Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Mankesau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ammotragus»)
Mankesau
Voksen vær
Nomenklatur
Ammotragus lervia
(Pallas, 1777)
Synonymi
Ammotragus
Blyth, 1840
Populærnavn
mankesau[1]
(berbersau, aoudad, arrui)
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassepattedyr
Ordenklovdyr
Familiekvegfamilien
Tribussauer og geiter
SlektAmmotragus
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar
Cassinello et al. (2008)[2]

Fremmedartslista:[3]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

NK — Ingen kjent risiko 2023

Økologi
Habitat: terrestrisk, montane områder
Utbredelse: Nord-Afrika

Mankesau (Ammotragus lervia) er en art i den monotypiske slekten Ammotragus, som videre inngår i tribuset sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae). Arten er naturlig utbredt i montane områder i Nord-Afrika. Ifølge IUCNs rødliste er arten sårbar, men den har ikke blitt revidert siden 2008.[4] Hannen kalles vær, hunnen søye og avkommet lam. Seks underarter er beskrevet, men det er i varierende grad knyttet usikkerhet til alle seks.[2][5]

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Søye med lam
Ung vær

Forskning viser at mankesau er nærmest beslektet med tahrgeit (Arabitragus jayakari).[5] Man antar imidlertid at de to linjene splittet fra en felles forfar alt for omkring 4–7 millioner år siden.[4]

Det ble lenge antatt at underarten egyptmankesau (A. l. ornata) var utdødd, men en feltstudie fra perioden 1997–2000, publisert i 2002, viste at det fortsatt overlevde to populasjoner i den ekstremt sørøstre (Gebel Elba, erklært som nasjonalpark) og sørvestre (Gebel Uweinat og/eller Gilf El Kebir) ørkenen i Egypt.[6][7]

Mankesau er kompakt bygget og har betydelig kjønnspreg, i det værene kan bli mer enn dobbelt så store som søyene. Arten blir 130–190 cm lang og 75–110 cm i skulderhøyde, avhengig av kjønn og underart. Halen måler i tillegg 15–20 cm og bæres som geiter gjør. Arten veier 30–145 kg, avhengig av kjønn og underart. Værene veier typisk 100–140 kg, mens søyene typisk veier 30–55 kg. De tre underartene blainei, sahariensis og fassini er i snitt noe større enn nominatformen og de to andre underartene.[5]

Begge kjønn bærer horn, som kan bli inntil 88 cm lange. Værens horn blir betydelig kraftigere og lengre enn søyas, og horna vokser bakover fra skalletaket i ei sterkt utover- og nedovervendt bue.[5]

Mankesauer har blakk brunlig pels, som kan variere i nyanser fra nærmest sandfarget til rødlig. Værene har en tendens til å ha noe dypere eller mer rødlig pelsfarge, men forskjellene er små. Det som mest karakteriserer arten er værenes kinnskjegg og mer eller mindre prektige hals- og brystmanke. Hos tre av underartene (blainei, sahariensis og fassini) er denne manken betydelig. Værene har også kraftig, lang duskbehåring som vokser over knærne på de fremre ekstremitetene og gir dem preg av å ha «pyntet seg». Også søyene har tendens til hals- og brystmanke, og for et par av underartene (blainei og fassini) er den til og med ganske betydelig. Søyer mangler imidlertid helt kinnskjegg.[5]

Mankesauer kan reprodusere året rundt, men de fleste paringene finner sted i tidsrommet septembernovember. Værene konkurrerer om retten til å pare seg. Søyene går drektige i omkring 150–165 dager og lammingen finner normalt sted i tidsrommet marsmai. Det vanlige er å få ett lam, og bare sjelden opp til tre. Avkommet avvennes omkring 3–4 måneder gamle. To årlige kull er ikke uvanlig om forholdene ligger tilrette.[5]

Mankesau har en tendens til å ta tilhold i steinete og ofte bratte områder, fra nær havnivået opp til snøfrie områder rundt 4 100 moh. (for eksempel i Atlasfjellene i Marokko). Sauene trenger også store steiner og trær for skygge, men de kan vandre langt fra vannkildene, i lange perioder av gangen. Denne arten er en generalist herbivor som kombinerer beiting av gress med løv og kvister, og de kan også spise saftige urter. Mankesau gjør sannsynligvis også korte trekk i forhold til tilgjengeligheten av mat.[2]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Faysal Bibi (2013)[8] og Castelló (2016)[5].

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 2. oktober 2023. Besøkt 2. oktober 2023. 
  2. ^ a b c Cassinello, J., Cuzin, F., Jdeidi, T., Masseti, M., Nader, I. & de Smet, K. 2008. Ammotragus lervia. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T1151A3288917. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T1151A3288917.en. Downloaded on 20 October 2020.
  3. ^ Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for mankesau Ammotragus lervia som NK (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 2. oktober 2023. 
  4. ^ a b Ross, S., Al-Rawahi, H., Al-Jahdhami, M.H., Spalton, J.A., Mallon, D., Al-Shukali, A.S., Al-Rasbi, A., Al-Fazari, W. & Chreiki, M.K. 2019. Arabitragus jayakari (errata version published in 2019). The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T9918A156925170. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-1.RLTS.T9918A156925170.en. Downloaded on 20 October 2020.
  5. ^ a b c d e f g Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 302–309. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
  6. ^ Wacher, T., El Din, S. B., Mikhail, G., & El Din, M. B. (2002). New observations of the ‘extinct’ Barbary sheep Ammotragus lervia ornata in Egypt. Oryx, 36(3), 301-304. DOI: https://doi.org/10.1017/S0030605302000534
  7. ^ Manlius, N., Menardi-Noguera, A. and Zboray, A. 2003. Decline of the Barbary sheep (Ammotragus lervia) in Egypt during the 20th century: literature review and recent observations. Journal of Zoology (London) 259: 403-409. DOI: https://doi.org/10.1017/S0952836902003394
  8. ^ Faysal Bibi. 2013. A multi-calibrated mitochondrial phylogeny of extant Bovidae (Artiodactyla, Ruminantia) and the importance of the fossil record to systematics. BMC Evolutionary Biology 2013, 13:166. DOI: http://dx.doi.org/10.1186/1471-2148-13-166

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]