Pasjon (musikk): Forskjell mellom sideversjoner
m Punktum etter «ca» |
→Kilder: CS1-fiks |
||
(10 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Pasjon''' er en musikalsk framstilling av Jesu lidelse og død med utgangspunkt i evangelienes beretninger. Den musikalske kunstformen ''pasjon'' har røtter langt tilbake i middelalderen. Allerede på 1100-tallet antok fremførelsen en mer dramatisk karakter ved fordeling av teksten på forskjellige personer. Den enstemmige ''[[koral]]pasjon'' ble |
'''Pasjon''' er en musikalsk framstilling av Jesu lidelse og død med utgangspunkt i evangelienes beretninger. Den musikalske kunstformen ''pasjon'' har røtter langt tilbake i middelalderen. Allerede på 1100-tallet antok fremførelsen en mer dramatisk karakter ved fordeling av teksten på forskjellige personer. Den enstemmige ''[[koral]]pasjon'' ble etter hvert tilført nye elementer ved flerstemmig utførelse av de såkalte [[turba]]-partiene der folkemengdens tale ble gjengitt. Omkring 1500 oppstod ''[[motett]]pasjonen'', som var gjennomført flerstemmig. [[Johann Walter]] komponerte den første [[protestantiske]] pasjon (1530), en koralpasjon med turba-partiene i form av korsatser. De største navn i pasjonens videre historie er [[Heinrich Schütz]] og [[Johann Sebastian Bach]]. |
||
[[Vekselsangen]] (responsorium) og mottettpasjonen fremstiller utelukkende den rene bibelteksten. De konsertante eller oratoriske pasjoner inneholder også andre og utenombibelske tekster (f.eks. i koraler) i tillegg til rene instrumentalsatser. |
[[Vekselsangen]] (responsorium) og mottettpasjonen fremstiller utelukkende den rene bibelteksten. De konsertante eller oratoriske pasjoner inneholder også andre og utenombibelske tekster (f.eks. i koraler) i tillegg til rene instrumentalsatser. |
||
Linje 11: | Linje 11: | ||
* [[Hugo Distler]]: ''Choralpassion, op.7'' (1932) |
* [[Hugo Distler]]: ''Choralpassion, op.7'' (1932) |
||
* [[Heinrich Schütz]]: ''Matthäus-Passion'' (1666), ''Lukas-Passion'' (ca. 1653), ''Johannes-Passion'' (1665/66) |
* [[Heinrich Schütz]]: ''Matthäus-Passion'' (1666), ''Lukas-Passion'' (ca. 1653), ''Johannes-Passion'' (1665/66) |
||
* [[Johann Sebastian Bach]]: ''[[Johannespasjonen (Bach)|Johannespasjonen]]'' (1724), ''[[Matteuspasjonen]]'' (1727/29), ''[[Markuspasjonen (Bach)|Markuspasjonen]]'' (1731, musikken er tapt men forsøkt ), ''[[Lukaspasjonen (Bach)|Lukaspasjonen]]'' (1730, manuskript i Bachs hånd er sannsynligvis en avskrift av en annen komponists verk) |
* [[Johann Sebastian Bach]]: ''[[Johannespasjonen (Bach)|Johannespasjonen]]'' (1724), ''[[Matteuspasjonen]]'' (1727/29), ''[[Markuspasjonen (Bach)|Markuspasjonen]]'' (1731, musikken er tapt, men forsøkt rekonstruert), ''[[Lukaspasjonen (Bach)|Lukaspasjonen]]'' (1730, manuskript i Bachs hånd, men er sannsynligvis en avskrift av en annen komponists verk) |
||
* [[Georg Philipp Telemann]]: tallrike Markus-, Lukas-, Johannes- og Matteuspasjoner |
* [[Georg Philipp Telemann]]: tallrike Markus-, Lukas-, Johannes- og Matteuspasjoner |
||
* [[Carl Philipp Emanuel Bach]], ''Die letzten Leiden des Erlösers'' |
* [[Carl Philipp Emanuel Bach]], ''Die letzten Leiden des Erlösers'' |
||
Linje 19: | Linje 19: | ||
== Beslektede former == |
== Beslektede former == |
||
* [[Oratorium]] |
* [[Oratorium]] |
||
<div class="toccolours"> |
|||
==Kilder== |
|||
<span style="font-size:125%;font-weight:bold;">Eksterne lenker</span> |
|||
{{Kilde www |
* {{Kilde www |
||
|url=http://www.snl.no/pasjonsmusikk |
|url=http://www.snl.no/pasjonsmusikk |
||
|tittel= Pasjonsmusikk |
|tittel= Pasjonsmusikk |
||
|besøksdato=2010-01-21 |
|||
|besøkt_måned_dag=21. januar |
|||
|besøksår=2010 |
|||
|forfatter= |
|forfatter= |
||
|forfatter_url= |
|forfatter_url= |
||
Linje 33: | Linje 32: | ||
|måned= |
|måned= |
||
|format= |
|format= |
||
|verk= |
|verk=Store norske leksikon |
||
|utgiver= |
|utgiver= |
||
|sider= |
|sider= |
||
Linje 41: | Linje 40: | ||
|sitat= |
|sitat= |
||
}} |
}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[Kategori:Musikalske former]] |
[[Kategori:Musikalske former]] |
||
[[Kategori:Musikk for påske]] |
|||
[[Kategori:Kirkemusikk]] |
[[Kategori:Kirkemusikk]] |
||
[[bg:Пасион]] |
|||
[[da:Passion (musikværk)]] |
|||
[[de:Passion (Musik)]] |
|||
[[et:Passioon]] |
|||
[[en:Passion (music)]] |
|||
[[es:Pasión (música)]] |
|||
[[eo:Pasiono (muziko)]] |
|||
[[fr:Passion (musique)]] |
|||
[[ko:수난곡]] |
|||
[[hu:Passió]] |
|||
[[ja:受難曲]] |
|||
[[nn:Pasjonsmusikk]] |
|||
[[pt:Paixão (gênero musical)]] |
|||
[[ru:Страсти (музыкальный жанр)]] |
|||
[[simple:Passion cantata]] |
|||
[[fi:Passio (musiikki)]] |
|||
[[sv:Passion (musik)]] |
|||
[[th:แพสชั่น]] |
|||
[[zh:受難曲]] |
Siste sideversjon per 3. jan. 2019 kl. 08:43
Pasjon er en musikalsk framstilling av Jesu lidelse og død med utgangspunkt i evangelienes beretninger. Den musikalske kunstformen pasjon har røtter langt tilbake i middelalderen. Allerede på 1100-tallet antok fremførelsen en mer dramatisk karakter ved fordeling av teksten på forskjellige personer. Den enstemmige koralpasjon ble etter hvert tilført nye elementer ved flerstemmig utførelse av de såkalte turba-partiene der folkemengdens tale ble gjengitt. Omkring 1500 oppstod motettpasjonen, som var gjennomført flerstemmig. Johann Walter komponerte den første protestantiske pasjon (1530), en koralpasjon med turba-partiene i form av korsatser. De største navn i pasjonens videre historie er Heinrich Schütz og Johann Sebastian Bach.
Vekselsangen (responsorium) og mottettpasjonen fremstiller utelukkende den rene bibelteksten. De konsertante eller oratoriske pasjoner inneholder også andre og utenombibelske tekster (f.eks. i koraler) i tillegg til rene instrumentalsatser.
Eksempler på verk
[rediger | rediger kilde]- Orlando di Lasso: Markuspasjonen (1582), Lukaspasjonen (1582), Matteuspasjonen (1575), Johannespasjonen (1575)
- Tomás Luis de Victoria: Matteuspasjonen (1585)
- William Byrd: Johannes-Passion (1607)
- Krzysztof Penderecki: Lukaspasjonen (1962–65)
- Johann Walter: Matthäus-Passion, Johannes-Passion (begge ca. 1530)
- Hugo Distler: Choralpassion, op.7 (1932)
- Heinrich Schütz: Matthäus-Passion (1666), Lukas-Passion (ca. 1653), Johannes-Passion (1665/66)
- Johann Sebastian Bach: Johannespasjonen (1724), Matteuspasjonen (1727/29), Markuspasjonen (1731, musikken er tapt, men forsøkt rekonstruert), Lukaspasjonen (1730, manuskript i Bachs hånd, men er sannsynligvis en avskrift av en annen komponists verk)
- Georg Philipp Telemann: tallrike Markus-, Lukas-, Johannes- og Matteuspasjoner
- Carl Philipp Emanuel Bach, Die letzten Leiden des Erlösers
- Ludwig van Beethoven, Christus am Ölberge (1803)
- Andrew Lloyd Webber, Jesus Christ Superstar (1971)
Beslektede former
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- «Pasjonsmusikk». Store norske leksikon. Besøkt 21. januar 2010.