Wolfram Sievers: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Wolfram Sievers''' (født [[10. juli]] [[1905]], henrettet [[2. juni]] [[1948]]) var en [[Tyskland|tysk]] offiser i [[Schutzstaffel|SS]]. |
'''Wolfram Sievers''' (født [[10. juli]] [[1905]], henrettet [[2. juni]] [[1948]]) var en [[Tyskland|tysk]] offiser i [[Schutzstaffel|SS]]. |
||
Han ble født i [[Hildesheim]]. Han studerte en periode historie, filosofi og religionsvitenskap men hadde ikke avsluttende eksamen og hadde arbeidet som bokselger. Sievers gikk inn i [[NSDAP]] i [[1929]], og ble etterhvert [[Standartenführer]] i SS. Han ble i [[1935]] leder for [[Ahnenerbe]], en organisasjon som forsket på [[raseteori]]er og var underlagt [[Reichsführer-SS]]. Han var også direktør for Ahnenerbes [[Institut für Wehrwissenschaftliche Zweckforschung]] og viseformann i styret for [[Reichsforschungsrat]]. Sievers arbeidet blant annet i [[Dachau konsentrasjonsleir]] sammen med [[August Hirt]]. I [[Auschwitz]] arbeidet han med å plukke ut forsøkspersoner til Hirts |
Han ble født i [[Hildesheim]]. Han studerte en periode historie, filosofi og religionsvitenskap men hadde ikke avsluttende eksamen og hadde arbeidet som bokselger. Sievers gikk inn i [[NSDAP]] i [[1929]], og ble etterhvert [[Standartenführer]] i SS. Han ble i [[1935]] leder for [[Ahnenerbe]], en organisasjon som forsket på [[raseteori]]er og var underlagt [[Reichsführer-SS]]. Han var også direktør for Ahnenerbes [[Institut für Wehrwissenschaftliche Zweckforschung]] og viseformann i styret for [[Reichsforschungsrat]]. Sievers arbeidet blant annet i [[Dachau konsentrasjonsleir]] sammen med [[August Hirt]]. I [[Auschwitz]] arbeidet han med å plukke ut forsøkspersoner til Hirts forskning, en stor del var jøder valgt ut på grunnlag av skallemåling.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ottosen, Kristian (1921-2006) | utgivelsesår = 1989 | tittel = Natt og tåke: historien om Natzweiler-fangene | isbn = 8203161081 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092538002 | side = 146}} </ref> Ved et tilfelle sendte han over 100 personer fra Auschwitz til [[Natzweiler]] hvor de ble drept og likene sendt til Hirts anatomiske institutt for undersøkelse.<ref name="Shirer" /> |
||
Etter [[andre verdenskrig]]s slutt |
Etter [[andre verdenskrig]]s slutt vitne han i Nürnbergprosessen og han ble tiltalt av Det amerikanske militærtribunalet, og stilt for retten i [[Nürnberg]] under [[Legeprosessen]].<ref name="Shirer">{{ Kilde bok | forfatter = Shirer, William L. | utgivelsesår = 1962 | tittel = Det tredje rikes vekst og fall | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050900022 | side = }} </ref> |
||
Tiltalen omfattet fire punkter: |
Tiltalen omfattet fire punkter: |
||
Sideversjonen fra 28. jan. 2019 kl. 18:58
| Wolfram Sievers | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. juli 1905[1][2] Hildesheim[3] | ||
| Død | 2. juni 1948[4][2] (42 år) Landsberg fengsel | ||
| Beskjeftigelse | Funksjonær, managing director | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1929–)[3] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel (1935–)[3] | ||
Wolfram Sievers (født 10. juli 1905, henrettet 2. juni 1948) var en tysk offiser i SS.
Han ble født i Hildesheim. Han studerte en periode historie, filosofi og religionsvitenskap men hadde ikke avsluttende eksamen og hadde arbeidet som bokselger. Sievers gikk inn i NSDAP i 1929, og ble etterhvert Standartenführer i SS. Han ble i 1935 leder for Ahnenerbe, en organisasjon som forsket på raseteorier og var underlagt Reichsführer-SS. Han var også direktør for Ahnenerbes Institut für Wehrwissenschaftliche Zweckforschung og viseformann i styret for Reichsforschungsrat. Sievers arbeidet blant annet i Dachau konsentrasjonsleir sammen med August Hirt. I Auschwitz arbeidet han med å plukke ut forsøkspersoner til Hirts forskning, en stor del var jøder valgt ut på grunnlag av skallemåling.[5] Ved et tilfelle sendte han over 100 personer fra Auschwitz til Natzweiler hvor de ble drept og likene sendt til Hirts anatomiske institutt for undersøkelse.[6]
Etter andre verdenskrigs slutt vitne han i Nürnbergprosessen og han ble tiltalt av Det amerikanske militærtribunalet, og stilt for retten i Nürnberg under Legeprosessen.[6]
Tiltalen omfattet fire punkter:
- Konspirasjon for å begå krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som angitt i punkt 2 og 3
- Krigsforbrytelser i form av medisinske eksperimenter uten testsubjektets samtykke på krigsfanger og sivile i okkuperte områder, samt deltagelse i massemord på fanger i konsentrasjonsleirer
- Forbrytelser mot menneskeheten i form av tilsvarende eksperimenter på tyske borgere
- Medlemskap i en kriminell organisasjon, det vil si SS
Han erklærte seg ikke skyldig. I likhet med de andre tiltalte i prosessen ble han frikjent på punkt 1, fordi retten mente at den ikke hadde jurisdiksjon til å dømme i dette spørsmålet. Han ble kjent skyldig i de tre andre punktene, og dømt til døden.
Henrettelsen ble eksekvert ved hengning i Landsberg fengsel den 2. juni 1948.
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 169543549[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117375756, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ottosen, Kristian (1921-2006) (1989). Natt og tåke: historien om Natzweiler-fangene. Oslo: Aschehoug. s. 146. ISBN 8203161081.
- ^ a b Shirer, William L. (1962). Det tredje rikes vekst og fall. Oslo: Cappelen.