Ilúvatar
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Eru Ilúvatar | |||
---|---|---|---|
Gud | |||
Rase | Guddommelig | ||
Andre navn | Den Ene, den Evige | ||
Originalt navn | Eru Ilúvatar | ||
Født | Lenge før Første tideverv | ||
Død | Aldri | ||
Introdusert | Silmarillion |
Eru Ilúvatar (Eru fra Quenya: Den Ene, Ilúvatar fra "Ilúvë" All og "Atar" – far) er i romanen Silmarillion av J.R.R. Tolkien den skapende Gud, som, det er beskrevet i Ainulindalë (den helliges musikk), ut fra tanken hans kommer Ainuene, som betyr de hellige. Han lærte dem de tre musikalske Themen, som senere Ea, verden, skulle komme av.
Det karakteristiske ved denne guden er at han aldri – ved unntak av ved Númenors fall – griper direkte inn i verdenen han har skapt, men han advarer visse Ainuer å formere seg på jorden.
På denne måten skaper Tolkien en slags syntese mellom mono- og polyteisme. For han låner valaene som går ned til Midgard skapelseskraft, uten å gjøre dem til guder.
Ilúvatar ble ytterst sjelden direkte tilbedt i Midgard, men på den sunkene øya Númenor fantes det et tilbedelsessted for ham.