CIAM: Forskjell mellom sideversjoner
div. |
→Kongressene: utvid. |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I begynnelsen ble det lagt sterk vekt på ideen om at urbaniseringen må skje på funksjonalistiske betingelser og løsrive seg fra eksisterende estetiske normer. Samtidig la de vekt på arkitektur ikke kunne eksistere isolert fra politisk styring, men at sosiale og økonomiske forhold har avgjørende betydning for fremtidens bygninger. |
I begynnelsen ble det lagt sterk vekt på ideen om at urbaniseringen må skje på funksjonalistiske betingelser og løsrive seg fra eksisterende estetiske normer. Samtidig la de vekt på arkitektur ikke kunne eksistere isolert fra politisk styring, men at sosiale og økonomiske forhold har avgjørende betydning for fremtidens bygninger. |
||
CIAMs styre og utøvende organ ble kalt CIRPAC, [[akronym]] for ''Comité international pour la résolution des problèmes de l’architecture contemporaine'' (norsk: ''Internasjonal komité for løsning av problemene i samtidsarkitekturen'')''.'' De hadde sitt første møte allerede i 1929.<ref>Mumford (2002), s. 27</ref> |
|||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
== Kongressene == |
== Kongressene == |
||
| Linje 13: | Linje 15: | ||
* 1929 – CIAM II i Frankfurt. Tema: Undersøkelse av minimumsboligen |
* 1929 – CIAM II i Frankfurt. Tema: Undersøkelse av minimumsboligen |
||
* 1930 – CIAM III i Brussel. Tema: Rasjonelt boligvesen |
* 1930 – CIAM III i Brussel. Tema: Rasjonelt boligvesen |
||
* 1933 – CIAM IV Tema: Den funksjonelle byen. Denne kongressen skulle egentlig ha vært avholdt i Moskva, men på grunn av det gruppen mente var et svik mot [[femårsplanen]] – og modernismen, når det gjaldt Sovjets behandling av arkitektkonkurransen om [[Sovjeternes palass]], ble kongressen avholdt på det greske cruiseskipet SS «Patrìs II».<ref>Mumford (2002), s. 71</ref> På denne kongressen ble [[Athen-charteret]] utarbeidet. |
|||
* 1933 – CIAM IV i Moskva. Tema: På denne kongressen ble [[Athen-charteret]] utarbeidet. |
|||
* 1937 – CIAM V i Paris. Tema: undersøkelse av problemet bolig og fritid |
* 1937 – CIAM V i Paris. Tema: undersøkelse av problemet bolig og fritid |
||
* 1939 – CIAM VI i [[Bridgwater|Bridgwater,]] England. Tema: fornyet bekreftelse av CIAMs mål, med vekt på undersøkelse av følelsesmessige og estetiske verdier |
* 1939 – CIAM VI i [[Bridgwater|Bridgwater,]] England. Tema: fornyet bekreftelse av CIAMs mål, med vekt på undersøkelse av følelsesmessige og estetiske verdier |
||
| Linje 29: | Linje 31: | ||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
<references /> |
<references /> |
||
== Litteratur == |
|||
* {{Bok|tittel=The CIAM Discourse on Urbanism 1928–1960|etternavn=Mumford|fornavn=Eric Paul|utgiver=MIT Press|år=2002|isbn=9780262632638|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}} |
|||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
Sideversjonen fra 26. jan. 2019 kl. 16:44
Congrès Internationaux d'Architecture Moderne – ofte forkortet CIAM (1928 – 1959) var et arbeidsfellesskap, en sammenslutning av modernistiske arkitekter som ønsket å fremme og videreutvikle sine teorier om urbant liv, rom og tilhørighet. CIAM klarte å samle nye ideer innen arkitektur i en samlet bevegelse, og deres arbeid hadde stor innflytelse på byutvikling verden over.[1] CIAMs mål var, i norsk oversettelse «å formulere samtidens arkitekturproblem; påpeke den moderne arkitekturs ånd; hjelpe denne ånd til gjennombrudd i tekniske, samfunnsmessige og sosiale kretser; overvåke arkitekturens oppgave».[2]
Blant stifterne var Walter Gropius, J.J.P. Oud og Le Corbusier, med Siegfried Giedion som sekretær. I flere kilder er Le Corbusier og Giedion fremhevet som de som styrte etableringen. Arbeidsformen var utarbeidelse av kollektive arkitekturarbeider, diskusjoner, beslutninger og offentliggjøring, i hovedsak på kongresser med karakter av det samme arbeidfellesskapet som preget det første stiftelsesmøtet.[2] Den sveitsiske arkitekten Karl Moser var CIAMs første president fra stiftelsen i 1928 til 1930 da den nederlandske arkitekten og planleggeren Cornelius van Eesteren overtok. José Luis Sert var CIAMs president fra 1947 til 1956.
I begynnelsen ble det lagt sterk vekt på ideen om at urbaniseringen må skje på funksjonalistiske betingelser og løsrive seg fra eksisterende estetiske normer. Samtidig la de vekt på arkitektur ikke kunne eksistere isolert fra politisk styring, men at sosiale og økonomiske forhold har avgjørende betydning for fremtidens bygninger.
CIAMs styre og utøvende organ ble kalt CIRPAC, akronym for Comité international pour la résolution des problèmes de l’architecture contemporaine (norsk: Internasjonal komité for løsning av problemene i samtidsarkitekturen). De hadde sitt første møte allerede i 1929.[3]
Da CIAM ble oppløst ble deres arbeid overtatt og ført i en annen retning av gruppen Team 10. De førte arbeidet i en annen retning. Gruppen hadde hatt sine første møter under CIAM-kongressene.
Kongressene
Det ble i alt avholdt ti CIAM-kongresser, med ulike tema, den ellevte, i 1959, endte med oppløsning av CIAM:[2]
- 1928 – kongressen i La Sarraz i Sveits, der CIAM ble stiftet.
- 1929 – CIAM II i Frankfurt. Tema: Undersøkelse av minimumsboligen
- 1930 – CIAM III i Brussel. Tema: Rasjonelt boligvesen
- 1933 – CIAM IV Tema: Den funksjonelle byen. Denne kongressen skulle egentlig ha vært avholdt i Moskva, men på grunn av det gruppen mente var et svik mot femårsplanen – og modernismen, når det gjaldt Sovjets behandling av arkitektkonkurransen om Sovjeternes palass, ble kongressen avholdt på det greske cruiseskipet SS «Patrìs II».[4] På denne kongressen ble Athen-charteret utarbeidet.
- 1937 – CIAM V i Paris. Tema: undersøkelse av problemet bolig og fritid
- 1939 – CIAM VI i Bridgwater, England. Tema: fornyet bekreftelse av CIAMs mål, med vekt på undersøkelse av følelsesmessige og estetiske verdier
- 1949 – CIAM VII i Bergamo, Italia. Tema: anvendelse av Athen-charteret, nedfelt i analyseinstrumentet Grille CIAM d'urbanisme
- 1951 – CIAM VIII i Hoddeston, England. Tema: undersøkelse av bysentrum, the heart of the city.
- 1953 – CIAM IX i Aix-en-Provence, Frankrike. Tema: undersøkelse av boligspørsmålet. Team 10 hadde sitt første møte på denne kongressen.
- 1956 – CIAM X i Dubrovnik, Kroatia. Tema: undersøkelse av boligspørsmålet
- 1959 – CIAM XI i Otterlo i Nederland. På denne kongressen kritiserte medlemmene i Team 10 at CIAM var blitt eksponent for en ortodoks modernisme. Kongressen endte i uenighet og oppløsning av CIAM.
Athen-charteret
Den norske gruppen PAGON, hvor blant annet Sverre Fehn var med, kjempet for CIAMs visjoner i Norge på 1950-tallet. De deltok på CIAM VIII i Hoddeston i 1951.[2]
I november 1965 holdt NAL (Norske arkitekters landsforbund) sin første faglige kongress, der målet var å sette utbyggingen av landet under debatt. I 1966 ble kongressen oppsummert i et hefte som ble kalt «CIAM-nummeret» av fagtidsskriftet Byggekunst, forløperen for Arkitektur N. Her er ikke CIAM omtalt i stor grad, men CIAMs ideer ligger til grunn for flere av artiklenes tema.[5]
Referanser
- ^ Pagon-gruppen m.fl. (1952). «Pagon-nummeret». Byggekunst (6–7) – via Arkitektur N. (Hele heftet består av artikler om CIAM og PAGON)
- ^ a b c d Gunnarsjaa, Arne (1999). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag. s. 167–168. ISBN 8279350071.
- ^ Mumford (2002), s. 27
- ^ Mumford (2002), s. 71
- ^ Flere forfattere (1966). «Tett eller spredt – CIAM-nummeret». Byggekunst (2) – via Arkitektur N.
Litteratur
- Mumford, Eric Paul (2002). The CIAM Discourse on Urbanism 1928–1960. MIT Press. ISBN 9780262632638.
Eksterne lenker
- Oversikt over CIAM-kongressene og relaterte tema (på spansk) Arkivert av Wayback Machine. Besøkt 26. januar 2019