Rimini
| Rimini | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Italia | ||||
| Region | .svg){kind=small} Emilia-Romagna | ||||
| Provins | Rimini | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Ligger ved | Marecchia | ||||
| Innbyggernavn | riminesi | ||||
| Grunnlagt | 268 f.Kr. (Julian) | ||||
| Tilstøtende kommuner | Bellaria-Igea Marina, Coriano, Riccione, San Mauro Pascoli (FC), Santarcangelo di Romagna, Serravalle (RSM), Verucchio | ||||
| Postnummer | 47921–47924 | ||||
| Retningsnummer | 0541 | ||||
| Areal | 135,71 km²[1] | ||||
| Befolkning | 149 211[2] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 1 099,48 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 10 meter | ||||
| ISTAT-nummer | 099014 | ||||
 Rimini 44°03′34″N 12°34′06″Ø | |||||
Rimini er en italiensk by i regionen Emilia-Romagna. Byen ligger langs Adriaterhavet og danner sin egen provins med omkringliggende kommuner. Den gamle bydelen ligger mellom elvene Marecchia (”historisk Ariminus”) og Ausa (”Aprusa”). Sammen med nærliggende byer som Riccione danner byen en av de mest populære turiststedene langs Adriaterhavet. I utstrekning strekker kommunen seg opp til San Marino.
Transport
[rediger | rediger kilde]
Rimini har 5 jernbanestasjoner (Rimini, Rimini Fiera, Rimini Torre Pedrera, Rimini Viserba og Rimini Miramare). Jernbanelinjen Bologna-Bari går gjennom byen. Den andre jernbanelinjen går til Ravenna. Fram til 2. verdenskrig gikk det også en jernbanelinje til San Marino. Hovedstasjonen i Rimini har avganger til de fleste byene i Nord-Italia, til Roma og Puglia. Det er også togavganger til utlandet. Flyplassen heter Federico Fellini (eller Miramare) og betjener Rimini og San Marino. De senere årene har flere lavpris-selskaper etablert seg og Rimini har nå forbindelse med blant annet München, London og Roma, men det er først og fremst charterfly som betjener flyplassen. IATAkoden er RMI. Motorveien A14 passerer byen. Ellers går det hovedveier til San Marino og Ravenna. Byen har en trolleybusslinje som går fra sentrum til jernbanestasjonen og videre langs kysten. Om sommeren går det hurtigbåter til Venezia og Kroatia
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Den viktigste næringssektoren i Rimini er turisme. Byen har 15 km sandstrand som varierer med en bredde fra 40 m til 200 m. Dette har gjort at byen har rundt 1300 hoteller med over 50000 sengeplasser. Den første informasjonen om badeturister til Rimini stammer fra slutten av 1700-tallet. De første badeanstaltene kom på midten av 1800-tallet og byens første hotell ble åpnet i 1896, Villa Adriatica. Grand Hotell ble åpnet i 1908. Byen er kjent for sitt uteliv og har mange diskoteker, kaffer, barer, restauranter, kjøpesentre og butikker. Man finner også delfinarium, marina, teater, kinoer, messe og diverse fornøyelsesparker. Industri er av liten betydning.
Historie
[rediger | rediger kilde]Ariminum
[rediger | rediger kilde]De første bosetterne i området bodde på sletten mellom de nærmeste åsene og stranda for mer enn 800 000 år siden.[trenger referanse] I år 390 f. Kr ble området okkupert av Gallere, mens Romerne kom til området i år 295 f. Kr, men det var først i 286 f. Kr at Romerne etablerte en koloni her mellom de to elvene Ausa og Marecchia. Byen fikk raskt en viktig strategisk posisjon som en viktig veiknutepunkt for 3 romerske veier.
- Via Flaminia (220 f. Kr) som gikk til Roma
- Via Emilia (197 f. Kr) som gikk langs foten av Appenninene til Piacenza
- Via Popilia (132 f. Kr) gikk langs Adriaterhavskysten til byen Aquileia
Byen var involvert i den romerske borgerkrigen og var hele tiden trofast til det regjerende partiet og dets leder, først Marius og deretter Caesar. Caesar besøkte også byen etter at han krysset elva Rubicone (50 f. Kr) og holdt si legendariske appell i byens Forum. Etter ham kom også Augustus (9 f. Kr) som senere byens borgerer hedret ved å oppkalle byporten etter ham. Augustus lot bygge en bro over Marecchia. Broen ble senere ferdigstilt av Tiberius som ga broa sitt navn. I denne perioden ble flere prestisjebygninger bygd som Amfiteateret og San Stefano-kirken.
Kjente mennesker fra Rimini
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019.
- ^ https://demo.istat.it/?l=it.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Rimini – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Rimini – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) (en)
Rimini hos Wikivoyage
