Büssing: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Büssings underliggerteknologi. Resten av aksjene ble solgte i flere bolker |
Büssings underliggerteknologi. Resten av aksjene ble solgte i flere bolker |
||
til MAN, og i 1972 ble Büssing helt infusjonert i MAN-konsernet. |
til MAN, og i 1972 ble Büssing helt infusjonert i MAN-konsernet. |
||
Oslo Sporveier kjøpte flere serier med busser på 1960-tallet, blant annet med det formålet å erstatte trikkelinjer med buss. Sagene-trikken ble erstattet av bussrute 17 trafikkert hovedsakelig med nye Büssing-busser i 1965. Sammenlignet med datidens samtidige busser for bytrafikk var Büssing-bussene små, men de hadde spesielt god overdsikt fra førerplassen, liten svingradius og hekkmotor med eksosutslippet på taket. Dette skulle gjøre dem spesielt godt egnet som bybusser i trange og kronglete gater. Trondheim Sporvei kjøpte et mindre antall. En av Oslo-bussene finnes bevart av Sporveismuseet på Majorstua i Oslo. Først på 1970-tallet fikk Oslo Sporveier levert flere serier fra det ssammenslåtte selskapet. De fleste av disse var merket MAN Büssing. Den største av disse leveringene var MAN SL 200, levert fra og med 1975 i nesten 100 eksemplarer. |
Oslo Sporveier kjøpte flere serier med busser på 1960-tallet, blant annet med det formålet å erstatte trikkelinjer med buss. Sagene-trikken ble erstattet av bussrute 17 trafikkert hovedsakelig med nye Büssing-busser i 1965. Sammenlignet med datidens samtidige busser for bytrafikk var Büssing-bussene små, men de hadde spesielt god overdsikt fra førerplassen, liten svingradius og hekkmotor med eksosutslippet på taket. Dette skulle gjøre dem spesielt godt egnet som bybusser i trange og kronglete gater. Trondheim Sporvei kjøpte et mindre antall, dels gjennom selskapet Graakallbanen AS. Her ble de brukt på samme måte; til å overta etter den nedlagte Singsaker-trikken. En av Oslo-bussene finnes bevart av Sporveismuseet på Majorstua i Oslo. Først på 1970-tallet fikk Oslo Sporveier levert flere serier fra det ssammenslåtte selskapet. De fleste av disse var merket MAN Büssing. Den største av disse leveringene var MAN SL 200, levert fra og med 1975 i nesten 100 eksemplarer. |
||
Sideversjonen fra 5. feb. 2012 kl. 00:47
Büssing var det største tyske buss/lastebil produsenten på 1960- og 1970-tallet. Selskapet ble etablert av Heinrich Büssing i 1903 og kjøpt opp av MAN i 1971. Büssing fikk økonomiske problemer på slutten av 60-tallet som følge av for høye utviklingskostnader og for lite salg av moderne lastebiler med underliggermotorer. Her var de rett og slett for tidlig ute i forhold til markedet og utviklingen. Dette førte til at eierselskapet Salzgitter AG i 1968 solgte en del av aksjene til MAN som var interessert i å benytte Büssings underliggerteknologi. Resten av aksjene ble solgte i flere bolker til MAN, og i 1972 ble Büssing helt infusjonert i MAN-konsernet. Oslo Sporveier kjøpte flere serier med busser på 1960-tallet, blant annet med det formålet å erstatte trikkelinjer med buss. Sagene-trikken ble erstattet av bussrute 17 trafikkert hovedsakelig med nye Büssing-busser i 1965. Sammenlignet med datidens samtidige busser for bytrafikk var Büssing-bussene små, men de hadde spesielt god overdsikt fra førerplassen, liten svingradius og hekkmotor med eksosutslippet på taket. Dette skulle gjøre dem spesielt godt egnet som bybusser i trange og kronglete gater. Trondheim Sporvei kjøpte et mindre antall, dels gjennom selskapet Graakallbanen AS. Her ble de brukt på samme måte; til å overta etter den nedlagte Singsaker-trikken. En av Oslo-bussene finnes bevart av Sporveismuseet på Majorstua i Oslo. Først på 1970-tallet fikk Oslo Sporveier levert flere serier fra det ssammenslåtte selskapet. De fleste av disse var merket MAN Büssing. Den største av disse leveringene var MAN SL 200, levert fra og med 1975 i nesten 100 eksemplarer.