Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Gokart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Go-kart»)
Go-kartkonkurranse ved KNA Klepp Motorsport (2010)

Go-kart eller Formel K,[1] også kalt karting, er en form for motorsport med et lite motorisert kjøretøy som kjøres på lukkede baner. Kjøretøyet har de fleste komponenter fra en ordinær bil, men mangler karosseri, hjuloppheng og alt som har med komfort og utrustning å gjøre. Man finner derimot motor, bremser, kraftoverføring, hjul, ramme og styring som alt er bygget for å by på fart.

Både ungdom og voksne kan konkurrere i gokart, og det konkurreres aktivt i alle aldre fra 8 år og opp. Det trengs kurs og gyldig lisens for å delta både i konkurranser og på trening, med unntak av utleiegokarter som har begrenset hastighet.

I løpet av det siste halve århundret det er kjørt gokart har det skjedd store endringer og samtlige komponenter på gokarten er forbedret gjennom årene. Motor, ramme, dekk og øvrige komponenter har blitt forfinet. Samtidig har baneanleggene blitt forbedret fra de første midlertidige baner på grus, til flotte anlegg med store tribuneanlegg. Det skjer med jevne mellomrom oppdateringer av klasseregler for å følge en jevn utstyrsutvikling, holde prisnivået nede og sikre konkurransedyktighet mellom utøvere.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Gokartkonkurranse i gatene av Øst-Berlin, DDR, i 1963

Amerikanske Art Ingels er generelt akseptert som gokartens far. Som en veteran innen hot rod (gamle, klassiske amerikanske biler med store, modifiserte motorer) og konstruktør av racerbiler ved Kurtis Kraft bygget han sin første gokart i Sør-California i 1956.[2] Disse små racerbilene ble øyeblikkelig populære. Gokart spredte seg til andre land, og har siden hatt mange tilhengere i Europa.[3]

Den første store gokart-fabrikanten var det amerikanske selskapet Go Kart Manufacturing Co. i 1958. I 1959 ble McCulloch Motors Corporation det første selskap som produserte egne motorer for gokart. Deres første motor var McCulloch MC-10 [4] som var en tilpasset totaktsmotor fra en motorsag.[5] Senere, på 1960-tallet, ble også motorsykkelmotorer tilpasset for gokart, før egne, dedikerte fabrikanter, særlig italienske IAME (grunnlagt 1968 i Bergamo),[6] begynte å framstille egne motorer for disse små bilene.

Klasser

[rediger | rediger kilde]
Rotax Max racingkart (2015)

Det er ulike klasser tilpasset alder, økonomi og ambisjoner. Internasjonalt finner man et stort antall klasser, gjerne spesielt tilpasset for hvert enkelt land. I USA er det for eksempel flere forbund med ulike klasseinndelinger. Det etterfølgende i denne artikkelen gjelder nasjonale klasser i Norge, hvorav flere egentlig er nær for kloner å regne av internasjonale klasser.[trenger referanse] Valg av klasse vil i praksis bli styrt av alder, økonomi og tilbudet på aktuelle gokarter. Selv om alder og ønsker kan peke i retning av en rask kart, vil det kanskje være smart å få noe erfaring i en mindre klasse først for å utvikle god kjøreteknikk. Svært mange med erfaring vil hevde dette. I gokartkjøring konkurrerer både gutter og jenter i samme klasse, og begge kjønn er ofte representert høyt oppe på resultatlistene. Kjøp av gokart blir styrt av hvilke klasser man har lov til å kjøre i forhold til alder. Det finnes også en del eldre gokarter laget for klasser som ikke lenger kjøres i løp, og det anbefales generelt ikke å kjøpe slike gokarter.[7]

I Norge kjøres det hovedsakelig med totaktsmotor. Alle gokartbakaksler er stive, liksom om man kjører med innkoplet differensialsperre hele tiden. Klassen KZ2 (125 cm³) har clutch og gir. En kort beskrivelse av klassene følger under.

Fra 6-13 år

[rediger | rediger kilde]
Moderne gokarter i KF-klassen (2006)

Fra 6 til 13-14-års alder brukes samme gokart og samme motor, men i klassene før man fyller 10 år må gokarten trimmes ned med annen forgasser og eksosanlegg. Innenfor hver klasse finnes det mange modeller å velge i. Maks tillatt akselavstand er 950 mm i Cadetti-klassene. Selv om det er tillatt med 1010 mm akselavstand i Mini-klassen, så brukes ofte de samme 950 mm-rammene også her. Cadetti og Mini (60 cm³) bruker samme motor, men cadetti har plombering i eksosstuss og annen forgasser. Har er det slureclutch og snorstart.

Treningscadetti
Treningscadetti er klassen for de yngste, og kan kjøres fra det året man fyller 6 år til og med året man fyller 7 år. Klassen får kun lov til å trene, men inviteres til løp som oppvisningsklasse. Her kjøres det med 60 cm³ motorer med snorstart og slureclutch. Motoren er turtallsbegrenset og har en effekt på 4 kW, og det kun tillatt med utvekslingen 11/92 slik at topphastighet begrenses til 55 km/t.
Cadetti
Cadetti er løpsklassen for de yngste, og kan kjøres fra det året man fyller 8 år. Det tekniske oppsettet er likt som for treningskadetti, bortsett fra at det er fri dreving slik at topphastigheten økes til 85 km/t. 100 kg minimumsvekt inkludert fører og personlig utstyr for å sikre likere konkurransevilkår. Det er ingen øvre aldersgrense, men førervekt opp til 35-40 kg anses som konkurransedyktig.
Mini
Mini kan kjøres fra det året man fyller 10 år. Her brukes det 60 cm³ motor med effekt på 8 kW, snorstart og slureclutch. Topphastighet beregnes til ca. 90 km/t. 115 kg minimumsvekt inkludert fører og personlig utstyr for å sikre likere konkurransevilkår. Det er ingen øvre aldersgrense, men førervekt opp til 60-65 kg anses som konkurransedyktig.

Fra 12 år

[rediger | rediger kilde]
Junior 125
Junior 125 er en nasjonal klasse som kan kjøres fra det året man fyller 12 år til det året man fyller 16. Gokartene har vannkjølt 125 cm³ motor med 16 kW effekt, elektrisk start og slureclutch, og topphastighet på 105 km/t. Det er vanlig å kjøre til man er 16 år. Minimumsvekten er 150 kg inkludert fører og personlig utstyr, og førervekt opp til 70 kg anses som konkurransedyktig.
OK Junior
OK-Junior (OK JR) er en videregående internasjonal 125 cm³-klasse som kan kjøres fra det året man fyller er 12 år til og med det året man fyller 15. Det brukes vannavkjølte 125 cm³ motorer med 20 kW effekt uten slureclutch. OK JR er en seedingklasse til den internasjonale KF1-klassen (for førere mellom 11 og 15 år). OK-Junior står for «Original Kart Junior», og erstatter den tidligere KF3-klassen. Andre tidligere navn på klassen er «Junior Intercontinental A» (JICA eller ICA-J) og deretter «KF-Junior». Minimumsvekt 140 kg inkludert fører og personlig utstyr.

Fra 15 år

[rediger | rediger kilde]
KZ2 racingkart (c. 2011)
X30, Rotax og Rotax DD2
X30, Rotax og Rotax DD2 kan kjøres fra man er 15 år. Alle de tre klassene er nasjonale, og konkurrerer noen ganger sammen med ulike former for handicap (vekter, giring) for å jevne ut de tekniske forskjellene. Det brukes vannkjølte 125 cm³-motorer med 21 kW effekt, elektrisk start, slureclutch og 110 km/t topphastighet. Disse motorene er driftssikre, og kan kjøres hele 50-60 timer før det trengs overhaling. En av forskjellene er at Rotax DD2 har 2 gir i stedet for 1. Girskifteren kan enten være rattgir eller sekvensiell girspake.
KZ2
KZ2-klassen kan kjøres fra det året en fyller 15 år, og er den raskeste 125 cm³-klassen i Norge per 2020, og den nest raskeste KZ-klassen i Europa etter KZ1. Vannkjølt motor med ytelse 34 kW, sekvensiell manuell girkasse med 3-6 gir, clutch og girspake eller rattgir. Clutchen brukes bare ved start og stopp, mens under kjøring girer man uten å bruke clutchen. I motsetning til OK/KF-klassene er det tillatt med forbrems, som gir mer effektiv bremsing. Dette er en krevende klasse som er i framgang i Norge. Klassen byttet navn fra Intercontinental C (ICC) i 2007. Grunnet mye støy er det noen steder begrenset når i året man kan kjøre utendørs.[8] Grunnet mye fart, g-krefter og vedlikehold er dette ikke en anbefalt nybegynnerklasse. Minimumsvekt 175 kg inkludert fører og personlig utstyr.

Andre klasser

[rediger | rediger kilde]
ROK
[bør utdypes] ROK er en nasjonal klasse man kan kjøre fra året man fyller 14 år.
Senior 125
[bør utdypes] Senior 125 er en nasjonal klasse man kan kjøre fra året man fyller 14 år.
OK
Original Karting er en seedingklasse til KF1 for førere 14 år og eldre. Motorene er luftkjølte totaktsmotorer som yter 25–27 kW. Tidligere navn på klassen er KF2 og Intercontinental A (ICA). Minimumsvekt 150 kg inkludert fører og personlig utstyr.
KF1
KF1-klassen (tidligere kalt Formula A) var den internasjonale toppklassen innen karting (men har de senere årene delvis blitt avløst av KZ1). Motorene er luftkjølte, yter 30 kW, og topphastighet kan komme opp i 140 km/t avhengig av bane. Førerne konkurrerer typisk først i nasjonale klasser før de konkurrerer i KF3 og KF2, hvor de må være blant de 34 beste for å bli kvalifiserte til KF1. Når man har komt til KF1 er det vanlig å konkurrere der noen år før man enten går videre til bilracing eller forblir profesjonelle kartracere i KF1 til man legger opp. Mange suksessfulle KF1-førere har gått videre til Formel 1. KF1 kjøres ikke i Norge per 2020.
KZ1
KZ1-klassen er den raskeste 125 cm³-klassen i Europa og verden, men kjøres ikke i Norge per 2020. Ytelse 34–37 kW, 3-6 gir og cluch. Svært krevende klasse. Tidligere kalt Formula C, deretter Super ICC og nå KZ1.
Superkart
Superkart er en spesiell type motorsport som skiller seg fra vanlig gokart ved at det kjøres racingbiler i gokartstørrelse på større racerbaner beregnet for motorsykkel- og bilrace. Superkarter kjører i svært høye hastigheter opp mot 250 km/t, og har gjerne aerodynamisk utstyr som vinge og karosseri. Mange klasser har 250 cm³ motor og for eksempel 46 kW ytelse, men det er også klasser for 125 cm³ og andre størrelser. Klassen er lite utbredt i Norge. Tidligere var det en nasjonal klasse for superkart kalt 250 Nasjonal, men denne er nå utgått. Klassen kjøres nå istedet etter CIK-regelverket for Superkart-klassen. I tillegg til førerlisens kreves det at sjåføren har førerkort på motorsykkel eller bil.
Elektrisk gokart
Elektriske gokarter er et ganske nytt fenomen, og kjøres i ulike nasjonale klasser i Europa og USA, samt på en del utleiegokarter. Det foregår utvikling av elektriske gokarter til konkurransebruk, og i 2018 gikk det internasjonale bilsportforbundet og den internasjonale olympiske komité sammen om å innføre elektrisk karting som den første motorsporten i Ungdoms-OL, med sikte på å ha det første mesterskapet under Sommer-OL 2024 i Paris.[9][10][11]

Utgåtte klasser

[rediger | rediger kilde]
Gokart med eldre Yamaha KT100J-motor (2006)
Micro
Micro var for aldersgruppen 9-13 år. Micro brukte samme motor som Mini, men med strupebrikke og annet eksosanlegg.
ICA Junior
ICA Junior var den minste av de internasjonale klassene. Aldersgrensen var fra 13 år.

Det ble brukt 100 cm³ motorer som gikk til 18-19 000 o/min.

Formula A
Formel A var en 100 cm³ klasse, reed- eller dreieventilmotor som yter over 22.3 kW. Motorene kan gå over 20,000 o/min. Etter 2 timers kjøring av disse motorene må de til overhaling for om lag 8 000 kr. Klassen ble kjørt internasjonalt med blant annet EM og VM.
Yamaha
Tidligere nasjonal klasse, kjøres ikke lengre. Dette er en eldre klasse, som benyttet 100 cm³ motorer. Særegent i klassen er mangel på slureclutch, som betydde at gokarten måtte dyttes i gang for å starte.[bør utdypes]

Gokarter som tidligere har vært godkjent (homologert) i Norge kan benyttes til trening, men ikke i konkurranser.

Lisenser

[rediger | rediger kilde]

Ulike regler gjelder for utleiegokarter og for privateide gokarter som man kjører løp og trening med.

Racing

[rediger | rediger kilde]

For å trene og konkurrere må man være medlem i klubb og ha førerlisens. For å ta førerlisens kreves det kurs. Førere under 18 år må i tillegg alltid ha med seg en ledsager som enten har egen førerlisens eller ledsagerlisens.[trenger referanse] Før man tar kurset er det mulig å kjøpe engangslisens hver gang man skal kjøre.

Enhver gokart som skal kjøres må ha vognlisens; dette gjelder også dersom man bare skal trene. Vognlisensen må fornyes hvert år.[12]

De ulike banene og klubbene har i tillegg egne årskort eller avgifter for tilgang til å trene.

Utleiegokart

[rediger | rediger kilde]

Det er også mulig å kjøre utleiegokart uten å være med i klubb eller ha førerlisens. I Norge er regelverket for dette regulert gjennom «forskrift om utleiegokart».[13] Forskriften angir følgende hastighetsgrupper:

Småbarnskarting
Kan kjøres fra fylt 3 år, og går i maksimalt 11 km/t.
Barnekarting
Kan kjøres fra fylt 8 år med redusert akselavstand og fra 10 år med normal akselavstand. Har maksimal hastighet på 25 km/t.
Karting
Kan kjøres fra fylt 15 år, og har maksimal hastighet på 50 km/t.

Det er ikke tillatt at karter fra ulike hastighetsgrupper kjører samtidig på banen. Et heat varer typisk 10 minutter.

Utstyr

[rediger | rediger kilde]

Gokart kan enten kjøpes ny eller brukt. Det anbefales ofte å snakke med noen som driver med gokart for å sikre at man kjøper noe som er egnet. En nybegynner-gokart kan gjerne koste mellom 8 000-15 000 kr.[14] Det er viktig at gokarten passer i en klasse man kan tenke seg å kjøre.

Kjøreutstyr som er påbudt inkluderer:

  • Gokarthjelm med visir. Må være CIK-FIA-godkjent, for eksempel Snell-merket gokarthjelm (K2005) eller Snell-merket bilhjelm (SA2005 eller SA2015). Vanlige bil- eller motorsykkelhjelmer er ikke uten videre godkjent.[15]
  • Kjørehansker som dekker over håndleddene.
  • Sko som dekker anklene.
  • Kjøredress. Til kjøring i løp må dressen være av godkjent type.[15]
  • Ribbeinsbeskyttere.

Noen kjører også med nakkebeskyttelse, men dette er ikke påbudt. Hver fører må ha med et brannslokningsapparat som oppbevares lett tilgjengelig på depotplass merket med førernavn, lisensnummer og kontroll-godkjenning (6 kg pulver eller 6 liter skum).

Mellom depot og startstreken er det vanlig å transportere gokarten på spesielle traller. Til og fra banen er det vanlig å transportere gokarten med enten henger eller varebil. Det er vanligvis ikke mulighet for å oppbevare gokarten på banen.

Selveide racing-gokarter krever gjerne en del skruing og vedlikehold. Hvor fort slitedeler må skiftes varierer også en del mellom klassene, og KZ-klassene er særlig kjent for høye vedlikeholdskostnader.[trenger referanse] I starten kan det derfor være et godt alternativ å prøve seg med utleie-gokarter for å se om sporten er noe man liker. Med utleie-gokarter trenger ikke føreren tenke på vedlikehold, og de er ofte mer robuste.

Kostnader

[rediger | rediger kilde]

Sammen med autoslalom og bilcross regnes gokart som en av de rimeligste bilsportene. Blant løpende kostnader kommer dekk, drivstoff, slitedeler og stevneavgifter. Ifølge en gammel artikkel hos KNA kan man kjøpe utstyr til de minste for rundt 10 000 kroner, og må regne med mellom 20 og 50 000 kroner i driftskostnader på en sesong.[16]

Bekledning

[rediger | rediger kilde]

Når man kjører gokart bør man kle seg etter forholdene. Hjelmen bør ha visir for å unngå øyeskader fra sand på banen, grus, insekter, og lignende. Ofte bruker man kjøredress. Ellers kan det være lurt å bruke klær man ikke er redd for, ettersom det kan sprute litt olje fra drivverket. Man ha en relativt tett dekkende bekledning av sikkerhetsårsaker for å unngå skrubbsår og lignende, og beskytte mot varm oljesprut, med mer. Svært tynn bekledning kan bli kjølig ettersom man kan kommer opp i høye hastigheter og får en vindavkjølingseffekt. Samtidig må man jobbe en del med kroppen og vil holde noe varme mens man kjører. Ved kjøring i regnvær kan det være lurt med regnklær, særlig hvis det regner mye. Man bør ikke bruke for løse klær fordi det kan være fare for at det hekter seg fast i drivverk, pedaler, og så videre. Dersom man har langt hår bør dette rulles opp av samme årsak.

Fysikk

[rediger | rediger kilde]

Gokartkjøring er fysisk krevende. Gokartene er uten servostyring, og avhengig av hvor fort man kjører kan de være tunge å ratte. Større rattdiameter kan hjelpe på dette. Man utsettes også for store g-krefter i svingene. Gokartene er uten demping, og førerne opplever en del vibrtasjoner fra motor, underlaget og drivverket, og vibrasjoner kan føre til skader i vev-, kar-, nerve- og muskelskjelettsystem (se Maskinverktøy#Vibrasjonsskader ). Vibrasjonsdemping i sete og ratt kan hjelpe mot dette. Gokartsjåfører opplever gjerne å bli sliten i fingrene, håndflatene, håndledd, nakke og skuldre.[17] Noe av dette kan minimeres med god teknikk og kjørestilling. Å ha knekk i albuen er et eksempel på en sittestilling som gir god demping, mens å sitte med strake albuer gir stor belastning på håndledd, albue og skulder.

Det er ikke uvanlig å oppleve bevegelsessyke når man kjører gokart,[18] særlig hvis man er ny eller det er lenge siden sist, og baner med hurtige svinger og høydeforandringer kan være mer utsatt.[trenger referanse]

Skader

[rediger | rediger kilde]

Ettersom racing innebærer høy fart kan det oppstår alvorlige skader ved uhell og ulykker.

Alle førere skal være med på en sikkerhetsbriefing hvor det blant annet opplyses om spesielle forhold ved banen man bør være obs på.[19] Det er viktig å bruke sikkerhetsutstyr som hjelm, kjøredress og hansker. Det er viktig å gi hverandre plass og unngå uvettig kjøring. Nærkontakt mellom bilene under kjøring er normalt ikke akseptert, og kan føre til reaksjoner.

Årsaker til skader kan være kollisjoner med andre førere, velt, påkjørsel, kollisjon med autovern, trær, med mer.

Noen vanlige skademekanismer er:[20]

De fleste gokarter er uten setebelte, og gir lite beskyttelse ved krasj. Rattet er ansvarlig for mange skader i mage og brystregionen. Årsaken til at man ikke bruker setebelte er at det kan være enda farligere ved krasj, særlig velting, ettersom man da blir fanget i gokarten. Det kan da være bedre at man blir kastet av gokarten, lignende som for en motorsykkel. Dersom en gokart har setebelte bør den også ha veltebur, og man bør da også ha nakkebeskyttelse ettersom setebeltet fører til at kroppen vil sitte mer fast mens hodet vil kastes mer rundt.

Sesongen

[rediger | rediger kilde]

Gokartsesongen i Norge varer fra rundt april til september.[trenger referanse] På utendørsbaner er man avhengig av at det ikke er snø, mens på innendørsbaner kan det kjøres hele året. Noen baner har støybegrensninger[21] som begrenser når på året man kan kjøre med 2-taktere.[8]

Gokart-klubber

[rediger | rediger kilde]

Rundt i hele Norge finnes det gokart-klubber som alle er velkommne til. Lokalklubbene må være medlem i Norges Bilsportforbund (NBF) for å få tillatelse til å drive med løp og trening, hvilket kan gjøres enten via Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) eller Norsk Motor Klubb (NMK). Tidligere hadde Norges Automobil-Forbund (NAF) også en avdeling for motorsport hvor man kunne drive med gokart, men har ikke dette lenger etter at NAF gikk ut fra bilsportforbundet i 2016[22] med virkning fra og med 2017.[23]

Klubbliste

[rediger | rediger kilde]
Oslo
  • (tom)
Viken
  • KNA Fredrikstad & Sarpsborg
  • NMK Gol
  • KNA Indre Østfold
  • NMK Kongsberg
  • NMK Modum & Sigdal
  • KNA Rudskogen Gokart
  • NMK Sarpsborg
  • NMK Trøgstad
  • KNA Varna
Vestfold og Telemark
  • NMK Andebu[24]
  • NMK Grenland
Agder
  • FMK Agder Motorsport
Rogaland
  • NMK Haugaland
  • KNA Klepp Motorsport
  • NMK Sandnes & Jæren
Vestland
  • NMK Bergen
Innlandet
  • NMK Midt-Gudbrandsdal
  • NMK Kongsvinger
  • KNA Solør Motorsport
  • NMK Sør Gudbrandsdal
  • KNA Vestoppland Karting
  • KNA Oppland
Møre og Romsdal
  • NMK Halsa
  • KNA Nordvest
  • NMK Sunnmøre
Trøndelag
  • NMK Frøya
  • NMK Melhus
  • KNA Midt-Norge
  • NMK Rennebu
  • NMK Steinkjer
  • NMK Trondhjem
Nordland
  • (tom)
Troms og Finnmark
  • NMK Bardu
  • NMK Tromsø

Norgesmesterskapet i gokart

[rediger | rediger kilde]
  • 2023: Varna
  • 2022: Varna
  • 2021: Bergen
  • 2020: Ikke arrangert pga. Covid
  • 2019: Andebu
  • 2018: Molde
  • 2017: Kongsberg

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Haugstulen, Bjørn. «Hva er Formel K». nmk-ngd.no. Besøkt 19. juli 2021. 
  2. ^ «50 years of karting 1956–2006 – CIK-FIA» (PDF), arkivert den 24. august 2009 hos Wayback Machine
  3. ^ Reinfrank, Burton (juni 2004): «How the kart was first introduced to Europe», Vintagekarts.com.
  4. ^ «The McCulloch Kart Engines». Macbobaust.com. 15. september 2002
  5. ^ «1959 – McCulloch's Entry into Kart Racing». Vintagekarts.com
  6. ^ «IAME». Arkivert fra originalen 29. januar 2016. Besøkt 1. februar 2016. 
  7. ^ «7 Ting du behøver for å begynne med gokart». Arkivert fra originalen 28. juli 2020. Besøkt 28. juli 2020. 
  8. ^ a b «Litt om Gokart». NMK Lister (på engelsk). Besøkt 26. juni 2023. 
  9. ^ «How electric karting could become the first Olympic motor sport · RaceFans». RaceFans (på engelsk). 17. juli 2018. Besøkt 8. juli 2021. 
  10. ^ «Massa targets karting in 2024 Olympics» (på engelsk). Besøkt 8. juli 2021. 
  11. ^ LALASPORT. «The electric kart aspires to be an Olympic sport in Paris 2024». Latest Sports News | Lalasport.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. juli 2021. Besøkt 8. juli 2021. 
  12. ^ Bilsportboka - Teknisk reglement Karting 2020 - § 710 Registrering av karter
  13. ^ Forskrift om utleiegokart - Lovdata
  14. ^ «Har du lyst til å begynne med go-kart? - NMK Bergen Go-kart». Arkivert fra originalen 28. juli 2020. Besøkt 28. juli 2020. 
  15. ^ a b § 713 Personlig sikkerhetsutstyr
  16. ^ Dette koster det å drive med bilsport - KNA
  17. ^ How to Reduce Soreness After Go Karting | Go-Karting Tips from a Pro
  18. ^ «Does Go-Karting Cause Motion Sickness? | GoKartLife» (på engelsk). Besøkt 19. juli 2021. 
  19. ^ Racers, Flow (18. februar 2020). «Karting Dangers: Is It A Safe Family Sport?». FLOW RACERS (på engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  20. ^ Eker, Hasan H.; Van Lieshout, Esther M.M.; Den Hartog, Dennis; Schipper, Inger B. (17. februar 2010). «Trauma Mechanisms and Injuries Associated with Go-Karting». The Open Orthopaedics Journal. 4: 107–110. ISSN 1874-3250. PMC 2847818 Åpent tilgjengelig. PMID 20361000. doi:10.2174/1874325001004020107. Besøkt 2. juli 2021. 
  21. ^ «Vi har Norges dyreste anlegg i en skau i Finsland, og så blir det ikke brukt !! | Gokartsport». gokartsport.no. Besøkt 29. juni 2023. 
  22. ^ «NAF trekker seg ut av Norges Bilsportforbund». Arkivert fra originalen 25. juli 2021. Besøkt 9. september 2020. 
  23. ^ NAF og norsk bilsport - Norsk bilsport
  24. ^ «nafgokartvestfold.no». nafgokartvestfold.no. Arkivert fra originalen 20. oktober 2020. Besøkt 1. september 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gokart&oldid=24342037»