Skuespiller: Forskjell mellom sideversjoner
Fjerner revisjon 19107815 av 212.251.142.209 (diskusjon) TIlbakestilt: tøv/vandalisme. Tagg: Endringsomgjøring |
m →Noen tradisjoner: "realistisk gjengving" - ? |
||
(12 mellomliggende versjoner av 11 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{referanseløs}} |
|||
'''Skuespiller''' er en person som uttrykker en rolle for et publikum. Møtet mellom skuespiller og publikum kan være levende (teater), eller skje gjennom opptak i medier som film, hørespill eller videospill. En kvinnelig skuespiller blir på tradisjonelt [[bokmål]] referert til som en '''skuespillerinne'''. |
|||
'''Skuespiller''' er en person som uttrykker en rolle for et publikum på en teaterscene eller gjennom opptak i medier som [[spillefilm]], [[hørespill]] eller [[video]]opptak. |
|||
== Sentrale aspekter ved skuespillerkunst == |
== Sentrale aspekter ved skuespillerkunst == |
||
Skuespilleren bruker kropp og stemme til å spille sin rolle, i samspill med instruktør, [[scenograf]], lysmann og [[sufflør]]. [[Kostyme]] og tilbehør tydeliggjør skuespillerens rolle. Som forretningsmann kles skuespilleren opp i dress med slips; i rollen som fattig mann har han på seg et slitt og fillete kostyme. |
|||
Skuespilleren bruker kropp og stemme til å spille en rolle. På den måten er grensene til danseren og sangeren uklare, men ulikt disse kan skuespilleren klare seg uten musikk eller annen fastlagt rytme. Der danseren retter seg etter orkestret og sangeren etter dirigenten, skal skuespilleren styres av rollen, og være tro mot denne i kontakt med de andre aktørene. Kunsten å drive skuespill er et variert og krevende fag. Skuespilleren skal blant annet kunne synge, danse, lese og forstå litteratur, proklamere poesi, og i mange tilfeller utøve kampsport. Skal kunne forføre folk med sine taleevner, samt forstå psykologiske aspekter ved mennesket. |
|||
⚫ | |||
En skuespiller er den sentrale kunstner i et teatret. Han eller hun har den ene oppgaven som en teaterforestilling ikke kan klare seg uten: å stå fram på scenen og vise fram en handling for en gruppe tilskuere. Alle de andre, instruktøren, scenografen, lysmannen og suffløren kan en i nødsfall klare seg uten. Selv tilskuerne kan en klare seg uten, for det finnes teaterstykker, såkalte lærestykker som ber tenkt å virke opplærende og oppbyggende for aktørene, uten at noen trenger å se dem. |
|||
Det er vanlig at skuespillere bruker spesielle klær (kostymer) og gjenstander når de spiller rollene sine overfor et publikum. Disse brukes for å tydeliggjøre rollen skuespilleren fremstiller. Hvis skuespilleren skal være en forretningsmann, kan han ha på seg dress med slips og bruke stresskoffert. Hvis han skal være en fattig mann kan han ha på seg fillete klær og fikle med kronestykker. |
|||
'''Se også:''' [[demagogi]] | [[psykologi]] | [[kampsport]] | [[regissør]] | [[sufflør]] | [[scenograf]] | [[kostyme]] |
|||
== Litt historikk om skuespillerkunst == |
== Litt historikk om skuespillerkunst == |
||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
I [[antikkens Hellas|gresk tradisjon]] var den første skuespiller som fremførte et [[gresk drama]] Thespis, under [[Dionysia]]-festen i [[Athen]] rundt 534 f.Kr. Det finnes få kilder om denne Thespis og hans rolle i gresk drama, men Themistius - en [[filosof]] i [[Konstantinopel]] som omskrev flere av [[Aristoteles]]' arbeider rundt 350 e.Kr. - at Aristoteles skulle ha skrevet at tragedien ble fremført ved [[korsang]] helt til Thespis innførte [[prolog]] og innlagte taler. Om dette stemmer, var Thespis den første som brøt opp korsang med tale.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Thespis-Greek-poet «Thespis», ''Britannica]</ref> Han er opphav til at skuespillere iblant omtales som «thespianere». |
|||
Den første gangen vi kjenner til at en skuespiller spilte, var i år 534 f.Kr., sannsynligvis den 23. november. Ulikheter i kalenderberegninger gjør det vanskelig å finne den nøyaktige datoen da den greske skuespilleren Thespis ble den første som talte ordene til en karakter i et skuespill ved Dionysos-teatret. Det var en stor endring i måten å fortelle en historie på. Før den tid kunne folk synge og danse fortellinger, men ingen hadde spilt en annen person enn seg selv i en fortelling. I dag kalles skuespillere stundom for ''thespianere'' etter den første kjente skuespiller. |
|||
I [[antikken]] og [[middelalderen]] var det skambelagt at kvinner skulle vise seg frem på en scene. I antikken og også da Shakespeares stykker ble satt opp, ble kvinneroller normalt spilt av menn og gutter. |
|||
I [[Romerriket|romerske lover]] - ''lex Julia'' (18 f.Kr.) og ''lex Papia'' (9 e.Kr.) - påbys at ingen senator eller sønn, sønnesønn eller sønnesønns sønn av en senator, med overlegg fikk gifte seg med en [[løysing|frigitt]] kvinne, eller en kvinne som selv (eller hennes far eller mor) «opptrer eller har opptrått i et [[skuespill]]». Heller ikke fikk en senators datter, eller en datter eller datterdatter av en senators sønn, gifte seg med en frigitt eller en slik som selv (eller hans far eller mor) «opptrer eller har opptrått i et skuespill».<ref>Leo Hjortsø: ''Rom'' (s. 148), Gads forlag, København 1969</ref> |
|||
Kvinnelige skuespillere har noen ganger spilt rollene til unge menn ettersom at kvinner med skuespillererfaring noen ganger kan være mer guttaktige enn tilsvarende menn klarer å være. En kvinne har ofte rollen som Peter Pan. I opera er det også en del mannsroller som kvinner kan synge, f.eks. Hansel i «Hansel und Gretel», og som Cherubino i «Figaros bryllup». Disse rollene krever da ofte andre stemmer enn de som menn behersker. |
|||
Filmen ''[[Shakespeare in Love]]'' handler om en kvinne som likevel lykkes - etter å ha stilt til ''[[audition]]'' forkledd som ung mann. I nyere tid har iblant kvinner fått rollen som ung gutt, f.eks. har blant andre [[Mia Farrow]] spilt [[Peter Pan]]<ref>[https://archive.org/details/PeterPanFarrow Mia Farrow som Peter Pan]</ref> og [[Mary Pickford]] spilte «lille lord Fauntleroy» i den første filmversjonen. I opera er det også en del mannsroller som kvinner kan synge, slik som «Hansel» i ''[[Hans og Grete|Hansel und Gretel]]'' og «Cherubino» i ''[[Figaros bryllup]]''. Disse rollene krever lysere stemme enn det voksne menn vanligvis har. Ellers har rollebytte, menn forkledd som kvinner og omvendt, vært et sikkert innslag i komedier, jfr [[Tore Johansen]] som «Gjertrud Sand» i ''[[The Julekalender]]''. |
|||
Videre spilte Mary Pickford rollen som Lille lord Fauntleroy i den første filmversjonen av boken. Linda Hunt vant en Oscar for beste støtterolle for kvinnelige skuespillere i «The Year of Living Dangerously» hvor hun spilte en mann. |
|||
I komedier, enten for film eller teater, har rollebytter, menn i kvinneroller og omvendt, en lang historie. De fleste av Shakespeares komedier har eksempler på dette. Både Dustin Hoffman, Stig Järrel og Robin Williams har spilt i filmer hvor menn kler seg ut som kvinner. |
|||
'''Se også:''' [[Shakespeare in Love]] | [[Dionysos]] | [[Peter Pan]] | [[Figaros Bryllup]] | [[Hansel und Gretel]] | [[Mary Pickford]] | [[Dustin Hoffman]] | [[Robin Williams]] | [[Thespis]] |
|||
== Noen tradisjoner == |
== Noen tradisjoner == |
||
* [[Gresk drama]] |
|||
* Det antikke greske teatret |
|||
* Commedia dell' |
* ''Commedia dell'arte |
||
* Pantomimen |
* Pantomimen |
||
* Østlige teaterformer |
* Østlige teaterformer |
||
* Den realistiske tradisjonen etter Konstantin Stanislavskij |
* Den realistiske tradisjonen etter [[Konstantin Stanislavskij]] |
||
* Den fysiske tradisjonen etter Jerzy Grotowski |
* Den fysiske tradisjonen etter [[Jerzy Grotowski]] |
||
Disse representerer forskjellige måter å opptre på og forskjellige mål for opptredenen. Forestillingsformer som |
Disse representerer forskjellige måter å opptre på og forskjellige mål for opptredenen. Forestillingsformer som ''action''-filmer, musikaler, dramaer, eksperimentelt fysisk teater, små intime scener og store amfier krever ulike spesialiseringer av skuespilleren. |
||
Den dominerende spillestilen i |
Den dominerende spillestilen i Vesten i dag er tradisjonen etter Konstantin Stanislavskij. Den undervises i på teaterlinjen ved [[Kunsthøyskolen i Oslo]] og brukes i blant annet amerikansk film. Målet er en realistisk fremstilling gjennom rollestudier og innlevelse i situasjonen for å gjenskape rollefigurens antatte opplevelse og impulser hos skuespilleren. |
||
⚫ | Andre tradisjoner kan søke å skape interesse hos |
||
'''Se også:''' [[Commedia dell'arte]] | [[pantomime]] | [[Konstantin Stanislavskij]] | [[Jerzy Grotowski]] |
|||
⚫ | Andre tradisjoner kan søke å skape interesse hos publikum gjennom et stilisert formspråk som skaper fascinasjon gjennom et bevisst avvik fra det realistiske. Eller de kan søke etter materialer i skuespillerens egen kroppslige hukommelse som i seg selv er så interessante at de egner seg for framføring. Skuespillerteknikk og metoder for innøving varierer således gjennom historien, geografisk og mellom genrene. |
||
<gallery> |
<gallery> |
||
Fil:ActorsOffSetLaughing.jpg|Skuespillere i historiske kostymer tar en pause under en filminnspilling. |
Fil:ActorsOffSetLaughing.jpg|Skuespillere i historiske kostymer tar en pause under en filminnspilling. |
||
Fil:Flickr 6130489.jpg|To skuespillere i et teaterstykke |
Fil:Flickr 6130489.jpg|To skuespillere i et teaterstykke. |
||
</gallery> |
</gallery> |
||
== Referanser == |
|||
<references /> |
|||
== Se også == |
|||
*[[demagogi]] |
|||
*[[regissør]] |
|||
*[[sufflør]] |
|||
*[[scenograf]] |
|||
*[[koreograf]] |
|||
*''[[Commedia dell'arte]] |
|||
*[[pantomime]] |
|||
*[[Konstantin Stanislavskij]] |
|||
* [[Dionysos]] |
|||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
* {{Offisielle lenker}} |
* {{Offisielle lenker}} |
||
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/skuespiller yrkesbeskrivelse av skuespiller] |
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/skuespiller yrkesbeskrivelse av skuespiller] |
||
* [http://www.skuespillerforbund.no/index.php Norsk skuespillerforbund] |
* [http://www.skuespillerforbund.no/index.php Norsk skuespillerforbund] {{Wayback|url=http://www.skuespillerforbund.no/index.php |date=20121118041208 }} |
||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Siste sideversjon per 28. mai 2024 kl. 08:30
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Skuespiller er en person som uttrykker en rolle for et publikum på en teaterscene eller gjennom opptak i medier som spillefilm, hørespill eller videoopptak.
Sentrale aspekter ved skuespillerkunst
[rediger | rediger kilde]Skuespilleren bruker kropp og stemme til å spille sin rolle, i samspill med instruktør, scenograf, lysmann og sufflør. Kostyme og tilbehør tydeliggjør skuespillerens rolle. Som forretningsmann kles skuespilleren opp i dress med slips; i rollen som fattig mann har han på seg et slitt og fillete kostyme.
Litt historikk om skuespillerkunst
[rediger | rediger kilde]Fra mennesket fikk et språk til å formidle sagn og historier, har skuespillerkunsten utviklet seg. Det er tre hovedteorier om hvordan skuespillerkunsten oppstod. Gjennom ritualer utført av sjamaner, gjennom barnelek eller i jakten hvor jegere imiterte dyr for å nærme seg byttet.[trenger referanse]
I gresk tradisjon var den første skuespiller som fremførte et gresk drama Thespis, under Dionysia-festen i Athen rundt 534 f.Kr. Det finnes få kilder om denne Thespis og hans rolle i gresk drama, men Themistius - en filosof i Konstantinopel som omskrev flere av Aristoteles' arbeider rundt 350 e.Kr. - at Aristoteles skulle ha skrevet at tragedien ble fremført ved korsang helt til Thespis innførte prolog og innlagte taler. Om dette stemmer, var Thespis den første som brøt opp korsang med tale.[1] Han er opphav til at skuespillere iblant omtales som «thespianere».
I antikken og middelalderen var det skambelagt at kvinner skulle vise seg frem på en scene. I antikken og også da Shakespeares stykker ble satt opp, ble kvinneroller normalt spilt av menn og gutter.
I romerske lover - lex Julia (18 f.Kr.) og lex Papia (9 e.Kr.) - påbys at ingen senator eller sønn, sønnesønn eller sønnesønns sønn av en senator, med overlegg fikk gifte seg med en frigitt kvinne, eller en kvinne som selv (eller hennes far eller mor) «opptrer eller har opptrått i et skuespill». Heller ikke fikk en senators datter, eller en datter eller datterdatter av en senators sønn, gifte seg med en frigitt eller en slik som selv (eller hans far eller mor) «opptrer eller har opptrått i et skuespill».[2]
Filmen Shakespeare in Love handler om en kvinne som likevel lykkes - etter å ha stilt til audition forkledd som ung mann. I nyere tid har iblant kvinner fått rollen som ung gutt, f.eks. har blant andre Mia Farrow spilt Peter Pan[3] og Mary Pickford spilte «lille lord Fauntleroy» i den første filmversjonen. I opera er det også en del mannsroller som kvinner kan synge, slik som «Hansel» i Hansel und Gretel og «Cherubino» i Figaros bryllup. Disse rollene krever lysere stemme enn det voksne menn vanligvis har. Ellers har rollebytte, menn forkledd som kvinner og omvendt, vært et sikkert innslag i komedier, jfr Tore Johansen som «Gjertrud Sand» i The Julekalender.
Noen tradisjoner
[rediger | rediger kilde]- Gresk drama
- Commedia dell'arte
- Pantomimen
- Østlige teaterformer
- Den realistiske tradisjonen etter Konstantin Stanislavskij
- Den fysiske tradisjonen etter Jerzy Grotowski
Disse representerer forskjellige måter å opptre på og forskjellige mål for opptredenen. Forestillingsformer som action-filmer, musikaler, dramaer, eksperimentelt fysisk teater, små intime scener og store amfier krever ulike spesialiseringer av skuespilleren.
Den dominerende spillestilen i Vesten i dag er tradisjonen etter Konstantin Stanislavskij. Den undervises i på teaterlinjen ved Kunsthøyskolen i Oslo og brukes i blant annet amerikansk film. Målet er en realistisk fremstilling gjennom rollestudier og innlevelse i situasjonen for å gjenskape rollefigurens antatte opplevelse og impulser hos skuespilleren.
Andre tradisjoner kan søke å skape interesse hos publikum gjennom et stilisert formspråk som skaper fascinasjon gjennom et bevisst avvik fra det realistiske. Eller de kan søke etter materialer i skuespillerens egen kroppslige hukommelse som i seg selv er så interessante at de egner seg for framføring. Skuespillerteknikk og metoder for innøving varierer således gjennom historien, geografisk og mellom genrene.
-
Skuespillere i historiske kostymer tar en pause under en filminnspilling.
-
To skuespillere i et teaterstykke.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Thespis», Britannica
- ^ Leo Hjortsø: Rom (s. 148), Gads forlag, København 1969
- ^ Mia Farrow som Peter Pan
Se også
[rediger | rediger kilde]- demagogi
- regissør
- sufflør
- scenograf
- koreograf
- Commedia dell'arte
- pantomime
- Konstantin Stanislavskij
- Dionysos
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Actors – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av skuespiller
- Norsk skuespillerforbund Arkivert 18. november 2012 hos Wayback Machine.