør for vågen ligger Sellgrens Veveri, kommunens største industriarbeidsplass. På Stykkesflata, sør for sentrum, er det flere butikker.

Meisingset er et bygdesentrum lenger sør i kommunen.

Torjulvågen er Tingvolls største tettbebyggelse mot Halsafjorden. Dette er et av de mange strandstedene som var sentrale den gang da dampbåtene trafikkerte fjordene, men som har blitt mer avsides etter at veitrafikken overtok.

I Straumsnes ble området rundt Beiteråsen regnet som sentrum med skole, frisør, aldershjem, sagbruk, trelasthandel, bank, bensinstasjon, postkontor, idrettsanlegg og butikk. Handelssentrum i Straumsnes er etter Krifastbyggingen flyttet til Einset på Aspøya der man finner et lite kjøpesenter med butikker, kafeteria, frisør, bank, ol.

På sørsiden av Tingvollfjorden ligger de gamle bygdesentrene Angvik og Flemma, steder som forsvant ut av Tingvoll kommune i 1964, og i dag er innenfor Gjemnes kommunegrenser.

Kirker i Tingvoll

Tingvoll kirke

Tingvoll kirke, også kalt "Nordmørsdomen", stammer fra høymiddelalderen, og er trolig bygget engang mellom 1150 og 1200. Kirka ble restaurert i 1928/29. Tingvoll kirke byr på helt spesielle fenomener som et gangsystem inne i muren rundt hele kisterommet. Det er helt spesielt at en norsk sognekirke er utformet slik.

Straumsnes kirke ligger på Grimstadhøgda, ved veien fra det gamle fergestedet Kvisvik. Kirken er av tømmer og bygd 1864. Langøy kapell ligger på Langøya nord for Straumsnes, og er oppført 1935.

Skoler

Tingvoll vidaregåande skole (TVS) er den eldste distriktsskolen på Nordmøre. Møre og Romsdal fylke har flere ganger foreslått nedlegging av TVS, men med store protester lokalt hver gang dette har blitt foreslått. Skolen har i skoleåret 2005/2006 omkring 150 elevplasser, et varierende antall kursdeltakere og rundt 40 ansatte. Skolen er med dette en viktig hjørnesteinsbedrift for Tingvoll kommune.

Media

Tingvoll ligger midt mellom Kristiansund og Sunndalsøra, og aviser fra begge disse stedene leses i kommunen. Tidens Krav kommer ut i Kristiansund og Aura Avis kommer ut på Sunndalsøra.

Kommunikasjon

Fergeleiet på Kanestraum. På motsatt side av fjorden ligger Heim kommune i Trøndelag fylke.

Riksvei 70 er livsnerven langs Tingvollhalvøya. Mot øst forbinder veien Tingvoll kommune med industristedet Sunndalsøra i nabokommunen Sunndal og med Dovrebanen på Oppdal. Fra Tingvollvågen fortsetter riksvei 70 vestover til Gyl, Straumsnes og Aspøya og videre gjennom Krifast til Frei og byen Kristiansund med Kvernberget flyplass.

Ytre del av Tingvollhalvøya er blitt et av de mest sentrale steder på Nordmøre etter at Krifast ble åpnet. E39, kyststamveien fra Trondheim til Kristiansand, følger felles trasé med riksvei 70 et stykke fra Straumsnes til Bergsøya og gir Tingvoll rask fergefri vei også til Molde. Fra Kanestraum på Straumsnes er det fergestrekning på E39 til Halsanaustan i Heim kommune i Trøndelag.

Politikk

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Tingvoll.

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Senterpartiet	39,8	+6,7	617	+75	8		3
Arbeiderpartiet	19,4	−8,2	301	−151	4	−3	2
Fremskrittspartiet	17,0	+9,0	263	+132	4	+2	1
Felleslista Høyre-KrF-Venstre	14,2	−9,9	220	−173	3	−3	1
Sosialistisk Venstreparti	5,4	+5,4	83	+83	1	+1
Miljøpartiet De Grønne	4,2	−2,9	65	−52	1	−1
Valgdeltakelse/Total	65,3 %		1 569		21		7
Ordfører: Ingrid Waagen (Sp)				Varaordfører: Roger Bach (Frp)
Merknader: Kilde:

Næringsliv

Tingvolls næringsliv er tradisjonelt sett preget av å være et tekstilsamfunn, men har siden midten av 1900tallet utviklet seg i stadig flere og mer avanserte retninger. Kommunens sentrale plassering i forhold til både byen Kristiansund og industristedet Sunndalsøra, gjør at mange bor i Tingvoll og har sin daglige arbeidsplass utenom kommunegrensene. Raskere transport via Krifast samt utbygging av Rv70 mellom Saghøgda, sør i Tingvoll sentrum, og Meisingset har bidratt i denne retning.

Norsol AS er Tingvolls største arbeidsgiver, bedriften sysselsetter om lag 80 personer lokalt, og har samtidig avdelinger flere steder rundt i Norge. Bedriften har fabrikk for produksjon av ulike, innovative typer solskjerming på Saghøgda ved Tingvoll næringspark. Her ligger også tekstilbedrifta Krivi vev, entreprenør Geir Vågen, Geostikk landmåling og maskineringsverkstedet Sito mek. I nyere tid har kommunen etablert Tingvoll næringspark i samarbeid med private foretak.

Bioforsk Økologisk (Tidligere NORSØK) ligger på Tingvoll og er et najonalt kompetansesenter innen økologisk landbruk. Bioforsk Økologisk driver forskning og utvikling innen økologisk mat- og landbruksproduksjon, og er det eneste av sitt slag i Norge.

Landbruk er en næring som preger kulturlandskapet i Tingvoll.

Trelast og trevarer

Fra 1500-tallet ble det eksportert store mengder trelast fra fjordbygdene på Nordmøre, også fra Tingvoll. Oppgangssager har det vært mange av langs fjordene.

De viktigste kundene var lenge hollandske kjøpmenn, og de hentet trelast i Norge med egne fartøyer. 1600-tallet kalles gjerne hollendertiden i Nordmøres historie. Samtidige hollandske kart over Norge forteller at de var interessert i mange små steder langs fjordene. Lille-Fosen ble etablert som ladested på denne tiden, med tollstasjon som skulle kontrollere virksomheten.

Ved forrige århundreskifte var det et større sagbruk på Meisingset, Nordmøre Trelastforetning og Dampsagbruk hadde over hundre ansatte. Sagbruket brant 1904. Nordmøre Bruk ble seinere etablert like ved, og hadde sytti ansatte. Trelasten gikk til eksport, og ble transportert sjøveien.

På 18- og 1900-tallet har stavskurd (skjæring av tønnestav) vært en viktig virksomhet på mange sagbruk i Tingvoll. Disse ble dels brukt på lokale bedrifter, dels solgt til tønnefabrikker og bøkkere i byene og fiskeridistriktene. Det var tønnefabrikker i Tingvoll, Flemma og Angvik. I Angvik ble det etablert møbelfabrikk i 1906. Den utviklet seg til en betydelig bedrift og eksisterer fremdeles.

Prestegjeld på Tingvollhalvøya

Det var fjordene som var ferdselsårene mellom gård og grend på Nordmøre før 1900-tallet. Veiene førte fra gårdstunet til sjøen der naustet og eventuelle andre sjøhus sto plassert. Klinkbygde åpne båter var framkomstmiddel. Der det var større bygder kunne mange ha sine sjøhus samlet i en naustrekke, der det var egnet terreng og en lun våg. Kirkeveien kunne gå langs fjorden, eller på tvers av fjorden.

Det var fjorden som bandt et kirkesogn sammen. Tingvollfjorden var kirkevei for de fleste som hørte til Tingvoll kirke. Angvik, Raudsand, Eidsøra og Flemma på sørsiden av fjorden hørte til Tingvoll. Østsiden av Tingvollhalvøya, Torjulvågen, Vågbø og Meisingset var knyttet til østsiden (eller nordsiden) av fjorden. En del av Meisingset hørte til Stangvik kirkesogn. Nordvestsiden av Aspøya hørte til Frei kirkesogn.

Fra sjøvei til landevei

Veier og fergesamband ble i første omgang bygd ut for å supplere det vannbaserte kommunikasjonssystem som eksisterte fra før. Men veiene knyttet etterhvert sammen kommunen på en helt ny måte. Biltrafikken skapte etterhvert et helt nytt samferdselsystem, og ga etterhvert støtet til en kommunerevisjon.

I 1927 fikk Tingvoll veiforbindelse til Sunndalsøra og ble dermed knyttet til veisystemet i resten av landet. Gylhamrene skapte lenge et skille mellom sør og nord på Tingvollhalvøya. Først i 1929 ble det kjørbar vei forbi Gyl. Fergestrekningen mellom Angvik og Tingvoll ble etablert i 1929, og nedlagt i 1992. Det har også gått ferger på strekningene Fjøseid – Eidsøra og Flemma – Gyl. Med veier og bilferger kom rutebilene og erstattet de gamle dampbåtrutene langs fjordene. I 1929 ble det etablert bilrute til Molde.

Kommunens historie

Grensene for Tingvold prestegjeld var bestemmende for hvordan kommunens grenser ble trukket i 1837. Den gang var det først og fremst fjorden og sjøveien som bandt sammen, mens landeveien var av mindre betydning. Tingvoll kommune var den gang på begge sider av Tingvollfjorden. Sørlandet ble det kalt, den del av Tingvoll som lå sør om fjorden. I 1866 ble Straumsnes, den vestlige del av Tingvollhalvøya, utskilt som egen kommune.

1. januar 1964 skjedde den store omleggingen av kommunegrensene på Nordmøre. Nå var det kommet en ny tid da alle helst skulle nå sitt kommunesenter på landeveien, uavhengig av ferge eller båt. Den del av Tingvoll som lå sør for fjorden ble overført til Gjemnes kommune. Til gjengjeld ble Straumsnes igjen forent med Tingvoll. I tillegg ble Aspøya overført fra Frei kommune, og gårdene Åsprong-Sandnes ble overført fra Stangvik kommune.

Kultur

Museer

I Tingvollia ovenfor Tingvollvågen ligger Tingvoll museum som ble etablert i 1954 som lokalmuseum for den gamle del av Tingvoll kommune, mens Straumsnes bygdemuseum dekker den ytre delen av halvøya.

Ord og våpen

Gårdsnavnet Tingvoll sammen med den geografiske beliggenheten tyder på at stedet har vært tingsted og det sentrale sted på Nordmøre helt fra forhistorisk tid. Folk langs Tingvollfjorden, Sunndalsfjorden, Batnfjorden og Kvernesfjorden kunne ta seg fram til Tingvoll med båt, og folk som soknet til Halsafjorden, Stangvikfjorden og Ålvundfjorden kunne ta seg fram til Vågbø med båt. Herfra var det noen kilometers gange over eidet til Tingvoll.

Tingvolls kommunevåpen har fem eikeblader. Tingvoll er nordligste lokalitet for det varmekjære treslaget eik i Norge.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er kirketunet som tingsted. Man tror at det gamle tingstedet lå hvor Tingvoll kirke ligger idag, og man anser det «nye» tingstedet Tingvollvågen med kommunehuset og det omliggende området. Mottoet for tusenårsmarkeringen var Tingvoll som tingsted – fortid og framtid.

En stor utbedring ble utført av området med kirketunet, prestegårdsalleen og kulturlandskapet. Det ble blant annet anlagt en vei fra kirketunet ned til det gamle båttillegget ved Sørlandsporten, gangvei mellom Vågakaia og kirketunet, samt forlengelse av gangveien til Rimstad.

Kulturminner

På Hindhammar i Tingvoll ligger landets største samling av bergmalinger. Bergmalingene viser blant annet fisk og hjortedyr og er fra den yngre steinalder, men kan være opptil 5000 år gamle.

Kjentfolk fra Tingvoll

• Olav Trondsson ca. 1405–1474), erkebiskop i Nidaros
• Edvard Langset (1867–1924), lærer, forfatter, folkeminnesamler
• Lars Sverkeson Romundstad (1885–1961), stortingsrepresentant (Bondepartiet) 1928–1949
• Asmund Kristoffersen (født i 1944 i Flakstad i Nordland), stortingsrepresentant (Ap) 1993–2009
• Gunvor Hals (født 1953), programleder og kanalvert (NRK)
• Tormod Løvold (født 1971), skuespiller, født i Bergen
• Snorre Storset (født 1972) administrerende direktør for Nordea Bank Norge 2016–2020
• Unni Boksasp (født 1972) folkemusiker
• Morten W. Gjul (født 1973), billedkunstner
• Nils Erik Ulset (født 1983), langrennsløper og skiskytter
• Anja Ulset (født 1981), billedkunstner
• Mari Ulset (født 1980), forfatter
• Synnøve Solemdal (født 1989), skiskytter

Litteratur

• Magnar Fjørtoft: Tingvoll – ut mellom fjordane lange. Tingvoll 2002. ISBN 82-7780-045-2.
• Ingunn Bergheim: Rimstadelva i Tingvoll og virksomheten den har skapt. Årsskrift for Nordmøre Historielag. 1980.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Tingvoll – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Tingvoll» i Store norske leksikon
• (no) Tingvoll Museum Arkivert 18. august 2016 hos Wayback Machine.
• (no) Forskningssenteret Bioforsk Økologi Tingvoll
• (no) Tingvoll vidaregåande skole Arkivert 9. mars 2008 hos Wayback Machine. og Tingvoll vidaregåande skole