Kodeks

Denne artikkelen handler om bøker. Se medieformat for en artikkel om digitale medieformat, også kalt codec.

Kodeks eller codex kommer fra latin og betyr opprinnelig «bok» eller egentlig «tretavle» eller «trestamme». Flertallsformen er «codices» eller «kodekser». Ordet betegner blant annet de gamle romernes bøker, håndskrevne bøker (manuskripter) fra middelalderen og lovsamlinger.

Kodeks (håndskrevet bok, manuskript)

Codex argenteus fra 500-tallet inneholder biskop Ulfilas' opprinnelige bibeloversettelse til gotisk.

En side fra Codex Amiatinus, en kjent Vulgata (bibeloversettelse på latin) fra 700-tallet, viser den gammeltestamentlige skriveren Esra i arbeid.

De fire evangelistene framstilt i det berømte, irske manuskriptet Book of Kells fra 700-tallet.

Miniatyr av apostelen Johannes med bok og penn fra Codex Aureus fra klosteret i Lorsch i Tyskland stammer fra rundt år 800.

Den engelske munken Sankt Bede skriver inspirert av Den hellige ånd.

Codex var romernes navn for bok. Opprinnelig var en slik bok satt sammen av flere tavler av tre eller elfenbein. Oftest var platene belagt med voks som en kunne risse bokstaver i med en griffel. Den romerske diktatoren Julius Cæsar skal imidlertid ha brettet bokrullene han skrev Gallerkrigene på, slik at de dannet en bok i trekkspillform. Etter hvert ble også ordet kodeks brukt om bøker skrevet på papyrus, pergament eller papir når arkene var lagt sammen som i våre bøker og ikke i en skriftrull. Kodeks ble således det vanlige mediet for skrift i de første århundrene etter Kristi fødsel.

Kodeks var et mye enklere system enn ruller. Det ble lettere både å oppbevare og transportere bøker, og teksten ble mer tilgjengelig. Nå kunne leseren straks bla opp hvor som helst i boka, og en kunne dessuten skrive på begge sider av arkene. Oppfinnelsen av kodeks har derfor vært svært betydningsfull i menneskenes kulturhistorie. Allikevel var antallet bøker som kunne produseres, begrenset, både på grunn av materialkostnadene og arbeidsinnsatsen som skulle til for å kopiere dem for hånd.

Etter at boktrykkerkunsten ble oppfunnet på 1400-tallet, ble ordet kodeks brukt om manuskripter (håndskrifter) fra middelalderen, særlig bibeltekster:

• Codices puri («rene kodekser») – bibelhåndskrifter med gresk tekst.
• Codices mixti («blandede kodekser») – bibelhåndskrifter med kommentarer og oversettelser
• Codices rescripti («overskrevne kodekser») – håndskrifter der den opprinnelige teksten er vasket vekk og erstattet med en ny (se palimpsester)

Kjente kodekser (utvalg)

Det finnes en mengde kjente kodekser eller håndskrifter. Ofte er de svært vakkert dekorert både utvendig og innvendig, gjerne med fargerike illustrasjoner eller såkalte miniatyrer (bøkene kalles da illuminerte manuskripter). Kodekser kan ha navn etter opphavs- eller oppbevaringsstedet, for eksempel en by eller et bibliotek, men også etter innhold og utseende. De har som regel latinske navn:

• Codex Abrogans
• Codex Alimentarius
• Codex Alimentarius Austriacus
• Codex Amiatinus
• Codex Aleppo
• Codex Alexandrinus
• Codex argenteus – «Sølvbibelen», praktfullt håndskrift på gotisk fra ca. 520
• Codex Astensis
• Codex aureus Stockholm – «Gullbibelen» fra 700-tallet, oppbevares i Stockholm
• Codex Aureus of St. Emmeram
• Codex Aureus of Lorsch
• Codex Basilensis
• Codex Berolinensis
• Codex Bezae
• Codex Bildstenianus
• Codex Bureanus
• Codex Claromontanus
• Codex Cumanicus
• Codex Ephraemi Rescriptus
• Codex Exoniensis
• Codex Faenza
• Codex Flatoiensis
• Codex Frisianus – islandsk pergamenthåndskrift fra ca. 1330
• Codex Gigas – «Djevelbibelen»
• Codex Hammer
• Codex Hammurabi
• Codex Hierosolymitanus
• Codex juris canonici
• Codex Justinianus
• Codex Leicester
• Codex Leningradensis
• Codex Manesse
• Codex Maximilianeus bavaricus civilis
• Codex Mendoza
• Codex Pisanus
• Codex Regius
• Codex Rohonczi
• Codex Runicus
• Codex Sinaiticus
• Codex Theodosianus
• Codex Upsaliensis
• Codex Usserianus Primus
• Codex Vaticanus
• Codex Verelianus
• Codex Wallerstein
• Codex Wormianus
• Codex Zamoscianus
• Codex Zouche-Nuttall
• Codex ms. 3227a

• Nag Hammadi-skriftene, en samling av tidlig-kristne, gnostiske tekster fra byen Nag Hammadi
• Book of Kells

Codex (lovsamling)

I Romerrikets rettssystem var ordet codex betegnelsen på en samling av lover eller forordninger. Det er en rekke kjente kodekser gjennom historien, bl.a. keiser Theodosius' lovsamling Codex Theodosianus fra år 438 og Codex juris canonici (CIC), den romersk-katolske kirkes offisielle lovbok.

Codex (sangbok)

Codex er også navnet på sangboka de nederlandske studentene bruker i sine tradisjonelle sangfester, de såkalte cantus.

Kodeks (moralregler)

En kodeks kan i overført betydning også betegne en (ofte uskreven) samling av regler eller sedvaner for en gruppe. Da brukes ordet gjerne i sammensetninger som moralkodeks og æreskodeks.

Se også

(en) Illuminated manuscripts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• Manuskript
• Miniatyr
• Bok
• Bokkunst