Grasmobanen: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m Lenkefiks, etc., replaced: Kanal (farvann) → Kanal (vannvei) (2) using AWB |
|||
| (38 mellomliggende versjoner av 17 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Koord|59.8757|11.8113|vis=tittel}} |
|||
'''Grasmobanen''' var en hestejernbane som lå i [[Eidskog]] kommune. |
|||
{{Infoboks jernbanelinje |
|||
Den var en del av transportsystemet som Engebret Soot bygget i årene [[1847]] - [[1849]] for å få tømmeret ut fra de dype skoger i Eidskog til Haldenvassdraget. |
|||
| navn = Grasmobanen<br />Sootbanen |
|||
| bilde =Grasmobanen.jpg |
|||
| bildetekst = Tegning av banen etter beskrivelse. Møteplasser er markert med sidespor. |
|||
| type = Hestejernbane |
|||
| system = Énsporet og smalsporet |
|||
| status = Nedlagt |
|||
| start = [[Mortsjølungen]] |
|||
| slutt = [[Tvillingtjern]] |
|||
| stasjoner = |
|||
| åpnet = [[1849]] |
|||
| nedlagt = [[1938]] |
|||
| eier = |
|||
| operatører = |
|||
| type trafikk = Tømmertransport |
|||
| lok = |
|||
| lengde = 1460 meter |
|||
| lengde dobbeltspor = 5 møteplasser |
|||
| krysningsspor = |
|||
| broer = |
|||
| tunneler = |
|||
| planoverganger = |
|||
}} |
|||
'''Grasmobanen''' eller ''Sootbanen'' var en [[Jernbane i Norge#Jernbaner i Norge f.C3.B8r 1850.2C hestejernbanene|hestejernbane]] som lå i [[Aurskog-Høland]] kommune.<ref>Flere kilder sier [[Eidskog]] kommune. Fylke- og kommunegrense går i Mortsjølungen. Slusesystemet ligger i [[Eidskog]] kommune, men Grasmobanen ligger i nåværende [[Aurskog-Høland]] kommune.</ref> Jernbanen ble bygd på [[grunneiendom]]men ([[gård]]en) Grasmo, derav navnet Grasmobanen. |
|||
==Historie== |
|||
Transportsystemet er i dag mest kjent under navnet [[Soot-kanalen]], men det var ikke bare en kanal, men et helt system med kanaler, sluser og hestejernbane. |
|||
Den var en del av [[tømmerfløting|transportsystemet]] som [[Engebret Soot]] bygde i årene [[1847]]–[[1849]] for å få [[tømmer]]et fra [[Mangenvassdraget]] til [[Haldenvassdraget]]. Den transportetappen som er motstrøms, er i dag mest kjent under navnet [[Sootkanalen]]. Det var ikke bare en [[Kanal (vannvei)|kanal]], men et helt system med [[Kanal (vannvei)|kanaler]], [[sluse]]r, [[tømmerrenne]]r og [[Jernbane i Norge#Jernbaner i Norge f.C3.B8r 1850.2C hestejernbanene|hestejernbane]]. Grasmobanen var en del av [[Sootkanalen]], en [[Jernbane i Norge#Jernbaner i Norge f.C3.B8r 1850.2C hestejernbanene|hestejernbane]] som ble bygget mellom vannene [[Mortsjølungen]] og [[Tvillingtjern]]. |
|||
Over den 2,5 km lange [[Mortsjølungen]] ble tømmeret, i [[Flak (flåte)|flaker]], trukket med båt fram til «Lessinga». Lessinga er en liten 100 meters kanal gravd inn i terrenget. Kanalsidene ble murt med stein. Fra mur til mur gikk det tre gangbruer. I fra Lessinga og opp er det en stigning på 37<ref name="and33">«Gubben mot strømmen», s. 33, står det 38 meter</ref><ref name="and34">«Gubben mot strømmen», s. 34, på kartet er Tvillingtjern oppgitt med 239 meter over havet (moh). I NVEs geografiske databaser. Vassdragsbase er samme sjø oppgitt til 238 moh. I begge kilder er Mortsjølungen oppgitt til 201 moh. Høydeforskjell blir 37 meter.</ref> meter. En mindre bekk renner ut i kanalen.<ref name="and33" /> Det var mulig å bygge sluser, men [[Engebret Soot]] trengte vannet fra Tvillingtjern til den videre fløtinga. Derfor foretrakk han å bygge en hestejernbane.<ref name="and33" /> |
|||
Grasmobanen var en hestejernbane som ble bygget mellom vannene Mortsjølungen og Tvillingtjern. På denne strekningen var det ikke mulig å bygge sluser på grunn av terrengets beskaffenhet. |
|||
I begynnelsen ble tømmeret heist opp på jernbanevognene. Seinere fant man at det var mer praktisk å kjøre vognene ut i kanalen for å fløte stokkene på vognene. Fløterne sto på trebruene når de utførte dette oppdraget.<ref name="and33" /> |
|||
Den 1,5<ref>Nyere kilder sier 1,8 km, måling på økonomisk kartverk viser 1460 meter. Fem møteplasser pluss skinnearrangement ved begge endestasjoner kan kanskje gi 1,8 km.</ref> km lange [[Jernbane i Norge#Jernbaner i Norge f.C3.B8r 1850.2C hestejernbanene|hestejernbanen]] var ens- og smalsporet. Den startet ved Lessinga i Mortsjølungen og hadde fem møteplasser som lå like langt fra hverandre<ref name="and35">«Gubben mot strømmen», s. 35</ref> Fra Tvillingtjern ble stokkene fløtet videre i en [[tømmerrenne]] ned til innsjøen [[Setten]]. |
|||
==Arbeidsdeling== |
|||
Den 1,8 km lange banen startet ved Mortsjølungen. Her var det anlagt en kanal noen meter innover i terrenget, fram til en kraftig stigning hvor banen tok over. Tømmeret ble lastet over på jernbanevogner og dratt med hest de 1,8 kilometerne til Tvillingtjern. Det siste stykket fra omtrent der hvor [[riksvei 21|Rv21]] i dag krysser traseen og opp til Tvillingtjern gikk banen på en viadukt over kupert terreng. Fra Tvillingtjern ble stokkene fløtet videre i en tømmerrenne ned til innsjøen [[Setten]]. |
|||
Et skift besto av to beiter.<ref>Ordet brukt i kilde. Hestene trengte også hvile.</ref> Et beite besto av tolv mann med to hester hver. Hvert hestespann hadde tre vogner å trekke oppover. Et beite kjørte tre vendinger, deretter hvilte de mens det andre beitet tok over. Sommerstid var det flere skift i døgnet.<ref name="and35"/><ref>Hestekjører Embret Godnes i [[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]] 18. juli 1953</ref> I 1871 passerte 6000 [[tylft]]er Grasmobanen.<ref name="and35"/> |
|||
==Modernisering og nedleggelse== |
|||
Hestedriften tok slutt i [[1918]]. Da overtok en stasjonær dampmaskin som ble plassert på banens endepunkt ved Tvillingtjern. Etter bare to år ble dampmaskinen byttet ut til fordel av en bensinmotor. Tømmervognene ble trukket opp med vaiere.<ref name="and35"/> |
|||
Grasmobanen var i drift fram til [[1938]].<ref name="and35"/> |
|||
| ⚫ | |||
Grasmobanen var i drift fram til rundt [[1910]]. På slutten fikk hestene avløsning av en dampmaskindrevet vinsj. |
|||
| ⚫ | |||
==Referanser== |
|||
<references /> |
|||
==Litteratur== |
|||
*{{Kilde bok |
|||
| ref= and |
|||
| forfatter= |
|||
| redaktør= Bjørn Andresen, Sverre Eier, Svein Hjerpeset |
|||
| utgivelsesår= 1987 |
|||
| artikkel= |
|||
| tittel= «Gubben mot strømmen» [[Engebret Soot]] & [[Sootkanalen|Soot-kanalen]] |
|||
| bind= |
|||
| utgave= |
|||
| utgivelsessted= Eidskog |
|||
| forlag= Eget forlag |
|||
| side= |
|||
| isbn= |
|||
| id= |
|||
| språk= norsk |
|||
| kommentar= |
|||
| url= |
|||
}} |
|||
| ⚫ | |||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
*[http://www.eidskogmuseum.no/Anlegg/Sootkanalen/sootkanalen.html Eidskog museum om Sootkanalen] {{Wayback|url=http://www.eidskogmuseum.no/Anlegg/Sootkanalen/sootkanalen.html |date=20110724175132 }} |
|||
| ⚫ | |||
*[https://www.openstreetmap.org/way/865777805 Grasmobanen i OpenStreetMap] |
|||
{{Navigasjonsboks Sootkanalen}} |
|||
| ⚫ | |||
{{Autoritetsdata}} |
|||
| ⚫ | |||
[[Kategori: |
[[Kategori:Fløting i Haldenvassdraget]] |
||
[[Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge]] |
|||
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Akershus]] |
|||
[[Kategori:Tidligere byggverk i Østfold]] |
|||
Siste sideversjon per 27. des. 2024 kl. 15:23
| Grasmobanen Sootbanen | |||
|---|---|---|---|
 Tegning av banen etter beskrivelse. Møteplasser er markert med sidespor. | |||
| Info | |||
| Type | Hestejernbane | ||
| System | Énsporet og smalsporet | ||
| Status | Nedlagt | ||
| Utgangsstasjon | Mortsjølungen | ||
| Endestasjon | Tvillingtjern | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1849 | ||
| Nedlagt | 1938 | ||
| Type trafikk | Tømmertransport | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 1460 meter | ||
| Lengde dobbeltspor | 5 møteplasser | ||
Grasmobanen eller Sootbanen var en hestejernbane som lå i Aurskog-Høland kommune.[1] Jernbanen ble bygd på grunneiendommen (gården) Grasmo, derav navnet Grasmobanen.
Historie
[rediger | rediger kilde]Den var en del av transportsystemet som Engebret Soot bygde i årene 1847–1849 for å få tømmeret fra Mangenvassdraget til Haldenvassdraget. Den transportetappen som er motstrøms, er i dag mest kjent under navnet Sootkanalen. Det var ikke bare en kanal, men et helt system med kanaler, sluser, tømmerrenner og hestejernbane. Grasmobanen var en del av Sootkanalen, en hestejernbane som ble bygget mellom vannene Mortsjølungen og Tvillingtjern.
Over den 2,5 km lange Mortsjølungen ble tømmeret, i flaker, trukket med båt fram til «Lessinga». Lessinga er en liten 100 meters kanal gravd inn i terrenget. Kanalsidene ble murt med stein. Fra mur til mur gikk det tre gangbruer. I fra Lessinga og opp er det en stigning på 37[2][3] meter. En mindre bekk renner ut i kanalen.[2] Det var mulig å bygge sluser, men Engebret Soot trengte vannet fra Tvillingtjern til den videre fløtinga. Derfor foretrakk han å bygge en hestejernbane.[2] I begynnelsen ble tømmeret heist opp på jernbanevognene. Seinere fant man at det var mer praktisk å kjøre vognene ut i kanalen for å fløte stokkene på vognene. Fløterne sto på trebruene når de utførte dette oppdraget.[2] Den 1,5[4] km lange hestejernbanen var ens- og smalsporet. Den startet ved Lessinga i Mortsjølungen og hadde fem møteplasser som lå like langt fra hverandre[5] Fra Tvillingtjern ble stokkene fløtet videre i en tømmerrenne ned til innsjøen Setten.
Arbeidsdeling
[rediger | rediger kilde]Et skift besto av to beiter.[6] Et beite besto av tolv mann med to hester hver. Hvert hestespann hadde tre vogner å trekke oppover. Et beite kjørte tre vendinger, deretter hvilte de mens det andre beitet tok over. Sommerstid var det flere skift i døgnet.[5][7] I 1871 passerte 6000 tylfter Grasmobanen.[5]
Modernisering og nedleggelse
[rediger | rediger kilde]Hestedriften tok slutt i 1918. Da overtok en stasjonær dampmaskin som ble plassert på banens endepunkt ved Tvillingtjern. Etter bare to år ble dampmaskinen byttet ut til fordel av en bensinmotor. Tømmervognene ble trukket opp med vaiere.[5] Grasmobanen var i drift fram til 1938.[5]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Flere kilder sier Eidskog kommune. Fylke- og kommunegrense går i Mortsjølungen. Slusesystemet ligger i Eidskog kommune, men Grasmobanen ligger i nåværende Aurskog-Høland kommune.
- ^ a b c d «Gubben mot strømmen», s. 33, står det 38 meter
- ^ «Gubben mot strømmen», s. 34, på kartet er Tvillingtjern oppgitt med 239 meter over havet (moh). I NVEs geografiske databaser. Vassdragsbase er samme sjø oppgitt til 238 moh. I begge kilder er Mortsjølungen oppgitt til 201 moh. Høydeforskjell blir 37 meter.
- ^ Nyere kilder sier 1,8 km, måling på økonomisk kartverk viser 1460 meter. Fem møteplasser pluss skinnearrangement ved begge endestasjoner kan kanskje gi 1,8 km.
- ^ a b c d e «Gubben mot strømmen», s. 35
- ^ Ordet brukt i kilde. Hestene trengte også hvile.
- ^ Hestekjører Embret Godnes i Glåmdalen 18. juli 1953
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bjørn Andresen, Sverre Eier, Svein Hjerpeset, red. (1987). «Gubben mot strømmen» Engebret Soot & Soot-kanalen (på norsk). Eidskog: Eget forlag.
- Jernbane.net side om Grasmobanen
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Eidskog museum om Sootkanalen Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine.
- Grasmobanen i OpenStreetMap
| Fra Mangen via Østelva |  | |
|---|---|---|
| Fra Vestelva | ||
| Haldenkanalen | ||
| Kommer inn i vassdraget |
| |
| Hovedsider | ||
| Tekniske innretninger | ||
| Steder | ||
| Vassdrag | ||
Autoritetsdata