Veracruz (by): Forskjell mellom sideversjoner
m robot legger til: cy:Veracruz (dinas) |
m robot legger til: war:Veracruz, Veracruz |
||
Linje 50: | Linje 50: | ||
[[ta:வேராகுரூசு (நகரம்)]] |
[[ta:வேராகுரூசு (நகரம்)]] |
||
[[tr:Veracruz (şehir)]] |
[[tr:Veracruz (şehir)]] |
||
[[war:Veracruz, Veracruz]] |
|||
[[zh:韦拉克鲁斯 (韦拉克鲁斯州)]] |
[[zh:韦拉克鲁斯 (韦拉克鲁斯州)]] |
Sideversjonen fra 28. mar. 2010 kl. 05:07
Veracruz er en av de største havnebyene i Mexico, og befinner seg i staten med samme navn. Etter Tampico og Coatzacoalcos-Minatitlán er det den største på Mexicos Gulfkyst. Den befinner seg 105 kilometer fra delstatshovedstaden Xalapa. Befolkningen ligger på ca. 500 000 (2000). Byen kalles ofte Puerto de Veracruz (Havna Veracruz) for å skille den fra delstaten Veracruz. Innbyggerne kalles jarochos.
Historie
Havnebyen ble grunnlagt av Mexicos erobrer Hernán Cortés da han steg i land i 1519 for å erobre landet. Han ga stedet navnet La Villa Rica de la Vera Cruz; «den rike byen av det sanne kors». Dette ble etterhvert hovedutskipningshavna for sølvet fra de meksikanske gruvene til Spania. Også rikdommene fra den spanske kolonien Filippinene ble fraktet over Stillehavet til Acapulco, fraktet over land via Mexico by til Veracruz, og så fraktet over Atlanterhavet til Spania. Dette gjorde Veracruz til et attraktivt mål for engelske og franske pirater som herjet i Karibien, og i 1653 og 1712 ble byen plyndret av pirater. For å motvirke truslene ble den store festningen San Juan de Ulúa bygd på en øy i havna i 1565 og utvidet betydelig utover i kolonitida.
De siste spanske styrkene etter den meksikanske uavhengighetskrigen forlot Mexico fra Veracruz i 1825. I 1838 ble byen okkupert av franskmennene.
Kultur
Innbyggerne i byen kalles «jarochos», og er kjent for å svære morsomme, livsglade og festglade. I februar feirer de karnevalet, som er en heidundrende sak med parader, rytmisk «danzon» og «son jarocho» osv. Kjøkkenet i Veracruz er spesialisert på sjømat, og her spises «cocteles», skalldyr overhelt med skarp saus, og «pescado a al veracruzana», fisk i en skarp tomatsaus.
Interessant å se
Festningen San Juán de Ulúa har Mexicos eldste kirke, kapellet San Francisco, og en lang rekke murer, bastioner og historiske bygninger. Bastionen Baluarte de Santiago er en annen del av befestningene som skulle beskytte byen. Sentrum er sentrert rundt Zócalo, stortorget, med domkirken parroquía i kolonistil. Mot havna ligger strandpromenaden Malecón, hvor jarocho'ene spaserer i skumringstimen. Strendene nærmest byen er for forurenset til å anbefales, men lengre ut ligger det flotte strender.