Lodde: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Sideversjonen fra 25. jan. 2021 kl. 13:20

Dicken til lodde e 20 cm lang

Fiske

Loddefiskets økonomiske betydning økte etter sammenbruddet i sildefisket i 1969. Fangstene nådde et maksimum på nær tre millioner tonn i 1977. Fram til bestandssammenbruddet i 1985 lå fangstene omkring to millioner tonn. Etter loddebestandens kollaps var fisket stengt 1987-1990 og har siden aldri nådd nivået fra 1970-årene. Bestandssammenbruddet i 1985 antas å ha sammenheng med veksten i bestanden av norsk vårgytende sild og innstrømming av store mengder sildeyngel til Barentshavet i 1983.

Silda blir i Barentshavet til den er om lag tre år gammel, og det var derfor store mengder 1-2-årig sild i 1984 og 1985. Når loddelarvene seg ut fra kysten i løpet av sommeren, ble de utsatt for så stor predasjon fra 1-2 årig sild og fra torskeyngel at rekrutteringen var tilnærmet null. Siden lodda dør etter gyting førte dette til at bestanden sank med 96 % i løpet av kun to år (fra 3 millioner tonn i 1984 til 0,1 millioner tonn i 1986). Gode oppvekstvilkår for sildeyngel og påfølgende innstrømming av sildelarver har funnet sted flere ganger i årene etter 1983, og har hatt en tendens til å forårsake sammenbrudd i loddebestanden. Slike sammenbrudd skjedde i 1993 og 2003 og førte til at fisket ble stengt i årene 1994-1998 og 2004-2008.

Fisket etter lodde ble gjenåpnet 26. januar 2009 med en total kvote på 390 000 tonn fordelt mellom Norge og Russland.^[1] Norge har 60 % og Russland 40 %. 10 000 tonn av totalkvoten er avsatt til forskning etter samme fordelingsnøkkel.

Lodderogn betraktes av mange som en delikatesse. Lodde av god kvalitet er særlig etterspurt i det japanske markedet, men også i Russland og Ukraina. I år med mye fiske blir mesteparten av lodda brukt som industrifisk, dvs. i produksjon av fiskeolje og fiskemel.

Referanser

^ «Loddefisket settes i gang kl 15:00». Fiskeribladet Fiskaren. 26. januar 2009. Besøkt 27. januar 2009.

Litteratur

Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8

Eksterne lenker

(en) lodde – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) lodde i Global Biodiversity Information Facility
(no) lodde hos Artsdatabanken
(sv) lodde hos Dyntaxa
(en) lodde hos FishBase
(en) lodde hos Fossilworks
(en) lodde hos ITIS
(en) lodde hos NCBI
(en) Kategori:Mallotus villosus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Mallotus villosus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mallotus villosus – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) Mallotus villosus (Müller, 1776) Capelin - FishBase
Havforskningsinstituttets informasjonsside om lodde

[1] «Loddefisket settes i gang kl 15:00». Fiskeribladet Fiskaren. 26. januar 2009. Besøkt 27. januar 2009.

[1]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+Dicken til lodde e 20 cm lang
-{{Taksoboks
-| bilde=Mallotus villosus.gif
-| bildetekst=
-| norsknavn=lodde
-| vitenskapsnavn=''Mallotus villosus''
-| autor=[[Otto Friedrich Müller|Müller]]
-| autorår=[[1776]]
-| regnum = [[Dyreriket]]
-| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
-| classis = [[Beinfisker]]
-| ordo = [[Krøklefisker]]
-| familia = [[Krøkler]]
-| genus = ''[[Mallotus]]''
-}}
-{{Taksoboks-art
-| habitat=hav
-| utbredelse=[[arktis]]kt sirkumpolar}}
-'''Lodde''' (''Mallotus villosus'') er en fiske[[art]] i [[Gruppe (biologi)|gruppen]] [[krøklefisker]]. Den kan bli ca. 20&nbsp;cm lang og inntil 6&nbsp;år gammel. Navnet kommer av at hannen (også kalt '''faks-lodde''') i gytetida får «hårete» [[Fiskeskjell|skjell]] (blir lodden). Faks-lodde har meget stor (nær 90&nbsp;%) dødelighet etter [[Ytre befruktning|gyting]].
-Lodde er en [[arktis]]k art. Selv om det i [[Norge]] finnes lokale loddebestander langs [[kyst]]en i [[Nord-Norge]] er det først og fremst i de arktiske områdene en finner det store antallet. Lodde er utbredt i store deler av [[Barentshavet]] hvor lodda beiter i de produktive områdene langs iskanten i nordøst før den vandrer sørover mot kysten av Nord-Norge for å gyte.
-Lodda gyter på 20-60 meters dyp på sand- og grusbunn, og klistrer eggene fast til underlaget. Eggene utvikler seg på bunnen; etter klekking i mai/juni siger de nyklekte loddelarvene utover i Barentshavet. Lodda er i svært dårlig forfatning etter gytingen, og de aller fleste loddene dør derfor etter sin første gyting.
-Lodde er torskens viktigste byttedyr i disse områdene og spiller en avgjørende rolle i bestandsutviklingen hos den nordøst-arktiske torskebestanden, og er også et viktig byttedyr for [[grønlandssel]] og sjøfugl som [[krykkje]].
 == Fiske ==