Gregor IX
| Gregor IX Gregorius IX | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. århundre Anagni | ||
| Død | 22. aug. 1241[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bologna | ||
| Far | Tristeno Conti di Segni[3] | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Gravlagt | Peterskirken | ||
| Dåpsnavn | Ugolino de Conti di Segni | ||
| Valgt | 1227 | ||
| Innsatt | 1227 | ||
| Saligkåret | Ikke saligkåret | ||
| Helligkåret | Ikke helligkåret | ||
| Festdag | Ingen | ||
| Forgjenger | Honorius III | ||
| Etterfølger | Celestine IV | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Pave Gregor IX (født ca. 1170 i Anagni, død 22. august 1241 i Roma), fødenavn var Ugolino di Conti di Segni, var pave fra 1227 til 1241.
Han var nevø av tidligere pave Innocens III. (1198–1216), og videreførte hans politikk med hensyn til pavens uavhengighet. Gregor IX var kjent for sine diplomatiske evner, og politiske forståelse.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Kirkelig karriere
[rediger | rediger kilde]Han nedstammet likesom Innocens III adelsslekten Conti. I 1198 ble han kapellan i kurien. I 1206 kardinalbiskop av Ostia og dermed dekan for kardinalskollegiet. Som kardinal var han i pave Honorius III innerste krets og samarbeidet med ham overfor keiser Fredrik II av det tysk-romerske rike. Dessuten var han 1207–1209 legat i Tyskland.
Pave
[rediger | rediger kilde]Den 19. mars 1227 ble han valgt til pave.
Han startet sitt pontifikat med å suspendere keiseren for å ha utsatt det lovede sjette korstog. Etter hvert ble keiseren utestengt fra kirkens sakramenter og truet med avsettelse, og som konflikten tiltok, ble keiser Fredrik fratatt sin kontroll over kirken på Sicilia, sin føydale forpliktelse og forbindelse til paven, og dermed sin rett til å regne Sicilia som sitt område.
Frederik seilte fra Brindisi i juni 1228, men paven så ikke på dette som at keiseren overholdt sitt korstogsløfte, men som en provokasjon. Som ekskommunisert kunne ikke keiseren lede et korstog, og ble dermed ekskommunisert for andre gang. Frederik ankom det hellige land, men tempelridderordenen og andre nølte med å tilby støtte til en som nå var dobbelt bannlyst. Imidlertid var korstogshæren en liten armé i seg selv, så keiser Fredrik fremforhandlet en avtale med sultan Al-Kamil, underskrevet i februar 1229, der Jerusalem, Nasaret, Bethlehem og en liten kyststripe ble tilbakeført til kongeriket Jerusalem.[4]
I 1233 overlot Gregor den pavelige inkvisisjonen til dominikanerordenen. Året ga han Vilhelm Arnaud og to andre i oppdrag å nedkjempe albigenserne i Languedoc (dvs. bispedømmene Toulouse, Albi, Carcassonne og Agen)[5] som del av albigenserkorstoget.
Det var strid under hele pave Gregor IXs pontifikat, og den endte ikke før hans død 22. august 1241. Først en senere pave Innocens IV (1243–54) som kalte til korstog i 1245 fikk avsluttet den stadige trusselen fra Hohenstaufen-fyrstene.
Gregor IX, som var en bemerkelsesverdig dyktig jurist, skal ha skrevet Nova Compilatio decretalium, som ble utstedt i flere kopier i 1234. (det ble trykket i Mainz i 1473). Denne Nye samlingen av dekreter var sluttpunktet på en lang prosess med å systematisere pavestolens uttalelser siden tidlig middelalder. Dette danner fortsatt grunnlaget for pavens jurisdiksjon.[trenger referanse]
Gregor IX kanoniserte Elisabeth av Ungarn og Antonius fra Padova; samt de to store tiggerordensgrunnleggerne den hellige Dominikus og Frans av Assisi. Sistnevnte hadde han lenge hatt et personlig vennskap med.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ BeWeb, BeWeB person-ID 14, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ webdept.fiu.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ N. Kamp: Federico II di Svevia, imperatore, re di Sicilia e di Gerusalemme, re dei Romani. Dizionario Biografico degli Italiani
- ^ «Vilhelm Arnaud»
Kilder
[rediger | rediger kilde]- David Abulafia, Frederick II: a Medieval Emperor 1988
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
